Oppdaget at «alt» er logistikk

Sondre Nødtvedt (34) innrømmer at det ville være en overdrivelse å si at han alltid har vært opptatt av logistikk. Interessen har snarere vokst fram gjennom andre deler av livet.

– Jeg har alltid vært interessert i historie, og spesielt krigshistorie. Da lærer man ganske fort at logistikk vinner kriger, sier han.

Den avgjørende erkjennelsen kom likevel hjemme foran datamaskinen. Et av favorittspillene hans er «Workers & Resources», et avansert strategispill der spilleren må bygge opp og styre produksjon, transport og komplette forsyningskjeder.

– Jeg satt hjemme og spilte logistikksimulator og innså at jeg faktisk er veldig glad i logistikk. Spillet tar for seg hele kjeden, fra den første råvaren og helt fram til sluttproduktet. Det er kjempeinteressant.

Les også:

Logistikkstudiet vokser kraftig – nå utvider Kristiania til Bergen

I dag går han andre året på bachelorstudiet i logistikk og Supply Chain Management ved Høgskolen i Molde.

Fulgte i farens spor

For Aiden Rosendahl (24), som går tredje året på samme studium, var veien inn i faget mer tilfeldig.

Etter videregående jobbet han blant annet på kjøkken, i barnehage og med transport for Bring. Samtidig hadde han en far med rundt 20 års erfaring fra logistikk, blant annet med bakgrunn fra Forsvaret.

– Jeg kom til et punkt i livet der jeg måtte finne ut hva jeg skulle gjøre videre. Faren min introduserte meg for logistikk, og etter hvert ble jeg interessert, sier Rosendahl.

Nå vurderer han en framtid som speditør eller befrakter.

– Jeg har fått smake litt på det og synes samspillet med kunder og andre mennesker er en fantastisk del av logistikken. Det virker som et veldig spennende yrke, men også som et yrke som blir litt oversett.

Og den langsiktige ambisjonen?

– Drømmen er å bli sjefen til pappa, sier han med et smil.

Flere søker logistikk

Rosendahl og Nødtvedt er del av et fagmiljø som opplever økende interesse. Ved årets opptak hadde rundt 110 personer bachelorstudiet i logistikk og Supply Chain Management i Molde som førstevalg. Året før var tallet rundt 75.

Samlet hadde rundt 280 søkere et av Høgskolen i Moldes fire bachelorstudier innen logistikk som førstevalg. Det nettbaserte årsstudiet i logistikk var samtidig høgskolens mest søkte studium, med rundt 580 førstevalgssøkere.

Også ved flere andre læresteder peker pilene oppover. Shipping Management ved NTNU i Ålesund gikk fra 463 førstevalgssøkere i 2025 til nærmere 600 i år, mens bachelorstudiet i skipsfart og logistikk ved Universitetet i Sørøst-Norge økte fra 175 til 270.

Søkningen til logistikkutdanningene i Molde har også økt over et lengre tidsperspektiv. I 2016 hadde de daværende to bachelorprogrammene rundt 110 førstevalgssøkere. Ti år senere var tallet altså rundt 280, fordelt på fire programmer. De siste fem årene har søkertallet variert, med et gjennomsnitt på rundt 230 førstevalgssøkere i året.

Geir Arne Svenning ved Høgskolen i Molde mener det er vanskelig å peke på én bestemt forklaring på veksten.

– Vi tror kombinasjonen av studier med brede karrieremuligheter og større synlighet rundt logistikkens betydning kan ha bidratt. Faget berører utfordringer som mange kjenner igjen, fra innkjøp og vareforsyning til transport, teknologi og bærekraft. Det kan gjøre det lettere for potensielle studenter å se hva utdanningen kan brukes til, sier Svenning.

Han mener også geopolitisk uro og økt oppmerksomhet rundt forsyningssikkerhet og beredskap kan ha gjort logistikkens samfunnsbetydning tydeligere.

– Totalberedskapsmeldingen viser hvor sentralt sikre forsyninger og samarbeid mellom myndigheter og næringsliv står. Vår vurdering er at dette kan ha bidratt til interessen, men vi kan ikke dokumentere hvor stor betydning det har hatt for årets studievalg, sier han.

Rett i underkant av 200 studenter startet høsten 2026 på de fire bachelorprogrammene innen logistikk. Dette tallet omfatter både førsteprioritetssøkere og studenter som hadde programmene lenger ned på søkerlisten.

Mer komplisert enn forventet

Begge studentene forteller at studiet har gitt dem et langt bredere bilde av hva logistikk innebærer.

– Det er mye mer avansert enn man tror. Det handler ikke bare om å kaste loss på et skip. Vi lærer om alt fra produksjonsplanlegging og transport til økonomi og finans. Det er et mye større pengespill enn man ser fra utsiden, sier Rosendahl.

Nødtvedt mener mange fortsatt forbinder logistikk først og fremst med å få varer fram til butikkhyllene.

– Ola Nordmann tenker kanskje at logistikk er å få bananer til Kiwi. Men faget er utrolig mye bredere enn det.

Kompleksiteten har også en bakside. Studentene forteller at enkelte undervurderer både matematikkravene og arbeidsmengden.

– Jeg måtte jobbe dobbelt så hardt med matematikken, sier Rosendahl.

– Jeg oppdaget at jeg faktisk fikk bruk for matematikken fra videregående, supplerer Nødtvedt.

