Myndighetene har fått nok av vogntog som legger igjen en stripe av smeltevann og fiskeavfall på norske veier. Etter flere år med dialog, bransjemøter og kontroller som ikke har gitt synlig resultat, legger Statens vegvesen nå fram et forslag om overtredelsesgebyr både til sjåfør og transportforetak når det kjøres med avrenning. Tidligere reaksjoner har rett og slett ikke gitt nok effekt, slår etatens høringsnotat fast.
Statens vegvesen omtaler avrenning som et vedvarende og stort problem. Det handler ikke bare om lukt og ubehag – væsken kan være iblandet blod, fiskeslam og rester fra lasten. I kaldt vær kan avrenningen fryse til is og falle av i fart, eller legge seg bak på vogntoget og dekke lysene. Alt dette anses som trafikkfarlig, og etaten peker på at det går ut over sikkerheten for andre trafikanter.
Fisketransporter står for mesteparten av sakene, men problemet omfatter også andre typer last der væske renner ut underveis. Tallene Statens vegvesen legger fram, viser en utfordring i stort format: I en landsomfattende kontroll i 2022 fikk 109 vogntog bruksforbud for avrenning, og noen av disse ble stanset flere ganger på samme tur. I 2023 ble 13 av 16 vogntog gitt bruksforbud i én enkelt kontroll ved et fiskeslakteri. Totalt deles det ut rundt tusen bruksforbud i året som følge av denne typen lekkasje.
Insentiv til endring
I høringsnotatet slås det fast at tekniske løsninger allerede finnes. Tette kasser og alternative emballasjemetoder trekkes fram som praktiske tiltak som kan hindre avrenning. Dokumentet viser til uttalelser om at kostnadsøkningen ved slike løsninger er begrenset, og at enkelte aktører som har tatt det i bruk, har gitt erfaringer som peker i riktig retning. Likevel beskriver Statens vegvesen at næringen som helhet har pekt på økonomi og avfallsmengde som barrierer, og at omstillingen går for sakte.
Transportørene står i en særstilling i denne prosessen. De er mellomleddet som må kjøre varene slik de pakkes, samtidig som det er vareeier – altså produsenten – som bestemmer emballeringen. Men Statens vegvesen understreker at transportforetakene uansett har et selvstendig ansvar, og sjåføren kan ikke legge ut på veien med last som skaper trafikkfare. Derfor foreslås det gebyr både til foretak og sjåfør. Produsenten kan ikke sanksjoneres direkte etter gjeldende regelverk, men transportørene må ifølge Statens vegvesen stille krav til vareeier der dagens emballering ikke hindrer avrenning. Hensikten med gebyrordningen er å styrke transportørenes motivasjon til å sette økt trykk på de som bestiller transporten.
Gebyr på stedet
Kjernen i forslaget er at Statens vegvesen får hjemmel til å ilegge gebyr direkte i kontrollsituasjonen. Sjåføren kan ilegges 5.000 kroner, mens foretaket kan få 20.000 kroner. Dette skal komme i tillegg til bruksforbud fram til avrenningen har stanset. Vegvesenet beskriver dette som en mer effektiv og preventiv reaksjon enn dagens praksis, hvor bruksforbud alene ikke har vært nok. Det trekkes også fram at avrenning er enkelt å konstatere i kontrollsituasjon, og at dette gjør overtredelsesgebyr egnet som administrativ sanksjon. Ved gjentatte eller svært alvorlige tilfeller er anmeldelse fortsatt aktuelt.
Høringen inneholder også en presisering i bruksforskriften, der ordlyden endres slik at det blir helt tydelig at last ikke skal renne av kjøretøyet. Målet er raskere og mer enhetlig håndheving i de mange tilfellene hvor avrenning oppstår, samtidig som de alvorligste sakene fortsatt kan følges opp strafferettslig.
Høringsfristen er satt til 27. februar 2026. Statens vegvesen ber særlig om innspill til behovet for og størrelsen på gebyrsatsene, og åpner med det for at transportnæringen kan påvirke den endelige utformingen før regelverket fastsettes.
Du finner høringsnotatet fra Statens vegvesen her.
