Sør-Kaukasus har i flere tiår vært et geopolitisk minefelt mellom Russland, Tyrkia og Iran. Nå kan regionen få en nøkkelrolle i vareflyten mellom Asia og Europa. Og her ønsker også Armenia å spille en rolle.
Bakgrunnen for Armenias isolasjon går tilbake til konflikten med Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh tidlig på 1990-tallet. Etter krigen stengte både Aserbajdsjan og Tyrkia grensene mot Armenia i 1993. Tyrkia har siden vært Aserbajdsjans viktigste støttespiller politisk, militært og økonomisk.
Dermed ble Armenia i praksis avskåret fra regionale jernbane- og handelsruter vestover. Samtidig vokste nye transportkorridorer frem uten landet på kartet.
Baku–Tbilisi–Kars-banen
- BTK er en rundt 850 kilometer lang jernbanekorridor som knytter sammen Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia. Banen åpnet i 2017 og ble bygget for å etablere en direkte jernbaneforbindelse mellom Kaukasus og Tyrkia – uten å gå via Armenia.
- Prosjektet har lenge vært sett på som en sentral del av den såkalte «Middle Corridor», transportkorridoren mellom Kina og Europa via Sentral-Asia, Kaukasus og Tyrkia.
- Korridoren gjør det mulig å frakte gods fra Kina og Sentral-Asia til Europa uten å bruke russiske transportveier eller sjøtransport gjennom Suezkanalen.
- Banen går fra den aserbajdsjanske hovedstaden Baku ved Kaspihavet, via Tbilisi i Georgia og videre til Kars i det østlige Tyrkia. Derfra kobles godset videre på det tyrkiske og europeiske jernbanenettet.
- BTK-banen har de siste årene fått økt strategisk betydning etter krigen i Ukraina, vestlige sanksjoner mot Russland og økt geopolitisk uro rundt Suezkanalen.
- Banen ble samtidig oppfattet som et geopolitisk nederlag for Armenia da den åpnet, fordi landet ble stående utenfor en av regionens viktigste nye transportkorridorer.
- Nå åpnes deler av den samme korridoren for armensk gods vestover via Georgia og Tyrkia – og videre mot Europa.
Bygget for å omgå Armenia
En av dem var Baku–Tbilisi–Kars-banen, som åpnet i 2017. Jernbanelinjen binder sammen Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia, og ble bygget nettopp for å omgå Armenia.
Nå åpnes deler av den samme korridoren for armensk gods, ifølge RailFreight.
Armenia får dermed tilgang til jernbanenettet via Georgia og Tyrkia – og videre mot Europa. Det skjer samtidig som både EU og næringslivet leter etter alternative handelsruter mellom Asia og Europa utenom Russland.
Krigen i Ukraina, sanksjoner mot Russland og uro i Suezkanalen har gitt økt strategisk verdi til den såkalte «Middle Corridor», transportkorridoren som går fra Kina via Sentral-Asia og Kaukasus til Europa. Her ligger Sør-Kaukasus midt i korridoren.
Åpningen markerer samtidig en forsiktig oppmyking i forholdet mellom Armenia og Tyrkia. De to landene har hatt stengte grenser siden 1993, og Tyrkia har i flere tiår vært Aserbajdsjans nærmeste allierte i konflikten om Nagorno-Karabakh. Etter krigen i 2020 og Aserbajdsjans offensiv i 2023 har imidlertid maktbalansen i regionen endret seg. Samtidig ønsker Tyrkia å styrke sin rolle som transportknutepunkt mellom Asia og Europa.
Derfor bør norske logistikkaktører følge med
Et av de mest betente spørsmålene nå er den planlagte Zangezur-korridoren, som Aserbajdsjan ønsker skal knytte landet direkte sammen med eksklaven Nakhitsjevan via armensk territorium.
Armenia frykter at korridoren kan svekke landets kontroll over egne grenseområder og i praksis dele landet i to, mens Aserbajdsjan ser forbindelsen som strategisk avgjørende for handel og transport vestover mot Tyrkia - landets viktigste allierte støttespiller.
For europeisk logistikkbransje handler utviklingen derfor om langt mer enn regional politikk. Dersom flere korridorer gjennom Kaukasus åpnes, kan regionen få økt betydning for godsstrømmer mellom Asia og Europa – særlig innen jernbane og intermodal transport.
For Norge er dette interessant fordi europeiske vareeiere og logistikkaktører i stadig større grad leter etter transportveier som reduserer avhengigheten av Russland og sårbare sjøruter.
Samtidig kan Armenia få en ny rolle som digitalt og teknologisk knutepunkt i regionen. Landet har de siste årene bygget opp en voksende teknologisektor – delvis drevet frem av behovet for å kompensere for geografisk isolasjon. For Armenia kan åpningen samtidig markere slutten på over 30 år med logistisk isolasjon. I en region preget av krig, stengte grenser og stormaktsrivalisering er dette samtidig en sjelden positiv nyhet fra Sør-Kaukasus.
