Rail Baltica: Dette bygges
- Rail Baltica-prosjektet vil, ferdig utbygd, ha bygget en ny dobbeltsporet jernbane med en designhastighet på 249 km/t for passasjertog og 120 km/t for godstog med forbindelse mellom Helsinki og Warszawa.
- Banen skal bygges etter europeisk standard med 1435 mm sporvidde, og vil være elektrifisert. Prosjektet inkluderer bygging av nye stasjoner og multimodale godsterminaler som skal bidra til et betydelig løft for intermodal godstransport og økonomisk utvikling i Baltikum.
- Disse terminalene vil knytte jernbanen til eksisterende infrastruktur for vei-, sjø- og lufttransport, og er ment å skape synergier med det eksisterende 1520 mm jernbanesystemet.
- Den nye jernbanen vil øke kapasiteten for godstransport og gi en mer effektiv transportløsning.
- Kostnadsestimatet ligger per i dag på ca. 15,3 milliarder euro for første fase (enkeltsporet jernbane) som etter planen skal ferdigstilles i 2030. I fase to skal det bygges dobbeltspor på hele strekningen.
Latvia står på kanten av å trekke seg ut av Rail Baltica-prosjektet på grunn av økonomiske problemer, melder RailFreight. Landet har ikke funnet de nødvendige ni millioner euroene som må betales innen torsdag 30. januar, og uten denne summen vil fellesforetaket RB Rail stoppe pågående prosjekter. Ifølge det latviske transportdepartementet betyr dette at Latvia "effektivt trekker seg fra Rail Baltica og samtidig stopper implementeringen i Estland og Litauen". For de som ikke er kjent med geografien i Baltikum så er Latvia landet som ligger mellom Estland og Litauen - og er dermed en kritisk aktør i dette trelands-samarbeidet.
Til tross for at summen er beskjeden sammenlignet med de totale kostnadene på 4,5 milliarder euro kun i Latvia (totalkostnaden er estimert til 15,3 milliarder euro), kan denne betalingsmangelen føre til en kjedereaksjon med forsinkelser og kostnadsøkninger for hele prosjektet.
RB Rail har varslet at uten pengene vil alle prosjekter som kan medføre ytterligere utgifter, bli suspendert i minst én måned frem til neste styremøte.
Kostnadsøkning bekymrer
En av de største utfordringene med Rail Baltica er de betydelige økningene i kostnader. I 2017 ble kostnadene for prosjektet estimert til totalt 5,8 milliarder euro for fase én. I 2024 hadde dette økt til 15,3 milliarder euro for den første fasen av prosjektet, som skal ferdigstilles i 2030. Denne fasen har som mål å etablere et enkeltspor på en dobbeltsporet jernbanefyllning på tvers av ulike seksjoner innen 2030. Den andre fasen, som inkluderer full utbygging av dobbeltspor, kan skyve sluttsummen opp til 23,8 milliarder euro, kunne det estiske nyhetsbyrået EER News melde i juni i fjor. Det skal legges til at kostnadsestimatene til nå har vært upresise og at det hefter stor usikkerhet ved sluttsummen på dette gigantprosjektet.
Kritiske stoppunkter
Blant de mest berørte delene av prosjektet er flere av Latvias prioriterte oppgaver, inkludert byggingen av hovedlinjen mellom Estland og Litauen, ferdigstillelsen av jernbanestasjonen ved Riga lufthavn og integrasjonen av lufthavnen med det eksisterende jernbanenettet. I tillegg vil arbeidet med militære mobilitetshuber bli satt på pause.
Den økonomiske situasjonen forverres ytterligere av at Latvia allerede i fjor unnlot å betale én million euro til det felles prosjektfondet. Dette førte til at lønningene til ansatte i prosjektet ble dekket av Estland og Litauen. Transportdepartementet advarer om at ytterligere mislighold kan føre til søksmål og økonomiske straffer, som igjen kan belaste Latvias økonomi ytterligere.
Risikerer å miste EU-finansiering
Et annet alvorlig problem er risikoen for at Latvia bryter vilkårene i EU-finansieringsavtalen gjennom Connecting Europe Facility (CEF). Dersom Latvia ikke oppfyller sine forpliktelser, kan det føre til at landet må tilbakebetale mottatt EU-støtte. I tillegg kan det bli tvunget til å kompensere både Estland og Litauen for eventuelle tap.
En slik situasjon kan gjøre det enda vanskeligere for Latvia å gjennomføre sin del av Rail Baltica, og forsinke den planlagte ferdigstillelsen i 2030 ytterligere. For øyeblikket er den mest akutte utfordringen at Latvia kan måtte trekke seg midlertidig fra prosjektet, noe som vil få ringvirkninger for hele den baltiske jernbanesatsingen.
Gigantprosjekt
Rail Baltica
er et av de største infrastrukturprosjektene i Europa og Baltikum i nyere tid, og har som
mål å integrere de baltiske statene i det europeiske jernbanenettet (Logistikk Inside har tidligere skrevet om utfordringer for grenseoverskridende gods på grunn av ulik sporbredde i det europeiske jernbanenettet). Tanken om
en jernbane som forbinder Baltikum med Europa oppstod allerede på 1990-tallet,
etter at de baltiske statene gjenvant sin uavhengighet. Den gang representerte
ideen et ønske om å gjenopprette historiske bånd og legge til rette for bedre
infrastruktur og økonomisk vekst. Til tross for utfordringer og skiftende
politiske landskap, har ideen om et slikt prosjekt bestått i fire tiår. Det storstilte Rail Baltica-prosjektet skal etter planen
stå ferdig i 2030. Jernbanen vil da gi en betydelig innvirkning på både
person- og godstransport i regionen, og knytte Helsinki, Tallinn, Pärnu, Riga,
Panevežys, Kaunas, Vilnius og Warszawa sammen på en helt annen måte enn i dag - noe som kan virke som en økonomisk vekstkatalysator for hele Baltikum.
For
godsbransjen er Rail Baltica spesielt viktig. Den nye jernbanen vil gi en rekke
fordeler, blant annet økt kapasitet, reduserte transportkostnader, kortere
transporttider, økt effektivitet og redusert miljøpåvirkning. I tillegg vil
Rail Baltica fremme regionalt samarbeid og integrasjon i Baltikum, og knytte de
baltiske statene tettere til resten av Europa.
