Sjømat er big business, og til tider en grisete business. Fiskeavrenning er en stor utfordring, som i tillegg til å være uhygienisk, også kan være trafikkfarlig. Spørsmålet regjeringen nå har svart på, er om ansvaret skal ligge der problemet oppstår, eller der konsekvensen blir synlig. Med det nye gebyrregimet har den altså valgt det siste. Som har vært helt i tråd med høringsforslaget som ble fremmet ifjor høst.
I høringsrunden har transportbransjen vært tydelig om sin motstand mot dette gebyret. Men det gikk altså akkurat som fryktet: Gebyret er på 2000 kroner for sjåføren og 20.000 kroner for transportforetaket – til sammen opp mot 22.000 kroner per hendelse.
Avrenning var ulovlig også før vedtaket. Statens vegvesen har kunnet ty til bruksforbud, at bilen må stoppe. Med verdifull last i lasterommet, er det et svært kraftig verktøy, som relativt sjelden blir tatt i bruk. Det nye nå er dermed at Statens vegvesen fårflere virkemidler til å få bukt med svineriet langs norske veier. Gebyr er en raskere og mer effektiv reaksjonsform enn dagens ordning.
– Smeltevann som fryser på veien kan skape svært farlige trafikksituasjoner. Med denne endringen får vi et mer effektivt virkemiddel for å reagere mot ulovlig avrenning, uttaler samferdselsminister Kamzy Gunaratnam i dagens pressemelding fra Samferdselsdepartementet.
Regjeringen understreker at ansvar og skyld "skal vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle", at gebyret kan frafalles etter søknad, og at vedtak kan påklages.
– Tar mannen i stedet for ballen
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) reagerer kraftig. Forbundet har gjennom hele prosessen argumentert tydelig for at sanksjonene rammer feil ledd i verdikjeden.
Fisken kan være pakket og lastet av andre aktører, og kjøretøyet kan være plombert før transporten starter. Det er temperaturen på fisken, mengde og type is og valg av emballasje som i stor grad avgjør hvor mye vann som oppstår – faktorer sjåføren sjelden rår over.
– Regjeringen velger å straffe sjåfører og transportselskap, samtidig som de vet at årsaken til problemet oppstår lenge før transporten starter. Dette er et klassisk eksempel på at man tar mannen i stedet for ballen, sier administrerende direktør Knut Gravråk i NLF.
Han peker på at en sjåfør som har gjort alt riktig, likevel kan bli møtt med gebyr dersom lasten begynner å lekke underveis.
Aktøren som bestemmer kjøling, ismengde og emballasje – altså avsenderleddet – omfattes ikke av den nye ordningen.
Paradokset: løsningen utredes samtidig
Et vogntog med laks kan romme nærmere 900 fiskekasser. Statens vegvesen har tidligere anslått at dette kan gi mellom 1800 og 3600 liter smeltevann per vogntog. Havner vannet på veien, kan det fryse og skape svært glatte partier.
Mens gebyrene innføres umiddelbart, har Nærings- og fiskeridepartementet bedt Mattilsynet vurdere biosikkerhetsrisiko ved avrenning og muligheten for krav om tett emballasje. Konklusjonen foreligger ikke ennå.
Tette fiskekasser har lenge vært pekt på som løsningen. Flyfrakt av fersk fisk stiller allerede krav om lekkasjefri emballasje, nettopp fordi lekkasje ikke kan aksepteres i lufta.
– Dersom målet er mindre avrenning, bør innsatsen rettes mot emballasje og avsenderleddet, ikke mot sjåføren som henter lasten når problemet allerede er skapt, sier Gravråk.
Regelverk som kan trekke i hver sin retning
Transportnæringen advarer også mot en praktisk konflikt: Får et vogntog bruksforbud, må sjåføren stanse avrenningen før kjøring kan fortsette – for eksempel ved å senke temperaturen i lasterommet. Men lasten er fersk fisk, og blir den for kald, kan den fryse. NHO Logistikk og Transport har advart om at tiltak for å tilfredsstille veikravene kan komme i konflikt med kravene til fiskehåndtering, med fare for kvalitetsforringelse og matsvinn.
Skal presse kunden – men fungerer det?
Bak gebyrmodellen ligger åpenbart en tanke om at økonomisk ansvar hos transportøren vil gi økt incentiv til å stille strengere krav overfor den som sender fisken.
I en bransje preget av hard konkurranse og lave marginer er det imidlertid ikke gitt at logikken fungerer i praksis. En transportør som stiller krav til kunden, risikerer at oppdraget går til en konkurrent som ikke gjør det.
NLF frykter dermed flere konflikter mellom transportører, vareeiere og transportkjøpere – uten at avrenningen faktisk reduseres.
NLF-topp Knut Gravråk er imidlertid ikke i tvil:
– Gebyrer fjerner ikke avrenning, understreker han.
