Forslaget om gebyr ved fiskeavrenning kan gi bøter på opptil 25 millioner kroner årlig til transportørene – som påpeker at problemet oppstår før transporten starter.
Statens vegvesen foreslår å innføre et gebyrregime der
sjåfør og transportforetak ilegges sanksjoner dersom det konstateres avrenning
fra lasten. Basert på statistikk som viser cirka tusen bruksforbud årlig,
innebærer forslaget bøter på opptil 25 millioner kroner per år.
Logistikk Inside har gjennom høsten og vinteren fulgt den
økende misnøyen i transportnæringen etter at Statens vegvesen sendte forslaget
om overtredelsesgebyr for fiskeavrenning på høring. Da forslaget ble lansert i
fjor høst, vakte det umiddelbare reaksjoner, og nå som høringsfristen nettopp
har utgått, står frontene fortsatt steilt mot hverandre. Norges
Lastebileier-Forbund gikk umiddelbart hardt
ut mot forslaget.
Også NHO Logistikk og Transport (NHO LT),
bransjeorganisasjonen for godstransportnæringen, feller en knallhard dom over
forslaget slik det foreligger nå.
Ole Andreas Hagen, næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport.Foto: NHO LT
- Fiskeavrenning har vært et problem lenge. Vi er sterkt
kritiske til forslaget om å utstede gebyrer til sjåfør og transportforetak for
forhold de har veldig lite påvirkning på, sier NHO LTs næringspolitiske
direktør, Ole Andreas Hagen, til Logistikk Inside. Nettopp det at man får et
tilfelle der man «retter baker for smed», gjør at bransjeorganisasjonen har et
berettiget håp om at man finner mer treffende løsninger på dette problemet.
Feil adressat for problemet
NHO Logistikk og Transport understreker i sitt høringsutkast
at de fullt ut støtter målsettingen om å hindre avrenning fra kjøretøy, da
dette representerer både en trafikksikkerhetsrisiko og en miljøutfordring.
Foreningen reagerer imidlertid kraftig på at staten nå skyver ansvaret over på
leddet som har minst kontroll over årsaken til problemet.
– Vi aksepterer ikke at sjåfører og transportbedrifter skal
bøtelegges for forhold de ikke har kontroll over. Dette er et problem som
oppstår før bilen forlater rampa. Det må løses der – hos produsent og pakkeri, argumenterer
Hagen.
Han viser til at avrenningen i stor grad styres av faktorer
fastsatt før transporten starter, herunder fiskens temperatur ved pakking,
mengde og type is, samt valg av emballasje. Dette er forhold som i hovedsak
kontrolleres av slakteri, pakkeri og transportkjøper – ikke av sjåfør eller
transportforetak.
Flere tusen liter smeltevann
Et vogntog lastet med laks er normalt fylt med nesten 900
kasser der hver kasse inneholder mellom tre og fem kilo våt is. Det meste av
isen smelter underveis for å holde fisken fersk.
Ifølge tall fra Statens vegvesen kan dette gi mellom 1800 og
3600 liter smeltevann per vogntog, avhengig av transportlengde og
temperaturforhold. Uten oppsamling havner dette vannet på veibanen, noe som kan
bidra til glatte veier og dermed utgjøre en unødvendig trafikksikkerhetsrisiko.
I tillegg bidrar det til forurensning i grøftene.
Dårlig erfaring med oppsamlingstanker
Flere transportører har allerede tatt grep for å møte
utfordringene. Nor-log har investert betydelige midler i oppsamlingstanker for
smeltevann, noe som har bidratt til at de har unngått gebyrer. Administrerende
direktør, Lars Arne Brøttem, konstaterer imidlertid at dette ikke er en tilfredsstillende
løsning.
– Tankene må i enkelte transporter tømmes tre til fire
ganger underveis. Det er uklart hvor fiskevannet faktisk kan håndteres.
Risikoen er at vi bare flytter problemet fra vei til grøft. Det er verken
miljømessig forsvarlig eller praktisk gjennomførbart i lengden, forklarer
Brøttem.
Konflikt med matregelverket
Hagen og NHO LT viser i sitt høringssvar til en juridisk
nøtt, der to regelverk settes opp mot hverandre. Dersom et kjøretøy får
bruksforbud inntil avrenningen opphører, er den eneste løsningen å senke
temperaturen i lasterommet dramatisk, ofte ned til –22 °C.
– Resultatet kan bli at fersk fisk fryses og deretter tines
igjen. Det er i strid med prinsippene for korrekt mattransport og kan svekke
kvalitet og matsikkerhet. Vi kan ikke ha et regelverk som tvinger frem brudd på
et annet, argumenterer Hagen.
Denne praksisen bryter med Mattilsynets krav til transport
av fersk fisk og kan føre til økt matsvinn, påpeker organisasjonen.
Løsningen ligger på land
Transportnæringen peker på at det finnes tekniske løsninger
som fungerer. Flytransport av fisk fungerer uten avrenning fordi det brukes
tette kasser. Dersom fisken kjøles ned til under 3 grader før pakking, finnes
det emballasje som knapt gir avrenning.
Utfordringen som løftes frem er kostnaden. Statens vegvesen har
tidligere anslått at det koster rundt 2700 kroner per transport å gå over til
tette kasser – tre kroner ekstra per kasse. Andre kilder, deriblant i temamøte
hos Norges Lastebileier-Forbund, vist til at differansen er betydelig mindre
enn som så.
Mens Vegvesenet mener et gebyr på 20.000 kroner vil fungere
som et insentiv for transportforetakene til å legge press på
sjømateksportørene, argumenterer NHO LT for at krav til emballasje og
kjøleprosedyrer må forankres i mat- og emballasjeregelverket, ikke indirekte
gjennom gebyrer i vegtrafikklovgivningen.
Advarer om markedseffekter
Dersom forslaget vedtas uendret, forventer NHO LT flere
negative konsekvenser for bransjen. Dette inkluderer økte fraktrater for å
dekke risiko, at transportører avviser oppdrag med høy avrenningsrisiko, og et
økt press på sjåfører i situasjoner de ikke har reell kontroll over.
Organisasjonen anbefaler derfor at ansvar og sanksjoner
knyttes tydeligere til aktørene med faktisk styring over kjøling og
emballering. De krever også et tydelig fritak («safe harbour») for
transportører og sjåfører der avrenningen skyldes dokumenterte forhold utenfor
deres kontroll.
– Myndighetene må rette tiltakene dit beslutningene tas,
ikke mot sjåførene som står sist i rekken, påpeker Hagen.