Hos Ullensvang Fruktlager i Hardanger oppdaget en tekniker at temperaturen i et kjølerom hadde steget med rundt 30 grader. En servicetekniker koblet anlegget fra internett for å få temperaturen under kontroll. Bare ett kjølerom var i drift. Med fulle kjølerom midt i høysesongen kunne konsekvensene blitt langt større, fortalte daglig leder Maria Strand til Hardanger Folkeblad.
Hos varehuset Havaristen i Nordre Follo steg temperaturen i fryseanlegget natt til 3. november. Sprinkleranlegget ble utløst, og varer ble skadet. Eieren mistenkte at noen hadde endret innstillingene for avriming, og hendelsen ble politianmeldt. Begge de norske hendelsene er omtalt som mulige cyberangrep. En forbindelse til angrepene mot kjøle- og fryseanlegg i Frankrike og senere i blant annet Sverige, Belgia og Irland er foreløpig ikke bekreftet.
Hvem har nøkkelen til kjølelageret?
Da NSM hevet det nasjonale cyberrisikonivået til høyt 27. oktober, var tredoblingen i vellykkede cyberoperasjoner en del av begrunnelsen.
Myndigheten ber virksomhetene sette inn forebyggende tiltak med en gang. For et kuldelager betyr det blant annet å ha oversikt over hvem som kan endre innstillingene utenfra, hvem som oppdaterer utstyret, og hvordan de ansatte kan oppdage et temperaturavvik og holde kjølingen i gang hvis fjernstyringen må kobles fra.
NSM og Næringslivets Sikkerhetsråd vurderer at norsk dagligvare generelt er godt rustet mot denne typen angrep. Samtidig fant rådet flere titalls norske kjøleanlegg som var tilgjengelige fra internett. Enkelte hadde fortsatt fabrikkpassord. Kjøleleverandøren Kelvin, som har fjernadgang til rundt 600 anlegg, sier til Digi at det ofte er uklart hvem som har ansvaret for sikkerheten etter at anlegget er installert.
Mange episoder i høst
Denne høsten har det vært en rekke hendelser som har gjort at cybersikkerhet har kommet høyere på agendaen. Angrepsflatene har vært mange.
Foruten de omtalte kjølelagrene, er det hackerangrepet mot verdens største kryptobørs, Binance, som har skapt mest oppmerksomhet. Den 29 oktober klarte hackere å få klørne i digitale kryptoverdier, som blant annet bitcoin, for 6,3 milliarder dollar - ca. 60 milliarder kroner. Av dette var rundt 2,85 milliarder dollar frosset eller stanset da selskapet gjorde opp status 3. november. Den nordkoreanske statlige hackergruppen Lazarus skal ha stått bak angrepet, melder FBI.
Også i logistikk- og transportsektoren har det vært flere episoder. Et angrep mot CEVA Logistivs forstyrret driften ved en rekke europeiske lagre, og forsinket leveranser til flere av selskapets kunder i august.
Forrige måned omtalte vi også hackerangrep med utspring i Asia der en rekke logistikkselskaper ble utsatt for utpressing for å hindre at sensitive data ble spredd på nettet. Det er kjent at en del innhold ble spredd på nett etter at løsepengekrav ikke ble innfridd.
Og senest forrige uke kom nyheten om at uvedkommende har fått tilgang til flypassasjerdata - blant annet hos SAS og Norwegian - etter at hackere fikk tilgang til IT-selskapet Amadeus sine systemer.
I midten av forrige måend ble også to av Euruopas største infrastrukturprosjekter på jernbane rammet. Ved Fehmarnbelt-forbindelsen mellom Danmark og Tyskland ble hovedentreprenørens IT-systemer rammet. Byggherren opplyste at det ble stjålet data, blant annet personopplysninger, og at deler av byggearbeidet gradvis ble tatt opp igjen. Ved Brennerbasistunnelen mellom Østerrike og Italia rammet angrepet en server for dokumentutveksling med entreprenører. Prosjektselskapet BBT SE opplyste at byggearbeidet fortsatte som normalt.
Vil skjerpe kravene
Biometrileverandøren IDEX Biometrics ber regjeringen få fart på innføringen av EUs cybersikkerhetsdirektiv NIS2. Arbeidende styreleder Anders Storbråten vil at flere kritiske identitetskontroller skal skje lokalt.
– Vi befinner oss i et "COVID-øyeblikk". Vi vet hva som kommer, og vi vet at konsekvensene kan bli alvorlige dersom vi ikke handler nå. Akkurat som under pandemien trenger vi tydelig politisk lederskap. Det holder ikke lenger med anbefalinger og oppfordringer. Myndighetene må stille konkrete krav til hvordan kritiske systemer skal sikres, sier Storbråten.
Han mener utviklingen innen kunstig intelligens gjør situasjonen særlig alvorlig. Ny teknologi gjør det mulig å automatisere store deler av et cyberangrep, fra kartlegging av sikkerhetshull og testing av innloggingsinformasjon til gjennomføring av selve angrepet. Oppgaver som tidligere krevde betydelig menneskelig innsats, kan nå utføres langt raskere og i større omfang.
IDEX selger selv adgangskort som kontrollerer fingeravtrykket på kortet. Regjeringen skriver i budsjettforslaget for 2027 at direktivet er planlagt gjennomført gjennom endringer i digitalsikkerhetsloven.
NSMs tiltakspakke omfatter både sikrere innlogging, oppdatering av utstyr og tydeligere krav til leverandører. Myndigheten ber også virksomheter som driver samfunnskritisk infrastruktur, sørge for at de kan opprettholde funksjonen under en hendelse.
