Rhinen er en viktig transportåre gjennom Europa, men tørke gjør at fremkommeligheten visse steder lammer elvetransporten.Arkivfoto: Wilhelm Joys Andersen / Flickr.
Pusterommet på Rhinen er allerede i ferd med å forsvinne
Måleren ved Kaub lå på 67 centimeter midt på dagen 1. september. Innen lørdag venter tyske myndigheter at den er nede rundt 40. Lavvannstilleggene gjelder inntil videre, og normal lastekapasitet er fortsatt langt unna.
Rhinen er transportåren mellom Rotterdam, Europas største havn, og industriområdene i Sør-Tyskland, Alsace og Sveits, og Kaub er det punktet alt lastet gods sørover må forbi.
Kaub ligger ved en grunn og smal flaskehals på Rhinen, mellom Mainz og Koblenz.
Måleren brukes som referanse for hvor tungt lekterne kan lastes.
Målerverdien er ikke det samme som elvens faktiske dybde.
Seks centimeter var en verdi på måleren ved Kaub, ikke den faktiske vanndybden. Nullpunktet ligger ikke på elvebunnen. Ut fra de offisielle referanseverdiene tilsvarte målingen grovt regnet rundt 1,2 meters dybde i den grunneste delen av farleden. Dybden varierte ellers i elveløpet, men ved flaskehalsen var den så lav at mange lektere måtte redusere lasten kraftig eller la være å passere.
Elvetransport har ingen naturlig parallell i Norge, men på kontinentet er den selve ryggraden i frakt av tungt gods. For eksempel trengs det 60 lastebiler á 25 tonn nyttelast for å erstatte én lekter med 1500 tonns kapasitet. Disse lastebilene skal dessuten ut på veier som allerede mangler kapasitet. For tungt gods og bulk er lektere ofte også eneste reelle transportmåte.
Bedre, men fortsatt ikke "bra"
Logistikk Inside fulgte i august hvordan tørken først kuttet lastekapasiteten på Rhinen og Donau, før godset møtte kapasitetsmangel og lange bestillingstider på vei og jernbane. Siden bunnpunktet har situasjonen bedret seg, men den er langt fra normalisert.
Ved Kaub, den grunne flaskehalsen mellom Mainz og Koblenz, falt måleren til seks centimeter 14. august. Det er det laveste i en måleserie som går tilbake til 1880, og under den forrige rekorden på 25 centimeter fra oktober 2018. Verdien er en målerhøyde over et lokalt nullpunkt, ikke elvens faktiske dybde. Den brukes likevel til å beregne hvor dypt lekterne kan ligge, og dermed hvor mye de kan laste.
GIW - Gleichwertiger Wasserstand – en standardisert lavvannsreferanse er satt til 77 centimeter ved Kaub. Ved dette nivået er den definerte dybden i farleden 1,90 meter, men også da må mange lektere redusere lasten. For et 135 meter langt containerfartøy er lastekapasiteten omtrent halvert allerede ved 135 centimeter og nede i rundt en firedel ved 75 centimeter.
Regn løftet måleren til 70 centimeter tidlig 1. september. Midt på dagen var den falt til 67. Vanlige lektere ble da anslått å kunne ta rundt 700–800 tonn. Et elvefartøy tar normalt nærmere 2000 tonn, mot opptil 1500 for et godstog.
Tilleggene blir stående
Den føderale vannvei- og skipsfartsforvaltningen WSV venter rundt 40 centimeter innen 5. september. Rederiet Hapag-Lloyd tar ved 61–70 centimeter et lavvannstillegg på 400 euro for en 20-fotscontainer og 480 euro for en 40-fotscontainer. Ved 41–50 centimeter stiger tilleggene til henholdsvis 775 og 930 euro. Men selv ikke når man legger ekstra penger på bordet er det garantert at godset kommer frem. Rederiet kan nemlig ikke garantere transport forbi Kaub dersom måleren faller under 80 centimeter.
Sårbar energiforsyning
Jonathan Steenberg, økonom i Coface.Foto: Coface
Rhinen og Donau står til sammen for 72 prosent av godstransporten på Europas indre vannveier, ifølge kredittforsikringsselskapet Coface. I begynnelsen av august kunne enkelte lektere på Rhinen bare frakte rundt 20 prosent av normal last, mens operatører på deler av Donau har måttet kutte lastekapasiteten med opptil 40 prosent. Hva den økonomiske konsekvensen vil bli, er usikkert. Under lavvannet i 2018 ble veksten i tysk BNP redusert med mellom 0,3 og 0,4 prosentpoeng.
Lavvannet rammer også kraftproduksjonen i Sentral- og Sør-Europa. Donau brukes blant annet til kjøling av kjernekraftverkene Paks i Ungarn og Cernavodă i Romania, som står for om lag 40 prosent av ungarsk og 20,5 prosent av rumensk elektrisitetsproduksjon. Begge har fått driften påvirket, og myndighetene i begge land har innført midlertidige tiltak for å kutte strømforbruket hos enkelte store industribedrifter.
– Utfordringen handler ikke lenger bare om å håndtere enkeltstående hendelser når de oppstår. Bedrifter må også vurdere hvordan økt klimarisiko kan påvirke leverandører, transportkorridorer og kritisk infrastruktur over tid, sier Jonathan Steenberg, økonom i Coface.
