Et helt Oslo-år på 31 timer

Shanghai satte verdensrekord 1. august da havnen håndterte 203.881 TEU på ett døgn, ifølge havneoperatøren SIPG.

Dette var første gang noen nådde milepælen 200.000 TEU innen ett døgn.

En 40-fotscontainer teller som to TEU, så dette er ikke antallet fysiske containere. Det er likevel samme måleenhet som Oslo Havn bruker for sitt årsvolum.

Oslo Havn, Norges klart største containerhavn, håndterte 262.530 TEU i hele 2025. Shanghai flyttet dermed et helt Oslo-år på knapt 31 timer.

I fjor håndterte Shanghai over 55 millioner TEU, rundt 210 ganger Oslo-volumet.

Rekorddøgnet kom mens havnen tok igjen et etterslep etter tyfonen Bavi.

Det er blant annet denne tyfonen, og de to påfølgende – Dolphin og Saudel – som har bidratt til de store driftsforstyrrelsene ved verdens største containerhavn de siste ukene. Tre væravbrudd på under sju uker sendte skip ut av posisjon og skapte nye opphopninger før de gamle var ryddet.

Drewry meldte 27. august at gjennomsnittlig ventetid på kaiplass i Shanghai hadde økt fra 35 til 96 timer på én uke. Men estimatene varierer. Hapag-Lloyd oppga samtidig mellom fem og elleve dagers ventetid ved dyphavskaien Yangshan, avhengig av skipets størrelse og tjeneste.

Derfor varer køen lenger enn stansen

Containerhavner drives etter stramme tidsvinduer. Kaiplass, kraner, mannskap og containerlager er planlagt ut fra når hvert skip skal komme.

Når en havn stenger ned, søker skipene ly. Når den åpner, vender mange skip tilbake samtidig. Fartøy som skulle ha kommet med flere dagers mellomrom, konkurrerer plutselig om de samme begrensede kaiplassene. Et forsinket skip kan også ha mistet sitt opprinnelige tidsvindu.

Så skal køen arbeides ned, og det tar lengre tid jo travlere havnen er. Drewry anslår at en terminal med 90 prosent kaiutnyttelse bruker rundt en uke på å hente inn ett døgns driftsstans. Ved 75 prosent utnyttelse tar det omtrent to dager. Høy kaiutnyttelse holder kostnadene nede, men gir mindre buffer når driften stanser.

Trenden internasjonalt er ifølge Drewry at det blir stadig vanskeligere å ta igjen køene - og viser til at det ved ni av verdens største containerhavner har kapasiteten økt 21 prosent siden 2019, mens volumene har økt 28 prosent.

Skala er med andre ord ikke det samme som slingringsmonn. Tvert imot.

Feederen avgjør for Norge

De norske volumene er for små til regelmessige anløp med de største Asia-skipene. Derfor går det meste av containerlasten via en europeisk knutepunkthavn og videre med et mindre feederskip.

Kommer linjeskipet for sent, men rekker feederen, vokser ikke forsinkelsen ytterligere. Ryker forbindelsen, må imidlertid containeren vente til neste avgang. Det kan bety flere ekstra dager - eller opptil en uke - for norske vareeiere.

For disse er derfor ikke gjennomsnittskøen i Shanghai det viktigste. Det avgjørende for vareeieren er hvilket skip lasten står på, om anløpet gjennomføres og om containeren faktisk rekker forbindelsen videre.