Det er nettstedet RailFreight som skriver at Estland, Latvia og Litauen ber EU om mer tid og penger til Rail Baltica. I en felles erklæring 22. september sikter landene mot å få hovedlinjen i drift innenfor EUs neste langtidsbudsjett, som løper fra 2028 til 2034.
For godsnæringen handler prosjektet om mer enn en ny jernbane. Normalspor skal knytte Baltikum tettere til Polen og resten av EU og redusere behovet for omlasting mellom jernbanenett med ulik sporvidde. Rail Baltica er også blitt løftet frem som en mulig vekstmotor for regionen, med nye handelsruter og logistikkhubber. Prosjektet er, sammen med Femernbelt-forbindelsen, blant Nord-Europas store pågående grensekryssende infrastruktursatsinger.
Logistikk Inside har tidligere skrevet om de store ambisjonene i Rail Baltica-prosjektet – og om hvordan europeisk jernbanegods sliter med å vokse til tross for store ambisjoner. Forsinkelsen kommer dermed på et tidspunkt der EU allerede ligger langt bak målet om mer gods på skinner.
Kostnadene har firedoblet seg
Kostnadsanslaget for hele prosjektet har økt fra 5,8 milliarder euro i 2017 til 23,8 milliarder euro i 2023-priser. Første byggetrinn er beregnet til 15,3 milliarder euro og har redusert omfang, blant annet med enkeltspor på deler av strekningen. Tidlige kostnadsanslag var lite modne, samtidig som prosjektets omfang og utforming er endret.
Landene viser også til knapphet på byggematerialer, maskiner og arbeidskraft. Økte forsvarsutgifter presser statsbudsjettene, selv om jernbanen samtidig begrunnes med militær mobilitet. Det er en kjent dobbelrolle også fra debatten om Ofotbanen: Infrastruktur for næringslivets gods kan bli viktig i en forsvars- og beredskapssituasjon.
Baltikum ber om minst ti milliarder euro øremerket Rail Baltica i EU-budsjettet for 2028–2034, og vil beholde en medfinansieringsandel på opptil 85 prosent. Pengene er ikke bevilget. Latvias statsminister har sagt at ny EU-finansiering kan bli tilgjengelig fra 2029. EUs formelle 2030-frist er foreløpig ikke endret.
