Det er stor spenning knyttet til godsflyten på Svinesund denne uken. Fra 15. september blir digital melde- og opplysningsplikt obligatorisk.Foto: Bård Gudim / Tolletaten
Nå kommer Digitolls første store stresstest
Fra 15. september må vare- og transportdata meldes digitalt før eller senest ved grensepassering.
Tolletaten har et viktig samfunnsoppdrag, som blant annet inkluderer å trygge lanets grenser mot smugling og ulovlige varer. Samt å sikre staten inntekter ved vareimport.
Hver dag kommer det inn mye varer inn til Norge fra andre land. Kun en liten andel av disse forsendelsene blir fysisk kontrollert. En utfordring ved dagens tollregime er at dagens tollregime i hovedsak baserer seg på at Tolletaten først etter at varene har ankommet landet før melding om hva slags varer som er importert.
Ved overgangen til Digitoll tar Tolletaten i bruk et mer effektivt digitalt behandlingssystem som gjør at de får vite hva slags varer som ankommer Norge før varene ankommer grensen (eller senest ved grensepassering).
Løsningen setter mye strengere krav til aktørene i verdikjeden om å levere riktig informasjon digitalt og i tide.
Kongstanken er at Tolletaten ved å digitalisere og effektivisere prosessene ved grensepassering vil få en mye mer effektiv kontroll av importstrømmene. Der tollmedarbeidere i dag i stor grad må ekspedere og håndtere dokumenter, skal de i fremtiden frigjøre tid til å utføre flere fysiske kontroller.
Det har vært varslet, utsatt og justert gjennom flere år. Nå er datoen her. Fra 15. september blir digital melde- og opplysningsplikt obligatorisk ved all innførsel av varer til Norge – uansett transportform.
Opplysninger om transportmiddelet, transporten og varene skal sendes digitalt til Tolletaten før eller senest ved grensepassering. Meldingene må kunne kobles til riktig deklarasjon, transittering eller annen tollprosedyre.
Informasjonen skal komme først
Tidligere har mye av informasjonen kunnet håndteres senere i vareflyten. Med Digitoll må transportører, speditører, vareeiere og deres utenlandske samarbeidspartnere sørge for at korrekte og fullstendige opplysninger er tilgjengelige før godset møter grensen.
For vareeierne betyr det blant annet at faktura, varebeskrivelse, verdi, opprinnelsesland og tolltariffnummer må være på plass tidligere. Transportøren må samtidig kunne dokumentere at nødvendige meldinger og referanser er registrert.
Samtidig avvikles direktefortolling som egen ordning. Deklarasjoner som tidligere ble sendt til egne ekspedisjonsenheter, skal som hovedregel sendes til Digitolls ekspedisjonsenhet. Deklarasjons-ID-en kobles til melde- og opplysningsdataene, og tollbehandlingen sluttføres ved grensepassering.
Direktekjøringen fortsetter noen måneder til
Dette må ikke forveksles med direktekjøringsordningen. Den videreføres frem til 1. mars 2027.
Dette er direktekjøringsordningen
Direktekjøringsordningen tillater at varer kan kjøres direkte til varemottakers lager, for så å deklareres innen ti dager etter at varene er kommet inn i landet.
Tolletaten mottar lite eller ingen informasjon om varene før grensepassering.
Direktekjøringsordningen er særnorsk og ble innført som en unntaksordning på 1970-tallet. Ordningen har etter hvert utviklet seg til å bli den mest brukte ordningen ved import til Norge.
I praksis er det tollagerholdere som gjennom sin tollagerbevilling har søkt og fått tillatelse fra Tolletaten til å direktekjøre varer til mottaker, istedenfor å legge varene inn på et tollager. Tollagerholder godsregistrerer varene ved grensepassering, og tar på den måten ansvar for varene frem til deklarering er skjedd og varene er gått over til fri disponering.
