Da Torgeir Busch takket ja til å bli en del av GF Logistikk, var det neppe mange som hadde sett for seg karriereveien hans. Etter to tiår med visuelle effekter – på alt fra reklamefilm og TV-serier til store norske spillefilmproduksjoner som Blücher – havnet han plutselig midt i logistikk-Norge.
Veien dit startet med et glass vin og en prat med Ståle Bjørdal, grunnlegger og eier av GF Logistikk, som Busch kjente fra motocrossmiljøet. Samtalen kom inn på data – nærmere bestemt alle rådataene som lå i transportsystemet uten å bli utnyttet.
– Vi startet egentlig bare med å hente ut data og presentere dem på en bedre måte. Men mens vi holdt på, dukket det opp stadig flere ideer til hvordan vi kunne forbedre arbeidsprosessene, forteller Busch.
Det som begynte som en sidegeskjeft høsten i fjor, ble til fast stilling fra nyttår. Tittelen? Han ler litt av spørsmålet.
– Noen kaller meg inhouse nerd, og det er jo helt supert. Men en slags AI-systemutvikler er vel det jeg jobber som.
Fra filmsett til logistikk
I filmbransjen var Busch vant til lange utviklingsløp. En større produksjon kan bruke mange år fra idé til premiere, beslutningslinjene er lange og hver endring krever involvering fra mange aktører.
– Hver eneste film jeg har jobbet med, har det alltid vært noen som har brukt ti år av livet sitt for å komme til punktet der filmen endelig lages. Det er ekstremt tunge prosesser å ta avgjørelser i.
Kontrasten til logistikkbransjen opplevde han som befriende.
– Her kan vi si at «dette hadde vært spennende», bruke to møter på å bli enige, og så gjør vi det. Det gjør dette til en helt perfekt lekegrind for utvikling, sier han.
Den korte veien fra idé til gjennomføring gjør også logistikk til en attraktiv bransje for teknologer, mener han. Det er mye data, mange gjentakende arbeidsprosesser og en rekke IT-systemer som ikke alltid snakker godt sammen – og en organisasjon som er liten nok til at ideene faktisk blir testet.
Tusen e-poster om dagen
Det første prosjektet handlet om å hente ut data via API-er fra transportsystemet og presentere nøkkeltall i egne dashbord – omsetning per måned, kundeutvikling over tid og andre klassiske KPI-er som systemet selv ikke var laget for å vise.
Etter hvert som datagrunnlaget kom på plass, vokste ambisjonene. Nå utvikler selskapet AI-agenter som skal automatisere rutineoppgaver, og det første systemet rulles ut rett etter sommeren: en løsning som analyserer innkommende e-post og sender henvendelsen direkte til riktig avdeling.
– Vi får rundt tusen e-poster om dagen. Hvis en AI-agent kan vurdere om det er en prisforespørsel eller en sporingssak, og hvilket geografisk område den gjelder, kan den sende meldingen rett til riktig kontor – uten at et menneske må lese og videresende den manuelt, forklarer Busch.
Regnestykket er enkelt: Gjør du en liten forbedring på noe som skjer tusen ganger om dagen, blir gevinsten stor.
– Det blir fort 250 operasjoner om dagen som ingen trenger å gjøre. Det gir oss mer tid til å gjøre andre ting bedre.
Samtidig er han tydelig på hvor grensen går.
– Vi ønsker ikke at AI skal svare kundene. Kundedialogen skal fortsatt være menneskelig. AI skal ta rutinearbeidet, mens menneskene gjør vurderingene og har kundekontakten, påpeker han.
Gir medarbeiderne «superkrefter»
Debatten om kunstig intelligens handler ofte om hvilke arbeidsplasser som forsvinner. Busch kjenner problemstillingen bedre enn de fleste – fra innsiden.
– Det er ikke så spennende å se at alt du har brukt 20 år av livet ditt på å bli god på, blir mindre verdt. Det har ikke gitt meg så mye glede, sier han om generativ AI i film- og bildeproduksjon.
Men da han for halvannet år siden begynte å bruke AI til programmering, endret perspektivet seg.
– Da føltes det som om jeg fikk superkrefter. Det er din egen kreativitet, men du får hjelp til å realisere den. Før kunne en idé kreve tre utviklere i to år og en investering på ti millioner – bare for å se om den hadde livets rett. Nå kan vi lage en prototype på noen dager og teste om ideen faktisk fungerer.
Det er nettopp denne utviklingen han mener kommer logistikkbransjen til gode. Skreddersydd programvare var tidligere i praksis forbeholdt de største konsernene med egne utviklingsmiljøer og store IT-budsjetter. Nå kan også små og mellomstore virksomheter bygge løsninger tilpasset egne arbeidsprosesser.
