Revisorforeningen tar til orde for omfattende endringer i åpenhetsloven og mener dagens regler påfører særlig små og mellomstore virksomheter en betydelig rapporteringsbyrde uten dokumentert nytte.
I en pressemelding foreslår foreningen å heve tersklene for hvilke foretak som omfattes av loven, samt å fjerne plikten til årlig redegjørelse. Ifølge deres beregninger kan det redusere antallet rapporteringspliktige virksomheter fra over 11.000 til rundt 1800.
– Dagens regler innebærer en betydelig rapporteringsbyrde som særlig rammer de minste virksomhetene, samtidig som det ikke er dokumentert at brukerne av rapportene har reell nytte av redegjørelsene, uttaler administrerende direktør Karen Kvalevåg.
Vil heve tersklene kraftig
I dag omfattes foretak som oppfyller to av tre kriterier: salgsinntekt på 70 millioner kroner, balansesum på 35 millioner kroner og 50 ansatte.
Revisorforeningen foreslår å heve tersklene til nivået for store foretak i regnskapsloven. Det innebærer krav om to av tre kriterier på 580 millioner kroner i salgsinntekt, 290 millioner kroner i balansesum og 250 ansatte.
– Pliktene etter åpenhetsloven er i dag for vidtrekkende. Vi mener de må begrenses til store foretak som har størst reell påvirkning i sine verdikjeder, sier Kvalevåg.
Vil fjerne redegjørelsesplikten
Samtidig tar foreningen til orde for å fjerne kravet om årlig redegjørelse etter åpenhetsloven. De peker på at dagens rapportering er lite standardisert og vanskelig å sammenligne, og at den i større grad fremstår som etterlevelseskontroll enn beslutningsrelevant informasjon.
– For å opprettholde lovpålagte rapporteringsplikter bør det foreligge tydelig dokumentasjon for at pliktene faktisk bidrar til bedre menneskerettighetsarbeid. Det grunnlaget foreligger ikke i dag, sier Kvalevåg.
Forslaget vil ifølge foreningen gi betydelige lettelser for små og mellomstore foretak, samtidig som kravene i større grad rettes mot virksomheter med størst påvirkningskraft og kapasitet.
Revisorforeningen understreker at de støtter formålet bak åpenhetsloven, og peker på at brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er en vesentlig samfunnsutfordring. Forslaget handler, ifølge foreningen, om å justere virkemiddelbruken – ikke redusere innsatsen.
Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget i 2021 og trådte i kraft 1. juli 2022. Formålet er å sikre at virksomheter gjør aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold, og gir offentlig innsyn i dette arbeidet. Eventuelle endringer i loven må foreslås av Regjeringen og vedtas av Stortinget.