Frem til da kan varer fortsatt kjøres direkte til varemottakeren etter gjeldende regler, blant annet ved å vise til godsnummer i den digitale meldingen. Fra mars må tolldeklarasjonen være levert senest ved grensepassering. Da opphører også direktekjøringsordningen.
Digitoll innføres dermed i etapper. Men 15. september blir den første virkelig store prøven på om alle ledd kjenner sitt ansvar og leverer riktig informasjon til riktig tid.
Nå skal alle med
Så langt har ordningen i stor grad vært frivillig. Transportene som allerede har gått gjennom Digitoll, har derfor gjerne vært håndtert av aktører som kjenner kravene og har forberedt systemer og rutiner.
Nå skal også resten inn. Det omfatter utenlandske transportører, leverandører og vareeiere med svært varierende kjennskap til det norske regelverket.
Flere bransjepersoner har gjennom flere år advart i Logistikk Insides spalter mot lange køer i innkjøringsfasen. Samtidig er innføringen blitt utsatt flere ganger, slik at aktørene har fått bedre tid til å forberede seg.
NHO Logistikk og Transport peker særlig på risikoen ved Svinesund. Flere transportører og speditører har også forberedt kundene på mulige forsinkelser.
Tolletaten har varslet oppbemanning, utvidet støtte og publisert nødprosedyrer. Nå får bransjen den første pekepinnen på om forberedelsene holder – eller om Digitoll skaper grensekøen mange har fryktet.
Melde- og opplysningsplikten
Fra 15. september 2026 skal opplysninger om transportmiddelet, transporten og varene sendes digitalt til Tolletaten før eller senest ved grensepassering. Opplysningene må kunne kobles til riktig tolldeklarasjon, transittering eller annen tollprosedyre. Ansvaret fordeles mellom blant andre transportør, speditør, tollrepresentant og vareeier.
Direktefortolling
Direktefortolling er en særskilt ordning der tolldeklarasjonen sendes før grensepassering, og varene ferdigbehandles av Tolletaten ved ankomst. Ordningen avvikles 15. september 2026. Deklarasjonene skal deretter som hovedregel sendes til Digitolls ekspedisjonsenhet og kobles til de digitale melde- og opplysningsdataene. Direktefortolling må ikke forveksles med direktekjøringsordningen, som videreføres frem til 1. mars 2027.
Dette er Digitoll:
Digitoll er et konsept som gjør det mulig for aktørene i vareførselen å oppfylle de fire informasjonspliktene med digital og automatisk informasjonsbehandling. Dette gir Tolletaten grunnlag for rask og automatisk vurdering av behovet for oppfølging.
Når all informasjon er levert digitalt før eller ved grensepasseringen, vil det i de fleste tilfeller ikke være behov for stopp, og varene kan umiddelbart fristilles for valgt tollprosedyre ved grensen.
Oppfølgingstiltak, som fysisk fremlegging av varer, kontroll, veiledning osv. kan da gjøres målrettet og i mest mulig grad kun når det er nødvendig.
De fire informasjonspliktene er pliktene til å forhåndsvarsle varer fra utenom sikkerhetssonen, deklarering, melde- og opplysning og fremleggelse.
To viktige datoer:
Digitoll er allerede tatt i bruk av en rekke bransjeaktører, men frivillighet vil avløses av pålegg. Og de to tidsfristene å merke seg:
Den første milepælen kommer 15. september 2026. Fra denne datoen blir digital melde- og opplysningsplikt obligatorisk. Det innebærer at transportørene må sende inn strukturert informasjon om transporten og lasten før grensepassering.
Den andre milepælen kommer 1. mars 2027. Da avvikles den såkalte direktekjøringsordningen, også kjent som ti-dagersregelen. I dag kan mange virksomheter sende inn tolldeklarasjonen i etterkant av grensepasseringen. Fra mars neste år må deklarasjonen være sendt inn senest ved grensepassering.
