Rema følger rivalene – arbeidsgiverne må legge ut for Nav

Natt til lørdag ble NHO Service og Handel, Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet enige om en ny Grossistavtale. Dermed ble den varslede streiken blant hundrevis av ansatte i lager, grossistvirksomhet og varedistribusjon avverget.

Avtalen omfatter tariffbundne NHO-bedrifter, blant dem Rema Distribusjon og Kolly.

Følger Virke-sporet

Flere av de største aktørene i dagligvarelogistikken er fordelt mellom to tariffområder. Asko, som er NorgesGruppens grossistledd, og Coop omfattes av Grossistoverenskomsten med Virke. Den ble ferdigmeklet i juni.

Den nye NHO-avtalen følger i grove trekk samme oppskrift. Begge gir et generelt tillegg på 6,50 kroner per time og øker matpengesatsen til 114 kroner.

På NHO-avtalen løftes minstelønnen gjennom flere reguleringer til 279,29 kroner per time fra 1. juni. Virke-satsen er 280,72 kroner fra 1. april. Den sentrale minstesatsen ligger dermed 1,43 kroner høyere hos blant andre Asko og Coop. Faktisk lønn kan være høyere gjennom lokale avtaler.

En ny oppgave for arbeidsgiverne

Den prinsipielt viktigste endringen er forskuttering av syke-, pleie- og foreldrepenger. Spørsmålet har dominert en rekke tariffoppgjør i 2026 og blir nå også en obligatorisk ordning på begge grossistområdene.

Arbeidsgiveren skal utbetale ytelsen til den ansatte og deretter kreve refusjon fra Nav. Staten beholder ansvaret for å avgjøre om vilkårene for ytelsen er oppfylt, mens bedriften må håndtere utbetalingen, refusjonskravet og likviditetsbelastningen uten særskilt kompensasjon.

For arbeidstakeren reduserer ordningen risikoen for å bli stående uten inntekt mens saken behandles av Nav.

På begge grossistavtalene er forskutteringen begrenset til fire måneder per kalenderår, inkludert arbeidsgiverperioden, og gjelder ansatte med minst seks måneders sammenhengende ansettelse.

Plikten gjelder bare ytelser som gir rett til refusjon fra Nav. Den faller blant annet bort dersom Nav avslår søknaden eller arbeidstakeren ikke gir nødvendige opplysninger og medvirker til refusjonsarbeidet.

Dersom en feilutbetaling allerede har skjedd, kan arbeidsgiveren ha et tilbakebetalingskrav mot arbeidstakeren. Om virksomheten faktisk får pengene tilbake, vil blant annet avhenge av årsaken til feilutbetalingen og det rettslige grunnlaget for tilbakekreving. Ordningen fjerner derfor ikke all tapsrisiko.

Blir gradvis en ny standard

For store arbeidsgivere, som de nevnte grossistene, vil likviditets- og administrasjonsbelastningen være lettere å håndtere enn for små bedrifter. Mange store virksomheter har dessuten innarbeidet forskutteringsordninger.

Den større endringen er at ordningen i løpet av årets tariffoppgjør er blitt innført i stadig flere bransjer. Det som tidligere ofte var en frivillig bedriftsordning, er dermed i ferd med å bli en tariffestet standard i norsk næringsliv.

Arbeidsgiverorganisasjonene har omtalt dette som at bedriftene må fungere som «bank for staten». Sterke ord, som nyanseres noe utenfor forhandlingslokalet — men det er likevel noe hold i påstanden. Nav refunderer ytelsen når vilkårene er oppfylt, men virksomhetene må finansiere ventetiden og utføre mer av administrasjonen.

For bedrifter med svak likviditet, lite administrativ kapasitet eller høyt sykefravær kan dette få langt større betydning enn for dagligvaregigantene. I en medlemsundersøkelse fra NHO Service og Handel svarte fire av ti småbedrifter at fire måneders forskuttering kunne være så belastende at virksomhetens eksistens ble satt i spill. Dette er bedriftenes egen vurdering i en interesseorganisasjons medlemsundersøkelse, ikke et anslag over hvor mange som faktisk vil bli nedlagt.

Ordningene på de to grossistområdene innføres i løpet av 2027. For det langsiktige konkurransebildet er hovedpoenget at Rema-, Asko- og Coop-siden nå får den samme grunnleggende arbeidsgiverplikten.

NHO-resultatet har vedtakelsesfrist 29. september.

Asko-streik avverget etter maratonmekling:

Grossistansatte får lønnsløft og bedre overtidsbetaling