Bjørn Engelsen har rykket opp fra terminaldirektør til daglig leder i Yilport Norge.Foto: Øyvind Ludt
«Ny» Yilport-sjef peker ut kursen for Oslo-terminalen
SJURSØYA: Oslo havn har vekst i containertrafikken, men rigger samtidig terminalen for mer uforutsigbar drift, elektrifisering og mulig automatisering.
Etter elleve år med felles nordisk ledelse er strukturen
endret i Yilport-systemet. Fra 1. april har Bjørn Engelsen (56) tatt over som
daglig leder i Yilport Norge, mens den tidligere nordiske sjefen Eryn
Dinyovszky har gått videre til en ny jobb i hjemlandet USA. Endringen innebærer
at Norge og Sverige nå ledes separat, med tettere linjer til konsernledelsen i
Tyrkia. I Sverige har Niclas Helgesson tatt over som sjef
Jeg er alvorlig bekymret for situasjonen i verden.
Bjørn Engelsen
– Budskapet er at det ikke er noen dramatikk i dette. For
kunder og ansatte vil det i praksis være kontinuitet, sier Engelsen til
Logistikk Inside.
Fakta: Yilport
Yilport Holding er en global havne- og terminaloperatør eid av tyrkiske Yildirim Group
Opererer rundt 30 terminaler internasjonalt i Europa, Latin-Amerika, Afrika og Asia
Har ambisjon om å bli blant verdens ti største containerterminaloperatører
Virksomhet i Norden:
Etablerte seg i Norden i 2014 gjennom oppkjøp av terminaler i Norge og Sverige
Opererer containerterminalen på Sjursøya i Oslo på kontrakt med Oslo Havn KF frem til 2035 med opsjon på ytterligere ti år
Driver også terminaler i Gävle og Stockholm Nord i Sverige
Oslo-terminalen er Norges største containerhavn og håndterer en betydelig andel av landets sjøbaserte varestrømmer
Han har ledet terminalen på Sjursøya siden Yilport tok over
i 2015 og understreker at rolleendringen først og fremst handler om struktur, ikke
strategi.
Volumvekst – men uro for etterspørselen
Containertrafikken over Oslo havn har vist solid vekst det
siste året. Ifølge Engelsen økte volumene med rundt ni prosent i 2025, og
første kvartal 2026 viser også en videre økning i samme tempo.
– Vi er opp ni prosent igjen, og det er uavhengig av hvordan
man regner TEU, sier han.
Volumene endte i fjor på rundt 262.000 TEU.
Utviklingen må sees i lys av store svingninger de siste
årene. Pandemien ga rekordnivåer i 2022 på nesten 300.000 TEU, før økte renter
og lavere kjøpekraft bidro til nedgang i 2023 og 2024.
– 2022 var nok kunstig høyt, så ble vi hardt rammet av
økonomien etterpå, og nå er vi tilbake der vi skal være, sier Engelsen.
Han anslår et volum på rundt 270.000 TEU i 2026, med en
mulig tilbakegang til 300.000-nivået innen 2028 – forutsatt stabil geopolitisk
utvikling.
Samtidig er han tydelig på usikkerhet om nettopp det siste,
og forventer ikke at økningen han har sett hittil i år vil holde seg på samme
nivå:
– Jeg er alvorlig bekymret for situasjonen i verden. Økte
renter, høyere drivstoffkostnader og lavere kjøpekraft som følge av det vil
påvirke. Får vi en stabilisering internasjonalt, vil det gi en betydelig
oppside. Men det er mange faktorer utenfor vår kontroll., sier han.
Forbereder neste generasjons terminalutstyr
Parallelt med driften pågår et større strategisk arbeid
knyttet til fremtidig terminalteknologi i Oslo.
RRG-kranene på Sjursøya skal byttes ut om få år, og sammen med Oslo havn ser Yilport på alle tenkelige løsninger for mest mulig effektiv terminaldrift.Foto: Øyvind Ludt
En eldre STS-kran skal byttes ut innen to år, og de
eksisterende RTG-kranene nærmer seg utskiftningsalder om 5–6 år. I den
forbindelse har Oslo Havn KF etablert et prosjekt sammen med Yilport og
konsulentselskapet Haskoning for å analysere alle potensielle fremtidige
løsninger.
– Det blir et veldig interessant prosjekt. Vi skal simulere
ulike alternativer, fra mer konvensjonelle løsninger til full automatisering,
sier Engelsen, som legger til at han er ganske sikker på at automatisering av
kranoperasjoner er veien å gå.
