Jernbanen forfaller mens entreprenørene permitterer

Det er et paradoks som bekymrer både entreprenørbransjen og Bane NOR: Den norske jernbanen har et vedlikeholdsetterslep på rundt 40 milliarder kroner, og behovet for fornyelse er enormt. Likevel har entreprenørene som skal utføre arbeidet, så få oppdrag at de må permittere og si opp ansatte.

På et frokostmøte arrangert av Godsalliansen hos Bane NOR i Oslo torsdag slo Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) alarm om situasjonen.

– Kommer det ikke noe før nyttårsskiftet, så blir neste halvår et ras for alle entreprenørene som holder på, sier Ruth Gunlaug Haug, avdelingsleder for anlegg og infrastruktur i EBA, til Logistikk Inside.

Les også:

Etablerer godskorridor fra Finland til Trondheim

Ifølge EBAs kartlegging er 250 ansatte hos jernbaneentreprenørene allerede permittert. Det tilsvarer rundt 17 prosent av den relevante arbeidsstyrken innen fornyelse og vedlikehold. Organisasjonen anslår at opptil 30 prosent kan bli berørt i første kvartal neste år dersom oppdragene fortsatt uteblir.

Haug tegner et enda mørkere bilde av utviklingen utover våren.

– Da risikerer man at kapasiteten og kompetansen reduseres kraftig i det neste halvåret. Innen juni blir halvparten borte, tror Haug.

Frykter at kompetansen forsvinner for godt

Entreprenørbransjen har gjennom mange år bygget opp en spesialisert kapasitet for arbeid på jernbanen. Det dreier seg om fagfolk innen blant annet spor, signalanlegg, kontaktledninger og strømforsyning, i tillegg til investering i kostbare spesialmaskiner og omfattende sikkerhetssertifiseringer.

EBA illustrerte kompleksiteten med et eksempel på en jernbaneentreprenør med 200 ansatte og til sammen 4000 kompetansebevis.

Denne kompetansen er både tidkrevende og kostbar å bygge opp igjen om den skulle forsvinne. Nå frykter organisasjonen at fagfolkene søker seg til andre bransjer, mens maskiner blir solgt eller flyttet ut av landet.

Konsekvensen kan bli at det står langt færre entreprenører klare til å utføre arbeidet når bevilgningene til jernbanen etter hvert øker, slik gjeldende Nasjonale Transportplan legger til grunn.

– Det blir lavere konkurranse, selvfølgelig. Maskinene vil muligens være flyttet, solgt eller borte vekk, sier Haug.

Hun mener dette kan få alvorlige konsekvenser for både kostnadene og kvaliteten på fremtidens jernbanevedlikehold.

– Det vil ikke være noen her til å skifte den sporveksleren, ta den stikkrenna eller fikse den broa. Så jeg vil tro at konsekvensen rett og slett er en enda mer hanglete jernbane.

Mangler tre milliarder bare for å holde tritt

Bak entreprenørenes problemer ligger et betydelig misforhold mellom behovet for å fornye jernbanen og pengene som stilles til rådighet.

Bane NOR har beregnet at det trengs rundt 8,8 milliarder kroner årlig til fornyelse bare for å hindre at vedlikeholdsetterslepet fortsetter å vokse. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er det lagt opp til rundt 5,7 milliarder kroner.

Det innebærer et gap på omtrent 3,1 milliarder kroner – før man i det hele tatt begynner å redusere etterslepet.

Bane NOR oppga under møtet vedlikeholdsetterslepet totalt til 41,5 milliarder kroner.

I Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 er det lagt opp til at etterslepet skal fortsette å øke i den første seksårsperioden, før det skal reduseres i den siste. Entreprenørene har imidlertid bygget opp kapasitet med utgangspunkt i forventningene om en betydelig satsing på jernbanen.

Nå opplever de at de faktiske oppdragene ikke står i forhold til disse forventningene.

Les også:

CargoNet øker kapasiteten på tre bane­strekninger

Haug frykter at resultatet blir en dobbelt belastning for samfunnet: Først øker etterslepet fordi fornyelsen utsettes. Deretter kan det bli dyrere å gjennomføre arbeidet fordi entreprenørmarkedet er svekket.

Bane NOR må trekke tilbake konkurranser

Også Bane NOR er bekymret for at entreprenørmarkedet skal miste kapasitet.

– Vi er helt avhengige av et marked som både har kapasitet og kompetanse til å levere på de oppdragene som kommer, sier Vibeke Røise Warholm, konserndirektør for strategi og bærekraft i Bane NOR.

Hun understreker at Bane NOR forsøker å gi entreprenørene mest mulig forutsigbarhet gjennom langsiktige planer og tidlig informasjon om kommende oppdrag. Samtidig må selskapet tilpasse aktiviteten til de årlige bevilgningene, som ikke nødvendigvis følger opp ambisjonene i Nasjonal transportplan.

Konsekvensen er at konkurranser som allerede er kunngjort, i enkelte tilfeller må trekkes tilbake.

Et ferskt eksempel er ombyggingen av Oslo S. Bane NOR har nylig avlyst konkurransen om den store entreprisen, der NCC, Veidekke og AF Gruppen hadde meldt sin interesse. Konkurransen ble stanset før forhandlingene med tilbyderne kom i gang.

Warholm erkjenner at slike avlysninger er uheldige.

