Kan hele lageret stanses utenfra?

Tone Lindberg Grøstad er administrerende direktør i Maskingrossisternes Forening, bransjeforeningen for de som importerer og selger alt fra anleggsmaskiner og kompressorer til gaffeltrucker. Kort fortalt: Maskinene som får Norge til å fungere som et moderne samfunn.

På NECIAs Cyber & AI Summit i Moss 17. september var hun imidlertid ikke invitert for å selge maskiner til næringslivslederne, men for å øke forståelsen for hvilke sårbarheter som følger med en moderne maskin.

Sensorer og data brukes stort sett til gode formål. Diagnostikk, forbedring av produkter via OTA-oppdateringer eller gjennom å gi noen adgang til fjernsupport og feilsøking ved behov. Men som mye annet, har teknologien også en bakside. Og det var disse sårbarhetene og digitale truslene som var temaet for Grøstads presentasjon.

Mest tid brukte hun på gravemaskiner, og hvordan maskinstyringsdata avdekker de mest sårbare delene av norsk infrastruktur. Et forhold som i stor grad er underkommunisert. Men også gaffeltrucken ble trukket frem. Poenget var ikke at én bestemt maskin eller produsent utgjør en dokumentert trussel, men at stadig mer av lagerdriften er koblet til digitale systemer som virksomhetene ikke nødvendigvis har full oversikt over.

Trucker kan være utstyrt med kameraer, sensorer, posisjonering og programvare som registrerer bruk og bevegelser. Dataene kan sendes videre til produsenten eller andre leverandører for flåtestyring, vedlikehold og analyse.

Teknologien gir bedre drift, men reiser også spørsmål om hvem som kontrollerer systemene – og hva som skjer dersom forbindelsen brytes eller misbrukes.

Uskyldige data kan avsløre mye

Isolert sett kan opplysninger om kjøretid, bevegelser og energibruk fremstå som lite sensitive. Samlet over tid kan de fortelle langt mer.

Ettersom seminaret var i Moss, brukte hun Rygge militære flyplass noen få kilometer unna som et tenkt eksempel. Dersom bruken av trucker og annet utstyr plutselig øker kraftig, kan driftsdata indikere at Forsvaret flytter materiell eller forbereder en deployering. Logikken kjenner vi igjen fra avsløringene om korrelasjonen mellom pizzabestillinger i nærheten av Pentagon. Om man får en voldsom økning etter midnatt, gir det i seg selv indikasjoner på at det amerikanske forsvaret jobber på høygir – noe som kan tyde på at en militær aksjon er under oppseiling.

– Det som virker som ganske uskyldige data, kan i etterretningssammenheng være en viktig brikke for å finne ut hva vi gjør, sa hun.

Det samme prinsippet gjelder sivile forsyningskjeder. Data fra et lager kan si noe om aktivitetsnivå, vareflyt og kapasitetsutnyttelse – informasjon som kan være interessant for både kriminelle og fremmede aktører.

Få lagre forsyner store områder

Sårbarheten handler ikke bare om at data kan komme på avveie. Maskinene kan også være avgjørende for at varene faktisk kan håndteres i lageret.

Grøstad viste til at Norge har store, sentraliserte lagre som betjener desentraliserte leveranser over store geografiske områder. Dersom trucker eller andre kritiske lagersystemer settes ut av drift, kan konsekvensene derfor merkes langt utenfor lagerportene.

Det gjelder særlig innen dagligvarer, medisiner og drivstoff. Forsyningskjeder kan brytes i løpet av timer, ikke uker, påpekte hun.

Mange virksomheter standardiserer dessuten maskinparken. Det forenkler opplæring, vedlikehold og reservedelshold. Disse fordelene må veies opp mot virksomhetens krav til robusthet. Dersom alle truckene er knyttet til samme leverandør og digitale plattform, kan én feil, ett dataangrep eller bortfall av en ekstern tjeneste ramme hele flåten samtidig.

Se bak merket på trucken

Som en nøytral bransjeaktør var MGF-sjefen opptatt av å ikke snakke ned enkeltprodusenter. For som hun påpekte, produsentnavnet forteller ikke nødvendigvis hvor teknologien kommer fra. Sensorer, kommunikasjonsutstyr og prosessorer kan være levert av underleverandører i flere land.

– Du må vite hvilke sensorer maskinen har, hvor de kommer fra, hvor de sender dataene, og hvem som har tilgang, sa Grøstad.

Hun understreket at det ikke er realistisk å velge bort alle komponenter fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med. Det avgjørende er å kjenne avhengighetene og forstå hva teknologien kan gjøre.

– Geopolitikk er i vinden om dagen. Og vi har kommet dit at du faktisk er nødt til å gjøre en geopolitisk og sikkerhetspolitisk vurdering når du kjøper utstyr. Man må være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder disse tingene, sa hun.

For lager- og logistikkbedrifter betyr det at pris, kapasitet og serviceavtale ikke lenger er tilstrekkelig som beslutningsgrunnlag. Innkjøperen bør også avklare hvor dataene lagres, hvem som har tilgang, hvordan oppdateringer håndteres, og om maskinene kan fjernstyres eller stoppes utenfra. 

Grøstads hovedpoenger oppsummert:

• Maskiner er nasjonal sikkerhet: En integrert del av Norges kritiske infrastruktur.

• Trusselbildet er reelt: Risikoen vokser daglig med digitalisering og AI.

• Kompleksitet øker sårbarhet: Jo mer tilkoblet, jo flere angrepsflater.

• Vi trenger samarbeid på tvers: Aktørene kjenner i liten grad sitt eget ansvar.

• Vi har dårlig tid: Teknologien går raskere enn regelverket.

Mer fra NECIA Cyber & AI Summit 2026:

Falske ansikter, ekte tap: Slik lurte "CFO-en" en ansatt

Mer fra NECIA Cyber & AI Summit 2026:

Milliarkostnad: Ett cyberangrep stanset en hel verdikjede i flere uker