– Før måtte man tilpasse seg programvaren man kjøpte. Nå kan man i langt større grad bygge løsninger som passer virksomheten.
AI krever en strategi – og regnskap
Samtidig advarer Busch mot å kaste seg ukritisk på AI-bølgen. Alle virksomheter bør ha en AI-strategi, mener han – men strategien må ta utgangspunkt i forretningen, ikke teknologien.
– Man må starte med problemet man ønsker å løse. AI skal ikke brukes fordi AI er spennende. Den skal brukes fordi den skaper verdi.
Holdningen gjenspeiles i en fersk internasjonal topplederstudie fra EY, der 1200 toppledere har uttalt seg om AI-bruk i egne virksomheter. Der fremgår det at tiden for «lek og utforskning» er forbi – effektene av AI skal måles mot konkrete KPI-er, ikke magefølelse.
– Man skal ikke sette lavere krav til et AI-prosjekt enn til andre investeringer. Man må kunne peke på problemet, være konkret når man løser det, og vise hvilken verdiskaping løsningen faktisk gir, sier Busch.
Nettopp fordi utviklingen går så raskt, mener han unnskyldningene er i ferd med å forsvinne.
– Det at det har gått et år uten at man har noe å vise til, bør være en «thing of the past». Man kan bevise funksjonalitet med en prototype på et par dager. I stedet for å sitte i ti møter og diskutere arkitektur, kan man lage et forslag, teste det – og eventuelt forkaste det. Det er en helt ny måte å jobbe på.
Vil få systemene til å snakke sammen
På lengre sikt ser Busch enda større muligheter enn enkeltstående AI-verktøy. Han tror den største verdiskapingen ligger i å koble sammen transportsystem, lagerstyring, sporing og økonomi til én helhet.
– Før har man hatt ett system for lager, ett for sporing av biler, ett for transport og ett for økonomi. Vi bruker fortsatt mye tid på å oversette mellom systemene. Den største verdiskapingen kommer når alt begynner å snakke med alt.
Han legger ikke skjul på at ambisjonene er høye.
– Man kan sette seg et hårete mål om at vi om et par år har et helhetlig, egenutviklet system som vi har full kontroll over – hvor vi ikke er låst til forskjellige leverandører. Du får spørre meg igjen om et par år om vi har fått det til, smiler han.
Utviklingen vil også endre forholdet mellom logistikkbedriftene og de etablerte programvareleverandørene, tror han. Når virksomheter selv kan bygge integrasjoner og funksjoner, kan de stille helt andre krav enn før.
– Vi kommer fortsatt til å samarbeide med dem, men leverandørene må være langt mer åpne i møte med oss. Den måten å lage og selge programvare på som har dominert til nå, kommer ikke til å fungere i fremtiden. Det er bra for brukerne – og bra for bedriftene.
Endring starter hos ledelsen
Like viktig som teknologien er kulturen i organisasjonen. Busch mener ledelsen har et særlig ansvar for å skape forståelse for hva AI er – og hva den ikke er.
– Når det kommer til AI, har du alt fra folk som elsker det til folk som frykter det. Da må man jobbe med informasjon og sørge for at folk forstår at dette ikke nødvendigvis er en trussel mot faget deres, men et veldig godt hjelpemiddel. Man kan ikke bare anta at alle synes det er superspennende.
Selv trekker han frem eieren som en avgjørende faktor.
– Det begynner hos ledelsen. De er beslutningstakerne, og de må tørre å tenke at ting kan forbedres i stedet for at alt er løst. Ståle har hatt det fokuset hele veien – det er grunnen til at jeg sitter her nå.
I GF Logistikk har det aldri vært noen intensjon om å effektivisere bort medarbeidere. Busch tror det er en viktig grunn til at han er blitt godt mottatt blant kollegene – og han merker forskjellen fra filmbransjen, der folk rett og slett blir erstattet.
– Her har grunntanken hele tiden vært at dagen din skal bli bedre. Vi jobber ikke for å nedbemanne. Poenget er å lage en større kake – ikke å kutte kostnader.
AI bør først og fremst overta oppgavene ingen egentlig ønsker å bruke tid på, mener han.
– Hvis vi kan automatisere rutinene, kan medarbeiderne bruke mer tid på oppgaver som krever erfaring, kundekunnskap og vurderingsevne. Det er der verdiene skapes.
– AI kommer til å endre logistikkbransjen. For vår del handler det om å bygge verktøy som gjør medarbeiderne bedre – ikke overflødige, understreker han.
