Kommentar
- Glenn Lund er redaktør i Logistikk Inside. Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens egen regning.
Det burde være elementært, ikke minst for en amerikansk president med en stor stab: Man må vite hvilke fullmakter man faktisk har får man snur opp ned på verdenshandelen.
Men slik var det ikke. Og mange er heller ikke spesielt overrasket - for innvendingene var klare allerede fra dag én.
IEEPA
International Emergency Economic Powers Act (IEEPA) fra 1977.
Formål: Gir presidenten vide fullmakter til å regulere økonomiske transaksjoner under en erklært «nasjonal nødsituasjon».
Opprinnelig bruk: Tradisjonelt brukt til å fryse utenlandske verdier, innføre sanksjoner mot terrorfinansiering eller blokkere handel med fiendtlige regimer (f.eks. Iran eller Russland). Hadde inntil 2025 ikke vært brukt til å innføre brede, generelle tollsatser.
Høyesteretts dom: USAs høyesterett slo 20. februar 2026 fast at loven ikke gir presidenten hjemmel til å innføre generelle tollsatser for å styre handelspolitikk.
Konsekvens: Trump-administrasjonens bruk av IEEPA til toll ble erklært grunnlovsstridig, noe som utløste krav om refusjon av mellom 130-180 milliarder dollar (estimatene varierer).
I saken som ble avgjort fredag, slo Høyesterett ettertrykkelig fast at Trump tok seg friheter han juridisk sett ikke hadde dekning for. Ved å bruke nødrettsloven IEEPA (se faktaboks) til å innføre generelle tollsatser, tråkket han over grensen mellom presidentmakt og Kongressens ansvarsområde. Toll er i praksis en skatt, og retten slo fast at IEEPA aldri ga presidenten en blankofullmakt til å omgå Kongressen.
Nederlaget kom heller ikke ut av det blå: To lavere rettsinstanser hadde kommet til samme konklusjon. Nå foreligger en endelig avgjørelse.
Ydmykelsen er tydelig – særlig fordi tollpolitikken har vært Trumps viktigste enkeltprosjekt.
Det som ble solgt inn som et kraftfullt verktøy for å beskytte amerikanske interesser, ble av flertallet i retten avvist som et grunnlovsstridig maktgrep.
Refusjon? Lettere sagt enn gjort
For næringslivet starter nå et juridisk og økonomisk etterspill av den langdryge sorten. Siden februar 2025 har Trump-administrasjonen krevd inn store summer. Anslagene på hvor mye som er dratt inn i toller som nå er kjent ulovlige varierer - fra ca. 130 milliarder dollar til 180 milliarder dollar. Spørsmålet importørene stiller seg er åpenbart: Hvor er pengene våre – og når får vi dem tilbake?
Selv om dommen er klar, er veien til refusjon brolagt med byråkratiske miner. Det er talende at en av dommerne i mindretall (avstemningen landet på 6-3) pekte på at dommen kunne skape et praktisk «rot» nettopp fordi retten ikke ga tydelige føringer for tilbakebetaling.
Trump har allerede varslet at han vil kjempe om refusjonene i årevis. Samtidig melder amerikanske medier at over tusen importører – fra små familiebedrifter til børsnoterte giganter – forbereder krav. Men Høyesterett sa ingenting om refusjonsprosessen. Den må håndteres i lavere domstoler og av tollmyndighetene.
Juridisk er det enkelt: Det er amerikanske vareimportører som har betalt tollene, og som står først i køen for en eventuell refusjon.
Økonomisk er imidlertid bildet mer komplisert. Tollregningen er ofte veltet videre – helt eller delvis – på:
- amerikanske forbrukere, via høyere priser
- eksportører (og deres logistikkjeder), via rabattkrav og justerte betingelser
I tillegg har man alle de tollmidlene som aldri ble krevd inn. Mange bedrifter har mistet salg fordi de ble priset ut av markedet på helt urettmessig grunnlag. De finner man ikke spor av i denne refusjonsprosessen, men de er likevel skadelidende.
Det ligger dermed i kortene at den uretten som er begått aldri vil kunne rettes opp. De eneste som er garantert å gå seirende ut av denne smørjen er juristene.
"Section 122"
Section 122, også kjent som Trade Act of 1974.
Formål: Gir presidenten myndighet til å innføre midlertidige importrestriksjoner eller toll (maks 15 prosent) for å håndtere store underskudd på den amerikanske betalingsbalansen.
Begrensninger: Tiltakene kan maksimalt vare i 150 dager. Skal tollen forlenges utover dette, kreves det godkjenning fra Kongressen.
Aktualitet: Trump aktiverte denne hjemmelen lørdag 21. februar 2026 som et direkte svar på nederlaget i Høyesterett. Trer i kraft fra tirsdag 23. februar.
Sats: Trump har satt denne til maksimalgrensen på 15 prosent for globale importer.
Fra "nødrett" til nye midlertidige verktøy
Gleden over å se rettsstaten virke, skal ikke undervurderes. Domsavsigelsen - av en jury som ble ansett for å være "Trump-vennlig", er et klart signal om at presidenten ikke kan sette «checks & balances» til side. Det er verdt å ta med seg i en tid der institusjonene i USA er under press.
Men tollkaoset fortsetter, med uforminsket styrke. Kort tid etter dommen annonserte Trump en ny global toll på 15 prosent med hjemmel i Trade Act fra 1974, også omtalt som «Section 122». Det er en tidsbegrenset fullmakt: Maks 150 dager for å adressere handelsbalansen. Deretter må Kongressen inn og enten avvikle eller stadfeste tollene. Med andre ord: Retten stengte én dør. Administrasjonen åpnet en annen.
Trump-administrasjonen har dessuten andre grep å ty til. Lovlige som kan brukes. Og selv ulovlige - som runddansen rundt IEEPA vist - tar lang tid å stanse.
For norske eksportbedrifter og logistikkaktører betyr det at vi ikke har fått stabilitet, men en ny tikkende bombe. Spillereglene endres på sosiale medier en lørdagskveld, mens tollmyndigheter og systemer knapt rekker å oppdatere seg før varene treffer kai eller lander på en amerikansk flyplass.
Forutsigbarhet er ikke et premiss Trump-administrasjonen verdsetter. For norske vareeiere betyr det én ting - noe som har blitt tydelig det siste året: Planlegg for volatilitet.