Får relevant jobb under studiene

Noe av det de trekker fram som en styrke ved Høgskolen i Molde, er den nære kontakten med næringslivet.

– Molde er relativt lite, og det virker som det er tettere forbindelser mellom skolen og bedriftene her. Oppgavene og utfordringene vi arbeider med, er ofte knyttet til selskaper i området, sier Rosendahl.

Selv fikk han sommerjobb i Equinor som boreforsyningsansvarlig, med ansvar for vareforsyningen til en rigg.

– Det er mulig å få den arbeidserfaringen du trenger mens du studerer.

Nødtvedt tok kontakt med belysningsprodusenten Glamox og fikk jobb nærmest umiddelbart. Nå arbeider han der to dager i uken ved siden av studiene.

– De er veldig tydelige på at skolen kommer først, men samtidig er de glade for å ha meg der. Det gir meg verdifull erfaring mens jeg studerer.

Svenning forteller at høgskolen opplever en positiv utvikling i kontakten med næringslivet. Gjesteforelesninger, bedriftsbesøk og oppgaver basert på reelle utfordringer skal bidra til å knytte teori og praksis tettere sammen.

Ordningen «Studentvennlig bedrift», som Høgskolen i Molde, Molde kommune og Molde Næringsforum står bak, synliggjør muligheter for praksis, bachelor- og masteroppgaver og arbeid under og etter studiene. Studentenes årlige karrieredag er en annen viktig møteplass.

– Her får studentene møte potensielle arbeidsgivere, bli kjent med ulike karriereveier og bygge nettverk underveis i studiene. Bedriftene får samtidig presentere sine kompetansebehov og jobbmuligheter, sier Svenning.

Raskt ut i arbeid

Høgskolens kandidatundersøkelse fra 2025 tyder på at mange logistikkstudenter kommer raskt ut i relevant arbeid.

Blant respondentene fra bachelorstudiet i logistikk og Supply Chain Management som var i lønnet arbeid, hadde 67 prosent fått sin nåværende jobb før studiet var avsluttet. Regnes også kandidatene som fikk jobb innen to måneder etter studieslutt med, øker andelen til 79 prosent.

For kandidatene fra Master of Science in Logistics var de tilsvarende andelene henholdsvis 77 og 85 prosent.

Tre av fire yrkesaktive respondenter fra bachelorstudiet vurderte utdanningens relevans for jobben som høy. På masterprogrammet svarte 77 prosent det samme. I begge gruppene opplevde 92 prosent at de var godt kvalifisert for jobben de hadde.

Mellom 69 og 80 prosent av kandidatene fra de fire bachelorprogrammene innen logistikk oppga dessuten at de ville valgt det samme studiet ved Høgskolen i Molde igjen.

Vil inn i shipping

For Nødtvedt går framtidsplanene i maritim retning. Da han skulle velge sted for utveksling, sto valget mellom Sør-Korea og Hellas – to store skipsfartsnasjoner. Valget falt på Hellas.

– Jeg vil rette meg mot shipping og det maritime. Nå får jeg muligheten til å dra ned og møte grekerne som sender skipene rundt i verden.

Etter bachelorgraden ser han for seg en masterutdanning, kanskje i Nederland.

Rosendahl kjenner på sin side at arbeidslivet frister etter tre år som student. En erfaringsbasert master kan bli aktuelt senere.

– Jeg har litt lyst til å komme meg ut i jobb nå. Men på sikt vil jeg gjerne bygge videre på utdanningen.

KI endrer studiene

Kunstig intelligens har også gjort sitt inntog i studiehverdagen. Begge opplever at høgskolens holdning har utviklet seg raskt.

– Det første året var skolen veldig opptatt av KI fordi de skjønte at teknologien ikke kunne unngås. På enkelte hjemmeeksamener får vi bruke den, men oppgavene er samtidig blitt vanskeligere, sier Rosendahl.

Nødtvedt er fascinert av teknologien, men også bekymret for at studenter skal lene seg for tungt på den.

– KI er blitt så god at dersom du bruker den for mye, lærer du ingenting. Jeg går ikke her for å bli ekspert på å skrive ledetekster. Studenter må bruke KI bevisst og ikke behandle svarene som en fasit.

Bruken av KI varierer mellom emnene og tilpasses av faglærerne innenfor høgskolens felles rammer. I noen fag brukes teknologien aktivt, mens det i andre legges større vekt på at studentene først behersker grunnleggende begreper, modeller og metoder.

– Studentene trenger fagkunnskap for å kunne vurdere om et KI-generert svar er riktig, hvilke forutsetninger det bygger på, og om det kan brukes i den aktuelle situasjonen, sier Svenning.

Studentene må kunne forklare fremgangsmåten, begrunne valgene sine og vurdere resultatene kritisk. Derfor mener høgskolen at kontrollerte vurderingsformer som skoleeksamen og muntlig utspørring fortsatt er viktige. Når KI brukes i oppgaver og hjemmeeksamener, skal bruken oppgis og dokumenteres. Studentene har fortsatt ansvaret for innholdet og for å kontrollere kildene.

Ingen av studentene tror teknologien vil gjøre logistikerne overflødige.

– Logistikk kommer ikke til å bli tatt over av KI. Yrket forsvinner ikke, sier Rosendahl.

Nødtvedt er heller ikke særlig bekymret for arbeidsmarkedet.

– Alt er logistikk. De jeg ble kjent med som gikk siste året da jeg begynte her, har fått seg gode jobber.