- AI går fra hype til drift

Tidligere år har Ole Andreas Hagen inntatt scenen på Logistikk26 med et bredt blikk på geopolitikk, internasjonal handel og globale forsyningskjeder. I år snevres fokuset kraftig inn – til et av temaene som kan få størst betydning for logistikkbransjen de neste årene: kunstig intelligens.

I innlegget «Smart logistikk i praksis» skal den næringspolitiske direktøren i NHO Logistikk og Transport se nærmere på hvordan AI er i ferd med å bevege seg fra hype og pilotprosjekter – til praktisk drift i logistikkbransjen.

– Nå handler det mindre om fremtidsvisjoner, men om hvem som faktisk klarer å bruke teknologien operativt, sier Hagen til Logistikk Inside.

– Logistikk er perfekt for AI

Ifølge Hagen er det ikke tilfeldig at logistikk trekkes frem som en av næringene med størst potensial for kunstig intelligens.

Få bransjer håndterer større mengder sanntidsdata, koordinering, avvik, dokumentflyt og planlegging enn logistikksektoren.

– Hele forretningsmodellen handler i stor grad om å «se orden i kaos». Derfor ligger logistikk ekstremt godt til rette for å hente ut gevinster gjennom bruk av AI, sier han.

Samtidig mener han mange fortsatt tenker for stort – og for futuristisk – når de snakker om kunstig intelligens.

– Det er lett å fokusere på humanoide roboter, selvkjørende lastebiler og droner. Det er utrolig spennende teknologi, og mye av dette kommer til å få stor betydning på sikt. Men utrulling i stor skala ligger fortsatt flere år frem i tid på mange områder, spesielt i Norge, sier Hagen.

Han beskriver dette som «fysisk AI» – der kunstig intelligens brukes til å håndtere eller flytte fysiske objekter. Det er også her man finner autonome kjøretøy, lagerroboter, droner og humanoide roboter.

Selv om slike løsninger allerede testes og brukes kommersielt enkelte steder, tror Hagen de mest merkbare AI-effektene i norsk logistikk de nærmeste årene vil komme et helt annet sted.

– Det er den «usynlige» delen av AI som kommer til å gi størst effekt først, sier han, og viser til trendene internasjonalt.

AI blir kollegaen til speditøren

Mens fysisk AI fortsatt i stor grad befinner seg i pilot- og testfasen, er den digitale delen allerede i ferd med å endre arbeidshverdagen i logistikkbransjen.

Hagen peker blant annet på dokumenthåndtering, booking, kundedialog, ETA-varsling, prognoser, planlegging, tollbehandling og avvikshåndtering.

– AI blir på mange måter kollegaen til speditøren. Mange av oppgavene i logistikk er repetitive og svært godt egnet for automatisering og analyse, sier han.

Flere av disse funksjonene automatiseres allerede i større internasjonale logistikkmiljøer, mens norske aktører fortsatt befinner seg svært ulike steder i løpet.

Hagen sammenligner situasjonen med et kostbart multiverktøy hjemme i boden.

– Verktøyet er fantastisk. Problemet er at mange bare bruker en liten del av det. En fagperson kunne gjort små mirakler med det samme verktøyet, sier han.

Ifølge Hagen er det nettopp dette som nå begynner å skille selskapene fra hverandre.

LOGISTIKK26:

– Har du husket å ta «helsesjekken» på forsyningskjedene dine?

– AI er et verktøy. Forskjellen kommer til å ligge i hvem som faktisk klarer å bruke det godt og strukturert.

Norske selskaper kan havne bakpå

Mens store globale logistikkaktører investerer tungt i AI, frykter Hagen at deler av norsk logistikkbransje kan få problemer med å holde tempoet oppe.

Han peker blant annet på gamle systemer, konservative selskapskulturer, begrensede investeringer i forskning og innovasjon – og mangel på AI-kompetanse.

– Dette er et nytt fagfelt som vokser ekstremt raskt. Det betyr også at det er knallhard kamp om de skarpeste hodene, sier han.

Ifølge Hagen konkurrerer logistikkbransjen ikke bare med andre logistikk- og transportselskaper om AI-kompetansen – men også med teknologi-, finans- og konsulentmiljøer med langt større ressurser.

Han mener logistikkbransjen historisk har investert for lite i forskning, innovasjon og teknologiutvikling sammenlignet med flere andre næringer.

– Hvis man ikke henger med, er det noen andre som gjør det for deg, understreker han.

Samtidig tror han AI på sikt kan bidra til et nytt klasseskille i logistikkbransjen.

– Selskaper som har kontroll på data, systemer og prosesser kommer til å ha et helt annet utgangspunkt enn dem som ikke har det.

Fra hype til strategi

Ifølge Hagen er logistikkbransjen nå på vei inn i en ny fase, der AI ikke lenger først og fremst handler om eksperimentering og teknologi-demonstrasjoner.

– Nå går vi fra pilotprosjekter til praktisk bruk, sier han.

Han mener derfor selskaper må ha et langt mer bevisst forhold til hva de faktisk ønsker å oppnå med AI.

– Man må ha en strategi for hvorfor man bruker det. Skal det bidra til økt kvalitet? Økt effektivitet? Eller bedre lønnsomhet? Eller alt på en gang? Det må være et tydelig mål bak satsingen, man skal ikke bruke AI bare for å «kaste seg på en trend». Man må ha en god plan, påpeker Hagen.

Samtidig understreker han at AI ikke bare handler om gigantiske teknologiprosjekter.

– Det fine med AI er at det spenner veldig bredt. Det kan være alt fra enorme investeringer og store systemprosjekter til små, konkrete forbedringer i hverdagen. Flere av våre medlemsbedrifter har tatt i bruk AI på kreative måter uten at det har kostet skjorta, påpeker han.

Mer produktive ansatte – ikke tomme kontorer

Kunstig intelligens trekkes ofte frem som en trussel mot mange yrker. Hagen mener bekymringen er forståelig, men tror først og fremst AI vil endre hvordan folk jobber – ikke nødvendigvis gjøre mennesker overflødige.

– Kunstig intelligens vil ikke fjerne behovet for mennesker i logistikk med det første. Men innholdet i mange arbeidsoppgaver vil endres betydelig, sier Hagen.

Flere studier peker nå på at selskaper som lykkes med AI ikke nødvendigvis er de som erstatter flest mennesker, men de om bruker teknologien til å gjøre ansatte mer effektive og frigjøre tid fra repetitive oppgaver.

Under Logistikk26 torsdag 28. mai skal Hagen se nærmere på hvordan AI allerede brukes i logistikk – og hvorfor forskjellen mellom selskapene som lykkes og dem som faller bak kan bli stadig tydeligere de neste årene.