Kommentar av Maria Lisiecka om toll og fordeling av kostnader:
Maria M. Lisiecka, jurist i NHO Logistikk og Transport, skriver i denne artikkelen om viktigheten av å holde tungen rett i munnen når man skal fordele ansvar for tollkostnader.
Fotos: Istockphoto og NHOLT. Montasje: Logistikk Inside.
Skaper de nye tollsatsene hodebry?
Denne artikkelen tar for seg det rettslige utgangspunktet for vurdering av hvem som skal bære risiko og kostnadene for nye tolltariffer i kontraktsforhold.
Om artikkelen
Maria Lisiecka er advokat i NHO Logistikk og Transport og orienterer om det rettslige utgangspunktet for vurdering av hvem som skal bære risiko og kostnadene for nye tolltariffer i kontraktsforhold, men understreker at det som regel alltid foreligger forhandlingsmuligheter utenom det juridiske handlingsrommet.
Eksportavgifter adresseres ikke, men Lisiecka minner om at disse kan innføres på enkelte kritiske varer som mottiltak for innførte tolltariffer på import.
For allerede inngåtte kontrakter er det alltid kontraktens ordlyd som er utgangspunktet for å kunne vurdere handlingsrommet sitt. Man må først se om det foreligger en regulering eller ordlyd vedrørende økning av kostnader som følge av nye tolltariffer og/eller tolltariffer generelt. Deretter må en se om det foreligger andre revideringsmekanismer som kan komme til anvendelse.
Force Majeure kan være vanskelig å påberope, og det må vurderes konkret ut i fra den aktuelle ordlyd i hver enkel kontrakt. I så fall vil "Hardship"-klausuler være mer aktuelle å anføre, dette vil også avhenge av den aktuelle ordlyd i kontrakten. Hardship-klausuler kan gi grunnlag for prisjustering eller i de mest dramatiske tilfellene rett til kansellering.
I de tilfellene kontrakten er taus, og det ikke foreligger andre revideringsmekanismer, må en tolke kontrakten for å komme frem til hvem som bærer risikoen. Det vil foreligge mange momenter som inngår i en slik vurdering. Prisstrukturen i kontrakten vil være et viktig tolkningsmoment. Eksempelvis hvis produktet eller tjenesten skal kjøpes til "regning" vil det være nærmest å tolke at kjøper skal stå for merkostnaden vedrørende nye tolltariffer.
Dersom det foreligger en fastprisavtale vil risikoen for økte tolltariffer ligge på leverandøren.
Imellom disse ytterpunktene finnes det mange hybridmodeller som tar sikte på å fordele risikoen mellom partene, og følgelig vil man mulig komme til et tolkningsresultat der de økte kostnadene må fordeles mellom kontraktspartene.
Dersom kjøper og selger av varer har benyttet seg av Incoterms vil disse som regel angi risikofordelingen for toll. De fleste Incotermsversjonene legger opp til at selger skal levere varene til kjøper uten å være ansvarlig for betaling av toll. Som alltid foreligger det unntak, og noen Incotermsversjoner legger til grunn at selger bærer risiko samt ansvar for å fortolle varene.
Dersom kontrakten inneholder alminnelige prisjusteringer, eksempelvis knyttet til en indeks, kan slike indekser også ta høyde for toll og avgift.
Ved inngåelse av nye kontrakter bør toll-spørsmål reguleres presist. Videre bør partene i langsiktige kontrakter innføre mekanismer som kan justere kontrakten underveis dersom det oppstår forhold som i urimelig grad forskyver risikofordelingen partene opprinnelig hadde avtalt. Fastprisavtaler er et eksempel på dette, der økningen i toll eller andre forutsetninger reguleres direkte i kontraktens prissettingsbestemmelser.
Kontakt gjerne våre advokater dersom du har spørsmål eller ønsker en gjennomgang av kontrakten din.
