Statens vegvesen la torsdag fram sin første samlede erfaringsrapport etter åtte år med testing av selvkjørende kjøretøy i Norge. Rapporten ble presentert under et frokostseminar hos Vegvesenet på Helsfyr i Oslo, med deltakere fra blant andre Vy, Ruter og Vegdirektoratet.
Siden lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy trådte i kraft i 2018, er det gjennomført eller igangsatt 20 ulike testprosjekter i Norge. Prosjektene spenner fra selvkjørende busser og personbiler til leveringsroboter, autonome anleggsmaskiner og førerløse lastebiler i gruver.
Men nå mener Vegvesenet at utviklingen går inn i en ny fase.
For første gang er det gitt tillatelse til testing av selvkjørende buss uten sikkerhetssjåfør i ordinær trafikk. Utprøvingen skal gjennomføres av Vy på en rundt fem kilometer lang bussetrasé i Stavanger. Strekningen går hovedsakelig i separat kollektivtrasé, men inkluderer også enkelte områder med blandet trafikk.
– Dette er et stort steg. Vi skal legge til rette for innovasjon, samtidig som vi tester teknologien grundig i samspill med andre trafikanter for å ivareta trafikksikkerheten, sa vegdirektør Ingrid Dahl Hovland under presentasjonen.
Hun pekte samtidig på at utviklingen internasjonalt nå beveger seg raskt.
– Nå begynner ting å rykke nærmere. Folk ser dette ute i Europa og forventer at vi også klarer å ta i bruk ny teknologi der vi har behov for det, sa Hovland.
Logistikk og industri har kommet lengst
Selv om selvkjørende busser har fått mest oppmerksomhet offentlig, viser rapporten at autonome løsninger innen logistikk og industri er de som har kommet lengst teknologisk.
Vegvesenet trekker særlig fram førerløse lastebiler i gruvedrift hos Brønnøy Kalk i Brønnøysund. Siden 2018 har selskapet brukt autonome lastebiler fra Volvo Trucks til interntransport av kalkstein ved anlegget.
Også Steer AS har kommet langt med autonome tipptrucker i flere pukkverk på Vestlandet. Kjøretøyene opererer med autonom teknologi utviklet av det norske selskapet og er i dag en del av ordinær drift.
I rapporten trekkes også fram demonstrasjonen som PostNord Norge gjennomførte sammen med Einride på E18 i september i fjor. Der ble det demonstrert autonom og førerløs grensepassering som del av det europeiske MODI-prosjektet.
Vegvesenet peker på at nettopp logistikk og industri egner seg godt for tidlig innfasing av autonom teknologi fordi transporten ofte skjer i mer kontrollerte omgivelser enn i kompleks bytrafikk.
Rapporten viser samtidig at flere tidlige prosjekter med selvkjørende busser måtte flyttes til enklere trafikkmiljøer fordi teknologien ikke var moden nok for tett og uforutsigbar bytrafikk.
Fra pilot til drift
Ifølge Vegvesenet har utviklingen de siste årene gått fra små og fragmenterte pilotprosjekter til færre, større og mer operative utrullinger.
Flere av løsningene innen industri og logistikk vurderes nå som modne nok til drift uten fører i kjøretøyet. Dette gjelder blant annet gruvedrift, anleggsområder og enkelte typer autonome kjøretøy på lukkede områder.
Rapporten omfatter også tidligere pilotprosjekter med leveringsroboter for Posten Bring og Foodora Norge. Disse prosjektene er nå avsluttet.
Vegvesenet understreker samtidig at automatisert transport ikke er et mål i seg selv.
– Automatisert transport er et virkemiddel for å løse utfordringene vi har. Det handler om bedre mobilitet, tryggere transport og mer effektiv bruk av infrastrukturen, sa Hovland.
Hun la særlig vekt på sikkerhet som premiss for videre utrulling.
– Det som er viktig nå er at vi har en styrt og god innfasing. Alt må måles opp mot trygghet og sikkerhet, sa hun.
Norge kan bli testarena
Vegvesenet mener Norge allerede har etablert et av Europas mest fleksible regimer for testing av autonome kjøretøy, med mulighet for utprøving på flere automatiseringsnivåer og over hele landet.
Under seminaret viste Vegvesenet til at flere europeiske byer nå beveger seg fra testing til ordinær drift av automatiserte transporttjenester. Blant annet ble utviklingen i Zagreb og London trukket frem. Waymo, verdens mest kjente taxirobot-tjeneste introduserer tjenesten i de to europeiske hovedstedene i år.
Ifølge Vegvesenet handler spørsmålet ikke lenger om teknologien kommer, men hvordan den skal brukes.
– Den må bidra til færre ulykker, bedre mobilitet og mer effektiv bruk av infrastrukturen, sa Hovland.
