Et vellykket cyberangrep mot et lager kan få alvorlige følger for driften av enhver logistikkbedrift. Systemene som styrer alt fra vareplassering til transport, er ofte tett integrert. Et problem i én komponent kan dermed få konsekvenser for flere deler av virksomheten. Det gjør at bransjen er utsatt.
– Lager og logistikk er et driftskritisk system. Fremfor alt vil vi ha systemene oppe hele tiden, enten 24/7 eller med harde tidsfrister for hvordan vi leverer, sier Andreas Anyuru, teknologidirektør (CTO) i Consafe Logistics.
Han holdt foredrag om cybersikkerhet på automasjonskonferansen The Arc i Oslo 15. oktober, og kom med både råd og advarsler til bransjen.
Et moderne lager styres av et lagerstyringssystem, WMS, som ofte er koblet til blant annet bedriftens ERP-system, automasjonskontroll og transportstyring. Integrasjonen øker produktiviteten, men gir også en større angrepsflate.
– Avhengighetene mellom disse komponentene gjør at et problem kan forflytte seg gjennom hele systemet, sier Anyuru.
Han peker også på at lagersystemer ofte har lang levetid. Et av hovedbudskapene i foredraget var å bruke WMS-versjoner som leverandøren fortsatt støtter og vedlikeholder, og å investere løpende i sikkerhet.
Fra dataangrep til leveringsstans
I foredraget viste Anyuru hvordan en kompromittert brukerkonto eller et rammet system kan utløse en kjedereaksjon: WMS eller integrasjoner faller ut, plukk og automasjon stanser, og ordrene forlater ikke lageret. Dermed sprer konsekvensene seg videre til butikker og kunder.
– Den fysiske og den digitale verden møtes her. Du får ikke ut varene dine, og kan ikke få dem på lastebilene. Du vet ikke hvor du har artiklene dine på lageret, sier han.
Konsekvensene omfatter mer enn selve driftsstansen. Anyuru trakk i presentasjonen frem tapte inntekter, kostnader til gjenoppretting og mulige økonomiske konsekvenser. Forstyrrelsene kan dessuten forplante seg videre gjennom forsyningskjeden.
Angrep rammet åtte Ceva-lagre
Anyuru brukte cyberangrepet mot Ceva Logistics som et konkret eksempel i sitt foredrag. Sommeren 2026 ble driften ved åtte av selskapets europeiske lagre angrepet, med forsinkede vareleveranser til flere kunder som resultat.
Ifølge The Record ble blant andre netthandelsaktøren Bol, varehuskjeden De Bijenkorf og Valves europeiske salg av Steam-maskinvare berørt. Bol opplyste at angriperne hadde fått tilgang til to Ceva-systemer som behandlet bestillinger fra et av selskapets distribusjonssentre. Bols egne systemer var ikke rammet.
Likevel ble enkelte bestillinger forsinket eller kansellert. Bol stanset også datautvekslingen med Ceva som et sikkerhetstiltak.
Hendelsen omfattet dessuten kunde- og leveringsopplysninger som kunne ha blitt lest eller kopiert av uvedkommende. Dermed fikk angrepet konsekvenser både for vareflyten og for personvernet til kunder hos virksomhetene Ceva håndterte logistikken for.
Kritiske verdier i fare
For enkelte lagre kan konsekvensene bli mer alvorlige enn forsinkede leveranser. Ser for deg at du er ansvarlig for et fryselager for en stor dagligvareaktør, og at anlegget blir hacket. Beskjeden fra hackerne kan da være at de kommer til å sette temperaturen til plussgrader, om du ikke betaler et solid beløp i stedet.
Med verdier for milliarder på lageret, kan presset på det enkelte selskapet bli enormt.
Anyuru trekker også frem risikoen når leveransene skal til helsevesenet.
– Helsevesenet er et annet kritisk område. Om ikke kundene får varer i butikkene, har det en finansiell påvirkning, men ingen kommer til å dø av det, sier han – og påpeker at om en medisin ikke kommer frem til en pasient, kan det bokstavelig talt handle om liv og død.
Trusselbildet omfatter alt fra unge hackere som gjør ting for gøy, til profesjonelle kriminelle og fiendtlige stater. Ifølge Anyuru er skillet mellom aktørene flytende.
– Alle tre typene finnes definitivt. De cyberkriminelle som er økonomisk drevne er nok en av de vanligste. De forsøker å låse systemet ditt med ransomware eller stjele informasjon og true med å frigi den, sier han.
– Skillet mellom en fiendtlig stat, en statssponset aktør og cyberkriminelle er i en gråsone. De er ofte ikke så tydelige, og det er ikke alltid den fiendtlige staten tar på seg ansvaret for angrepene.
Dialogen er første skritt
Hvordan skal lagerbedriftene beskytte seg? Anyurus første råd er å anerkjenne risikoen og starte samtalen internt. Man trenger ikke være ekspert for å ta de første stegene.
