20 år med orden på lastbærerne

Da Norsk Lastbærer Pool ble etablert for 20 år siden, var målet å rydde opp i et pallekaos preget av gule lapper og evige diskusjoner om hvem som skyldte hvem paller. I dag håndterer selskapet millioner av lastbærere, investerer hundrevis av millioner i nye plastpaller og ser mot kunstig intelligens som neste steg.

Slik revolusjonerte Europallen logistikkbransjen

16. juni er det 20 år siden Norsk Lastbærer Pool (NLP) ble stiftet. Selskapet, som eies av leverandør- og handelssiden i dagligvarebransjen, startet den operative driften høsten 2007 og har siden blitt en sentral del av infrastrukturen bak norsk dagligvarelogistikk.

– Vi har vokst jevnt og trutt hele veien, sier Frank Holen, salg- og markedssjef, som har vært en del av NLP siden 2007.

Fra gule lapper til digital kontroll

Bakgrunnen for etableringen var et system mange i bransjen opplevde som lite oversiktlig.

– Før NLP var det et utvekslingssystem, et «gule lapper»-system. Når en pall skiftet eier, skyldte den ene den andre en pall. Det ble mange gule lapper, og det gikk lett i surr, sier Rune Myrmel, som har vært administrerende direktør siden 2020, men som var med på oppstarten av NLP gjennom sin daværende rolle i Orkla Brands.

Særlig grossistene opplevde at de ofte ble sittende igjen med regningen.

– Paller var et ømtålig tema. Ingen likte egentlig å snakke om det. Det var mye kaos rundt hva som skjedde når paller ble ødelagt eller underkjent, sier Holen.

Etter hvert ble det utviklet en digital portal som erstattet den manuelle håndteringen.

– Vi fikk raskt kontroll på trepalleflyten. Først da kunne vi begynne å jobbe med plastpaller, forteller han.

Testet med snacksprodusentene

De første plastpallene kom høsten 2009, og de første kundene var snacksprodusentene Kims, Sørlandschips og Maarud.

– Vi startet med hurtigrullerende produkter for å få pallene raskt tilbake og kunne teste ordningen skikkelig, sier logistikksjef Kjell-Ove Hansen, som har vært med NLP nesten helt fra 2007.

 Han mener plastpallen har vist seg å være både økonomisk og miljømessig konkurransedyktig.

– Alt vi har gjort av analyser viser at plastpallen kommer bedre ut enn trepallen i et livsløpsperspektiv. Det skyldes først og fremst levetiden. For å erstatte én plastpall må du kjøpe mange trepaller.

Samtidig har plastpallene gitt andre gevinster.

– Det ble mye renere fabrikker. Hos Maarud måtte de tidligere stoppe produksjonen én gang i uken for å rengjøre. Det behovet ble betydelig mindre.

Ringnes ga rekordinvestering

En av de største milepælene de siste årene kom da Ringnes gikk over til NLP-paller samtidig som bryggeriet endret logistikkopplegget og overlot distribusjonen av sine produkter til de tre store dagligvaregrossistene.

– Ringnes er en stor kunde. Vi kjører mellom åtte og ti biler til Ringnes hver dag med helpaller og halvpaller, sier Hansen

For å håndtere volumene måtte NLP kjøpe inn rundt 300.000 nye paller.

– Vi traff ganske bra på beregningene. Omtrent 275.000 rakk vi å kjøpe før Donald Trump dro til Iran og begynte å bråke. De siste 25.000 ble 15–20 prosent dyrere, sier Myrmel med et smil.

Totalt er det investert mellom 150 og 200 millioner kroner i prosjektet.

I dag disponerer NLP rundt 2,6 millioner paller i tre størrelser, i tillegg til 2,4 millioner plastkasser.

150–200 trailere hver dag

Selv med bare 26 ansatte i administrasjonen er aktiviteten omfattende.

– Vi har outsourcet alle eksterne tjenester, og vi er en betydelig transportkjøper. Hver dag har vi mellom 150 og 200 trailere på veien, sier Myrmel.

Selskapet samarbeider med blant andre Bring, DSV, Thermomax, Fredstad, Torpa Bilruter og mange regionale aktører.

Et nettverk av grossister og lagerpartnere gjør at pallene kan håndteres lokalt.

– Vi har nesten et lager hos hver eneste grossist. De gjør en del av jobben på våre vegne, både med sortering og utskilling av det som må vaskes eller repareres. Det gjør at vi kan kjøre paller kortreist, sier Hansen.

På de mest hurtiggående varene er omløpstiden bare fem til seks dager.

99,9 prosent ombruk

Pallene er individuelt merket med RFID-brikker, og de fleste skader kan repareres.

– En pall blir egentlig ikke slitt ut. Den blir eventuelt kjørt i hjel, sier Egil Bremnes fabrikksjef i NLP.

Ombruksgraden er på 99,9 prosent, og levetiden ligger typisk mellom 12 og 15 år.

– Vi er et sirkulært selskap i ordets rette forstand. Hele forretningsmodellen vår er basert på ombruk.

Ser mot plastkasser og KI

Selv om rundt 60 prosent av helpallvolumene i dag går på plast, mener selskapet at det fortsatt finnes et stort potensial.

– Vi håper å få enda mer volum over fra tre til plast, men det største potensialet ligger kanskje i å erstatte kartong med plastkasser som D-pak, sier Myrmel.

I Sverige brukes plastkasser i langt flere varekategorier enn i Norge.

– EUs fokus på ombruk vil trolig bidra til å drive denne utviklingen også her, mener Myrmel.

Digitalisering og kunstig intelligens er et annet område selskapet følger tett.

– Vi jobber blant annet med Adigo på kamerateknologi og KI for automatisk gjenkjenning av lastbærere. Det kan gi oss enda bedre kontroll på hvor pallene befinner seg, sier Holen.

– Slike ting sto ikke akkurat i pannebrasken da vi startet i 2006. Det blir en spennende del av hverdagen fremover.