– Vi liker jo ikke at vi har lagt ut noen konkurranser som vi må trekke tilbake igjen fordi vi er nødt til å tilpasse oss aktivitetsnivået til rammene.

Bane NOR ønsker å være åpne om hvilke oppdrag som kommer, slik at entreprenørene kan planlegge kapasitet og investeringer. Men når de økonomiske rammene endres fra budsjettår til budsjettår, kan det også innebære at forventninger som er skapt i markedet, ikke blir innfridd.

Mer penger er ikke hele løsningen

Selv om det skulle komme flere milliarder kroner til jernbanen, er det ikke gitt at pengene umiddelbart kan omsettes i nye oppdrag.

Warholm peker særlig på tilgangen til sporene som en begrensning. Vedlikeholds- og fornyelsesarbeid krever ofte at togtrafikken stanses, og Bane NOR må balansere behovet for å arbeide på infrastrukturen mot hensynet til togoperatørene.

Samtidig understreker hun at selskapet har prosjekter som kan settes i gang dersom det kommer mer penger.

– Vi har sagt at vi kan gjøre noe mer, og vi ønsker mer penger til vedlikehold og fornyelse. Det er vi helt tydelige på, sier Warholm.

Under møtet åpnet hun også for at det i perioder kan bli nødvendig å akseptere færre togavganger for å gi mer plass til arbeid på sporene.

EBA mener på sin side at det finnes muligheter til å få mer arbeid raskt ut i markedet, blant annet gjennom eksisterende rammeavtaler.

Haug understreker at entreprenørene har kapasitet til å ta unna en betydelig økning i oppdragsmengden nå. Spørsmålet er hvor lenge den kapasiteten vil være tilgjengelig.

Håper på penger i budsjettforhandlingene

Situasjonen gjør de pågående forhandlingene om statsbudsjettet for 2027 særlig viktige for jernbaneentreprenørene.

EBA håper at politikerne finner rom for betydelige ekstrabevilgninger som raskt kan omsettes i nye oppdrag.

– Jeg ønsker meg tre milliarder som straks må fordeles til entreprenørene, så de overlever det neste halvåret. Tre milliarder er kanskje urealistisk, men i hvert fall noe lignende i den retningen, sier Haug.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant og første nestleder i samferdselskomiteen Even Eriksen, som deltok i den politiske delen av frokostmøtet, deler bekymringen for at kompetansen skal forsvinne.

– Det tar tid å bygge opp den kompetansen. Det tar tid å få tak i folkene, få maskinene og få sertifiseringen som trengs for å drifte jernbanen vår. Så det er bekymringer jeg deler.

Han understreker imidlertid at økte bevilgninger ikke nødvendigvis gir umiddelbar aktivitet.

– Hadde vi i morgen bestemt gjennom budsjettforhandlinger at vi øker potten til fornying med tre milliarder kroner for å ta av etterslepsbehovet, så vil det ta tid før de pengene kommer på sporet. Det trengs planlegging, det trengs prosjektering, og det trengs sportilgang, som kanskje er den største flaskehalsen, sier Eriksen.

Han erkjenner at bevilgningene ligger lavere enn det som trengs, men viser til at det er krevende økonomiske tider og at politikerne må prioritere.

Han vil ikke love ekstra penger i budsjettforhandlingene.

– Jeg kan ikke love noen penger over bordet, men jeg håper at vi i større grad klarer å skape den forutsigbarheten og vise trygghet til entreprenørene som står i en krevende situasjon nå, om at det faktisk er behov for dem i morgen.

Flere av Arbeiderpartiets sannsynlige budsjettsamarbeidspartnere som Rødt, SV og MDG har i sine alternative budsjetter lagt mer penger i potten enn Ap har i sitt utgangspunkt.

I de pågående budsjettforhandlingene har både MDG og Rødt foreslått å styrke innsatsen på jernbanen. MDG har satt av 1,8 milliarder kroner ekstra til vedlikehold og fornyelse i sitt alternative statsbudsjett for 2027, mens Rødt foreslår 600 millioner kroner ekstra til fornyelse. Begge forslagene ligger under de rundt 3,1 milliardene som ifølge Bane NOR mangler årlig bare for å hindre at vedlikeholdsetterslepet øker.

Rødts Remi Sølvberg tok på frokostmøtet til orde for økt satsing på vedlikehold. Han viste til at Rødt har foreslått 600 millioner kroner mer i sitt alternative budsjett, og uttrykte håp om at det kan flyttes mer penger til vedlikehold gjennom forhandlingene.

– Da må vi få dem over denne kneiken

For entreprenørene handler det nå om å overleve frem til oppdragsmengden tar seg opp igjen.

Haug mener det haster med å få konkrete kontrakter ut i markedet. Et signal om fremtidig satsing er viktig, men det er ikke tilstrekkelig dersom bedriftene i mellomtiden må kvitte seg med folk og utstyr.

Eriksen erkjenner at det vil være behov for entreprenørene når jernbanen skal rustes opp i årene som kommer.

– Det skal skje masse investeringer og fornying i jernbanesektoren vår de neste årene, det er det NTP tyder på, og da må vi få dem over denne kneiken.

For EBA er spørsmålet om hjelpen kommer tidsnok. Entreprenørene har kompetansen og kapasiteten som trengs i dag, men organisasjonen frykter at mye kan være tapt allerede til sommeren.