Datagrunnlaget inkluderer blant annet:
Volumer og trafikkmønstre
Turnaround-tider
Kapasitetsutnyttelse
Som daglig leder følger også et mer formelt klesregime i ukentlige digitale møter med ledelsen Tyrkia. Slips og jakke blir da en del av hverdagen – ikke til Engelsens udelte glede.Foto: Øyvind Ludt
Terminalen har i dag en teoretisk kapasitet på rundt 400.000
TEU årlig, men ifølge Engelsen oppstår det driftsutfordringer allerede over
300.000 TEU.
Automatisering av ulike havneoperasjoner vil være et
sentralt tema i analysene.
– Alle bevegelser inne på terminalområdet må i større grad
automatiseres fremover, sier han.
Automatisering kan løse uforutsigbarhet
En av utfordringene i havna er mildt sagt ujevn arbeidsbelastning
gjennom uka. På grunn av problemer med trafikkavviklingen i de travle europeiske
havnene, er planlegging vanskelig.
– Det gir uforutsigbare ankomsttider, som skaper
utfordringer i bemanningssituasjonen. Jeg kan ha null skip på besøk på to
dager, så kommer det seks samtidig, sier Engelsen.
Boxbay er et nytt konsept for håndtering av containere i havn, her fra test-rigget som ble gjennomført i havna i Dubai. Blant annet har DP World i London bestilt en versjon av systemet.Foto: Boxbay
Han tror at en høy automasjonsgrad kan bidra til å ta unna
arbeidstoppene, uten at det vil bli behov for å bruke mye midlertidig
arbeidskraft og overtid.
Engelsen er som gutter flest interessert i den siste
teknologien, og en av løsningene som skal vurderes av Haskoning er en såkalt
Boxbay-løsning. Det er et system der containere lagres i et grid, mye på samme
måte som kassene i en AutoStore på et lager. I løsningen vil det kunne bygges
høyere containerstacker, som gir mye bedre arealutnyttelse, samtidig som alle
containere vil være direkte tilgjengelig for uthenting til enhver tid.
Men teknologien er ennå umoden, og det kan være at utskiftningen
på Sjursøya kommer litt for tidlig for en slik løsning.
– Foreløpig er det vel ikke solgt et eneste Boxbay-konsept så vidt jeg vet. Og det vil koste mye penger, men det kan likevel lønne seg, spesielt om det kanskje kan frigjøre areal. Men nå skal Haskoning simulere og regne for oss, så får vi se hva de kommer opp med. Det vi ender opp med kan bli alt fra konvensjonell drift med RTG kraner til en Boxbay solution
Et av de mest konkrete utviklingstiltakene i Oslo-terminalen
er videre elektrifisering av utstyr og all interntransport.
Yilport har, i samarbeid med underleverandør Maritime Truck,
satt i gang en full overgang til elektriske terminaltraktorer. Ni enheter er
allerede levert, og de siste ventes sommeren 2026.
I tillegg er tre elektriske reachstackere bestilt med
levering høsten 2026.
– Hele den horisontale transporten blir nå elektrifisert, sier Engelsen. Kranene har jo vært elektrifisert siden 2002, sier Engelsen.
Investeringene er betydelige, rundt 50 millioner kroner i
terminaltraktorer, 30 millioner kroner i reachstackere i tillegg til
ladeinfrastruktur finansiert av Yilport med støtte fra Klimaetaten i Oslo
kommune. Alt er forankret i miljøkrav fra havneeier, nemlig Oslo kommune.
Engelsen tror batterielektriske løsninger vil dominere
fremover – på sikt også ute på havet fordi utviklingen i batteriteknologi går
fort.
– Jeg tror batteri er fremtidens drivstoff. Jeg tror
shortsea-flåten vil bli elektrisk om ti til femten år.
I tillegg har Oslo Havn nå klargjort for landstrøm til contanerskipene. Skip som bruker landstrøm vil få en 20 prosent rabatt på kaivederlaget
På rutesiden har det også vært utvikling, med to nye linjer.
En ny NCL-rute som en knytter Rotterdam, Bremerhaven, Oslo og Brevik i en fast
ukentlig rundtur, Yara International og Yara Clean Ammonia. I løpet av
2026 skal Yara Eyde, et ammoniakkdrevet containerfartøy og et av verdens første
i sitt slag, settes inn i ruten. Ammoniakk som drivstoff slipper ikke ut CO₂
ved forbrenning og gir dermed et betydelig utslippskutt sammenlignet med
tradisjonelle marinedrivstoff. Nye forbindelser er etablert, blant annet
gjennom samarbeid med Yara, og økt frekvens på enkelte linjer. Når Yara Eide kommer kan kunden tilbys en grønn korridor fra havner i Europa helt til sluttkunde i Norge.
Viasea har også i løpet av året utvidet fra tre til fire
ukentlige anløp i Oslo.