Jernbanen skulle være en av vinnerne i Europas grønne transportskifte. Lange godstog skulle avlaste motorveiene, kutte utslippene og gjøre transporten mindre avhengig av lastebiler og sjåfører.
Ambisjonene ble tallfestet i EU-kommisjonens strategi for bærekraftig og smart mobilitet fra 2020. Målet var at godstransportarbeidet på jernbane skulle øke med 50 prosent fra 2015 til 2030 og dobles innen 2050. Ambisjonene var svært høye da de ble lansert. I dag fremstår 2030-målet som stadig fjernere.
Fra fotballen hører man alltid at man skal spille til dommeren blåser. Kort sagt at man ikke kan konstatere at kampen er tapt før den faktisk er ferdig. Og selv om vi tar med oss denne metaforen inn i næringslivet, er det likevel på sin plass å konstatere at man ligger langt bak skjema. Og enda verre: Utviklingen går motsatt vei.
Basisnivået i 2015 var rundt 400 milliarder tonnkilometer. Dermed må transportarbeidet opp mot 600 milliarder tonnkilometer innen 2030. I 2025 var det i stedet nede i 368,2 milliarder – rundt 8 prosent lavere enn da klokken begynte å tikke, ifølge ferske tall fra Eurostat.
Med fire år igjen må jernbanegodset dermed vokse med over 60 prosent for å nå 2030-målet. Det tilsvarer godt over 10 prosent vekst hvert eneste år fram til 2030. Etter fire år på rad med tilbakegang fremstår det som svært urealistisk.
Også målet om en dobling innen 2050 begynner å se krevende ut. Det ligger riktignok langt fram i tid, men Europas jernbaner må da løfte transportarbeidet til rundt 800 milliarder tonnkilometer – mer enn dobbelt så mye som dagens nivå.
Fire år med tilbakegang
Koronapandemien ga et fall i transportaktiviteten, men jernbanegodset hentet seg raskt inn igjen. I 2021 økte transportarbeidet med 9,1 prosent og var tilbake på rundt 410 milliarder tonnkilometer – samme nivå som toppåret 2018.
Siden har pilen pekt nedover. Transportarbeidet falt i 2022, 2023 og 2024, før nedgangen fortsatte med 1,8 prosent i 2025. Ifølge Eurostat ble det utført transportarbeid på 368,2 milliarder tonnkilometer på skinnene i EU i fjor, mot 375,1 milliarder året før.
Tyskland dominerer
Tyskland er i en særstilling og sto alene for 123,5 milliarder tonnkilometer i 2025. Det tilsvarer en tredel av alt jernbanegods i EU. Polen fulgte med 54,3 milliarder tonnkilometer, mens Frankrike var nummer tre med 34,4 milliarder.
Til sammen sto disse tre landene for nær 58 prosent av transportarbeidet. Det betyr også at utviklingen i noen få store industri- og transittland får stor betydning for det samlede EU-tallet. Når driften forstyrres i Tyskland, merkes det i hele det europeiske jernbanenettet. Landet startet sommeren 2024 et omfattende program for totalrenovering av sentrale korridorer, med lange stengninger og omkjøringer som konsekvens.
Hvor gikk det galt?
Det finnes ingen enkeltforklaring på avsporingen for de spenstige jernbaneambisjonene. Europas svake industrikonjunktur har rammet varegrupper som tradisjonelt fyller godstogene, enten det er snakk om kull, malm, stål, kjemikalier eller andre tunge bulkvarer. Krigen i Ukraina og bortfallet av mye øst–vest-trafikk har også slått ut – og har ikke minst rammet de baltiske landene, som frem til 2022 var blant Europas mest jernbanetunge.
Samtidig har jernbanen sine egne problemer. Kapasitetsmangel, vedlikeholdsetterslep, omfattende anleggsarbeider og lav punktlighet gjør det vanskelig å tilby vareeierne den forutsigbarheten de trenger. Ved grensene møter tog fortsatt forskjellige signalsystemer, tekniske krav, språkregler og nasjonale driftsopplegg. En lastebil kan ofte krysse Europa langt enklere enn et godstog.
Gods- og persontog konkurrerer dessuten om den samme kapasiteten, mens jernbanens høye faste kostnader krever store og stabile godsstrømmer. Veksten i europeisk logistikk kommer samtidig ofte i lettere, mer fragmenterte og tidskritiske forsendelser – gods som lastebilen er godt rigget for.
Norsk medvind – med forbehold
Norge inngår i Eurostats tallmateriale, men inngår ikke i EU-målet. Norske myndigheter har imidlertid ved gjentatte anledninger uttrykt ambisjoner som speiler EUs mål. Og også her på bjerget ligger vi langt bak skjema.
Men i motsetning til i mange andre europeiske land, pekte pilen faktisk oppover i Norge i 2025. Ifølge SSB ble det fraktet 33,5 millioner tonn gods på jernbane i fjor, nesten 3 millioner tonn mer enn året før. Økningen skyldes i hovedsak mer malmtransport, og transportarbeidet økte bare marginalt, til 3,7 milliarder tonnkilometer. Volumet ligger dessuten fortsatt et godt stykke under årene 2020 og 2021.
Foreløpige tall for første kvartal 2026 viser samme tendens: Godsmengden økte med rundt 3 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Transportarbeidet falt derimot med over 4 prosent – mer gods, men fraktet kortere.
Det siste er neppe tilfeldig. De norske tallene må leses i lys av infrastrukturen som faktisk har vært tilgjengelig. De siste årene har vært preget av langvarige stengninger – Randklev bru etter ekstremværet Hans, skredet ved Levanger som holdt Nordlandsbanen stengt inn i 2026, for å nevne noen. Volumene må derfor også ses i lys av hvor mye kapasitet som faktisk har vært tilgjengelig, og kan ikke leses som et rent uttrykk for etterspørselen etter gods på bane.
I europeisk sammenheng er de norske tallene uansett små. Norges samlede transportarbeid på 3,7 milliarder tonnkilometer tilsvarer rundt én prosent av EU-tallet, og flytter ingen europeisk nål. Og heller ikke hjemme er veksten i nærheten av det som trengs: Jernbanedirektoratet konstaterer i arbeidet med ny godsstrategi at jernbanens andel av innenlands transportarbeid har ligget stabilt på 8–9 prosent siden 2010. De politiske målene om godsoverføring fra vei har foreløpig ikke gitt utslag i statistikken.
