Våre profilerte samarbeidspartnere:

25 millioner i årlige gebyrer truer bransjen

Forslaget om gebyr ved fiskeavrenning kan gi bøter på opptil 25 millioner kroner årlig til transportørene – som påpeker at problemet oppstår før transporten starter.

Publisert Sist oppdatert

Statens vegvesen foreslår å innføre et gebyrregime der sjåfør og transportforetak ilegges sanksjoner dersom det konstateres avrenning fra lasten. Basert på statistikk som viser cirka tusen bruksforbud årlig, innebærer forslaget bøter på opptil 25 millioner kroner per år.

Logistikk Inside har gjennom høsten og vinteren fulgt den økende misnøyen i transportnæringen etter at Statens vegvesen sendte forslaget om overtredelsesgebyr for fiskeavrenning på høring. Da forslaget ble lansert i fjor høst, vakte det umiddelbare reaksjoner, og nå som høringsfristen nettopp har utgått, står frontene fortsatt steilt mot hverandre. Norges Lastebileier-Forbund gikk umiddelbart hardt ut mot forslaget.

Også NHO Logistikk og Transport (NHO LT), bransjeorganisasjonen for godstransportnæringen, feller en knallhard dom over forslaget slik det foreligger nå.

Ole Andreas Hagen, næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport.

- Fiskeavrenning har vært et problem lenge. Vi er sterkt kritiske til forslaget om å utstede gebyrer til sjåfør og transportforetak for forhold de har veldig lite påvirkning på, sier NHO LTs næringspolitiske direktør, Ole Andreas Hagen, til Logistikk Inside. Nettopp det at man får et tilfelle der man «retter baker for smed», gjør at bransjeorganisasjonen har et berettiget håp om at man finner mer treffende løsninger på dette problemet.

Feil adressat for problemet

NHO Logistikk og Transport understreker i sitt høringsutkast at de fullt ut støtter målsettingen om å hindre avrenning fra kjøretøy, da dette representerer både en trafikksikkerhetsrisiko og en miljøutfordring. Foreningen reagerer imidlertid kraftig på at staten nå skyver ansvaret over på leddet som har minst kontroll over årsaken til problemet.

– Vi aksepterer ikke at sjåfører og transportbedrifter skal bøtelegges for forhold de ikke har kontroll over. Dette er et problem som oppstår før bilen forlater rampa. Det må løses der – hos produsent og pakkeri, argumenterer Hagen.

Han viser til at avrenningen i stor grad styres av faktorer fastsatt før transporten starter, herunder fiskens temperatur ved pakking, mengde og type is, samt valg av emballasje. Dette er forhold som i hovedsak kontrolleres av slakteri, pakkeri og transportkjøper – ikke av sjåfør eller transportforetak.

Flere tusen liter smeltevann

Et vogntog lastet med laks er normalt fylt med nesten 900 kasser der hver kasse inneholder mellom tre og fem kilo våt is. Det meste av isen smelter underveis for å holde fisken fersk.

Ifølge tall fra Statens vegvesen kan dette gi mellom 1800 og 3600 liter smeltevann per vogntog, avhengig av transportlengde og temperaturforhold. Uten oppsamling havner dette vannet på veibanen, noe som kan bidra til glatte veier og dermed utgjøre en unødvendig trafikksikkerhetsrisiko. I tillegg bidrar det til forurensning i grøftene.

Dårlig erfaring med oppsamlingstanker

Flere transportører har allerede tatt grep for å møte utfordringene. Nor-log har investert betydelige midler i oppsamlingstanker for smeltevann, noe som har bidratt til at de har unngått gebyrer. Administrerende direktør, Lars Arne Brøttem, konstaterer imidlertid at dette ikke er en tilfredsstillende løsning.

– Tankene må i enkelte transporter tømmes tre til fire ganger underveis. Det er uklart hvor fiskevannet faktisk kan håndteres. Risikoen er at vi bare flytter problemet fra vei til grøft. Det er verken miljømessig forsvarlig eller praktisk gjennomførbart i lengden, forklarer Brøttem.

Konflikt med matregelverket

Hagen og NHO LT viser i sitt høringssvar til en juridisk nøtt, der to regelverk settes opp mot hverandre. Dersom et kjøretøy får bruksforbud inntil avrenningen opphører, er den eneste løsningen å senke temperaturen i lasterommet dramatisk, ofte ned til –22 °C.

– Resultatet kan bli at fersk fisk fryses og deretter tines igjen. Det er i strid med prinsippene for korrekt mattransport og kan svekke kvalitet og matsikkerhet. Vi kan ikke ha et regelverk som tvinger frem brudd på et annet, argumenterer Hagen.

Denne praksisen bryter med Mattilsynets krav til transport av fersk fisk og kan føre til økt matsvinn, påpeker organisasjonen.

Løsningen ligger på land

Transportnæringen peker på at det finnes tekniske løsninger som fungerer. Flytransport av fisk fungerer uten avrenning fordi det brukes tette kasser. Dersom fisken kjøles ned til under 3 grader før pakking, finnes det emballasje som knapt gir avrenning.

Utfordringen som løftes frem er kostnaden. Statens vegvesen har tidligere anslått at det koster rundt 2700 kroner per transport å gå over til tette kasser – tre kroner ekstra per kasse. Andre kilder, deriblant i temamøte hos Norges Lastebileier-Forbund, vist til at differansen er betydelig mindre enn som så.

Mens Vegvesenet mener et gebyr på 20.000 kroner vil fungere som et insentiv for transportforetakene til å legge press på sjømateksportørene, argumenterer NHO LT for at krav til emballasje og kjøleprosedyrer må forankres i mat- og emballasjeregelverket, ikke indirekte gjennom gebyrer i vegtrafikklovgivningen.

Advarer om markedseffekter

Dersom forslaget vedtas uendret, forventer NHO LT flere negative konsekvenser for bransjen. Dette inkluderer økte fraktrater for å dekke risiko, at transportører avviser oppdrag med høy avrenningsrisiko, og et økt press på sjåfører i situasjoner de ikke har reell kontroll over.

Organisasjonen anbefaler derfor at ansvar og sanksjoner knyttes tydeligere til aktørene med faktisk styring over kjøling og emballering. De krever også et tydelig fritak («safe harbour») for transportører og sjåfører der avrenningen skyldes dokumenterte forhold utenfor deres kontroll.

– Myndighetene må rette tiltakene dit beslutningene tas, ikke mot sjåførene som står sist i rekken, påpeker Hagen.

 

Powered by Labrador CMS