Da Donald Trump trappet opp handelskrigen i 2025, var budskapet klart: Utenlandske selskaper skulle betale prisen for å få tilgang til det amerikanske markedet.
Nå tyder stadig mer på at regningen i stor grad havnet et helt annet sted.
Nye analyser fra kredittforsikringsselskapet Coface viser at amerikanske selskaper selv har absorbert store deler av tollkostnadene gjennom lavere marginer, økte innsatskostnader og svakere lønnsomhet. Samtidig har USAs høyesterett underkjent deler av tollregimet, og amerikanske myndigheter er nå i gang med å tilbakebetale milliardbeløp til importører.
Marginene presses
Ifølge Coface har amerikanske importpriser steget langt mindre enn mange fryktet etter tolløkningene. Det betyr i praksis at utenlandske eksportører i begrenset grad har kuttet prisene sine for å holde på markedsandeler i USA. I stedet er kostnadene blitt værende hos amerikanske selskaper.
I flere industrisektorer har innsatskostnadene steget kraftig. Metallindustrien har opplevd kostnadsvekst på rundt 20 prosent, mens både bilindustrien, elektronikkbransjen og maskinindustrien har fått merkbart høyere utgifter til innsatsvarer. Samtidig viser analysen at bruttofortjenesten stagnerer eller faller i mange av de samme næringene.
Konkursnivået i USA ligger nå rundt 15 prosent over snittet fra 2019, til tross for fortsatt økonomisk vekst.
Vietnam vokser fram
Handelskrigen har samtidig bidratt til å tegne om det kartet for global logistikk. Mens amerikanske myndigheter forsøkte å redusere avhengigheten av Kina, har mange selskaper i stedet flyttet varestrømmene via nye koblingsland i Asia. Vietnam peker seg særlig ut - en trend som har vært tydelig gjennom flere år som følge av at mange vareeiere har valgt en "Kina+1"-strategi.
Landets andel av amerikansk import er mer enn doblet siden 2017, og i 2025 økte amerikansk import fra Vietnam med 42 prosent i verdi, ifølge Coface. Utviklingen illustrerer hvordan globale forsyningskjeder raskt tilpasser seg nye tollbarrierer og handelsbetingelser.
Resultatet er at vareflyten i stor grad fortsetter, men via nye ruter, nye produksjonsmiljøer og nye logistikk-knutepunkter.
Nå kommer refusjonene
Situasjonen tok en ny vending tidligere i år da USAs høyesterett underkjente tollsatser innført under kriselovgivningen International Emergency Economic Powers Act.
Avgjørelsen åpnet for massive tilbakebetalinger til amerikanske importører.
Ifølge Reuters har amerikanske tollmyndigheter startet refusjonsprosessen, og milliardbeløp er nå på vei tilbake til selskaper som tidligere betalte de omstridte tollsatsene. Samtidig advarer flere aktører om at prosessen kan bli både komplisert og langvarig.
Det er fortsatt uklart hvor store summer som til slutt må tilbakebetales, men Coface anslår at opptil 166 milliarder dollar kan omfattes av ordningen.
Ny usikkerhet
Tilbakebetalingene skaper samtidig nye spørsmål i amerikansk næringsliv. For hvem skal egentlig sitte igjen med pengene?
Mange selskaper har allerede sendt deler av kostnadsøkningene videre til kunder, distributører og forbrukere. Nå vokser det fram en ny diskusjon om hvorvidt tollrefusjonene bør tilfalle selskapene selv eller kundene som til slutt tok regningen.
Samtidig lever store deler av tollregimet videre gjennom andre lovhjemler, og Trump-administrasjonen har allerede varslet nye grep for å holde tollnivået oppe.
Dermed ser handelskrigen langt fra ut til å være over. Men ett forhold blir stadig tydeligere: Det var ikke utenlandske eksportører som fikk den største smellen først. Stikk i strid med Trumps lovnader.