– Man må få det opp på agendaen og snakke om det. Det er det enkleste. Still spørsmål til teamet: Hvordan jobber vi med cybersikkerhet? Er systemene våre oppdaterte, eller er de veldig gamle?, sier han.
Samtalen bør også inkludere leverandører og eksterne partnere.
– Snakk med leverandørene og still de samme spørsmålene. Selv om man er lagerleder, trenger man ikke være ekspert. Hvis man har en grunnleggende forståelse, kan man stille de riktige spørsmålene, og de får folk til å handle i riktig retning, sier Anyuru.
Han anbefaler også å undersøke leverandørenes sertifiseringer.
– Undersøk om leverandørene er ISO 27001-sertifisert, og hvordan de jobber med informasjonssikkerhet, sier han.
I foredraget konkretiserte han flere tiltak for å beskytte lageret. Blant dem var flerfaktorautentisering og å begrense brukernes tilganger til det de trenger for å utføre oppgavene sine.
Andre tiltak var å dele nettverket inn i adskilte soner, overvåke unormal aktivitet og sørge for sikker konfigurasjon og jevnlige sikkerhetsoppdateringer.
Sikkerhet fra designfasen
Ansvaret hviler også på programvareleverandørene. Anyuru forteller at Consafe Logistics bruker blant annet trusselmodellering og scenarioplanlegging for å identifisere potensielle sårbarheter.
– Det aller viktigste vi kan gjøre, er å bygge vårt WMS på en sikker måte. Cybersikkerhet må ikke bli noe man tenker på i etterkant, men noe man begynner med tidlig i designfasen, sier han.
Selskapet gjennomfører også jevnlig penetrasjonstesting.
– Vi gjør også testing, hvor man forsøker å bryte seg inn i systemet. Dette gjøres både av våre egne eksperter og av eksterne etiske hackere. Da finner vi sårbarhetene og tetter dem, sier Anyuru.
Må kunne komme tilbake i drift
Bedriftene må samtidig ha en plan for å håndtere angrep som lykkes. I foredraget oppsummerte Anyuru sikkerhetsarbeidet i tre oppgaver: forebygge, oppdage og gjenopprette.
– Vi kjenner ikke til at noen har lykkes med et slikt angrep mot Astro. Samtidig vet vi at ingen systemer er helt immune mot cyberangrep. Derfor er det viktig å både forebygge, oppdage og kunne gjenopprette driften dersom noe skulle skje, sier han.
I presentasjonen understreket han at sikkerhetskopier må følges av testing av gjenoppretting. Beredskapen må dermed omfatte både evnen til å oppdage hendelser og til å få systemene tilbake i drift.
KI påvirker begge sider
Anyuru tok også opp hvordan kunstig intelligens påvirker cybersikkerheten. I presentasjonen sin beskrev han KI som et verktøy både for angripere og for dem som skal beskytte systemene.
Samtidig understreket han at KI-løsningene selv må sikres. Sikkerhetsarbeidet må dermed også omfatte teknologien som tas i bruk for å utvikle og forbedre lagerdriften.
Menneskelige feil som inngangsport
Anyuru understreker at sikkerhetsarbeidet også må omfatte de ansatte. De er nemlig fort det svakeste leddet og bør med opplæring og påminnelser om blant annet phishing.
– Den menneskelige faktoren er absolutt et viktig aspekt. Det er bra å sørge for at personalet blir bevisst på risikoen, sier han.
– Det hjelper ikke så mye å bare være redd, men å være bevisst, ha det på dagsordenen og ha en enkel form for opplæring for de ansatte. Selv for de som er teknisk dyktige, er det bra å få en påminnelse om hvordan angripere jobber.
Sikkerheten omfatter også fysisk tilgang til lageret.
– Det handler også om fysisk sikkerhet, å sørge for at folk ikke bare kan gå rett inn på lageret. Jeg har sett eksempler på at noen i resepsjonen slipper inn en person som kommer med en kake. Det er en klassiker, sier Anyuru.
Små bedrifter er også utsatt
Små bedrifter kan heller ikke regne med at de er uinteressante for angriperne. De kan være en inngangsport til større kunder i forsyningskjeden.
– Det er viktig for alle at noen har fokus på cybersikkerhet, også for små selskaper. Det er vanskelig for dem å bli eksperter selv, men da kan man ta inn hjelp, sier Anyuru.
– Vi i Consafe er ikke et veldig stort selskap, men mange av våre kunder er enormt store, globale foretak. Selskaper som er enda mindre enn oss kan også ha tilstrekkelig store kunder til å bli et mål.
Angriperne kan dessuten lete bredt etter sårbare systemer, uavhengig av bransje.
– Det er ikke alltid angrepene er målrettet. Noen ganger skanner de og leter etter systemer hvor de finner svakheter, og så angriper de et system som tilfeldigvis er et lager, sier Anyuru.
