DIGITOLL: Lastebiler måtte vente ved Svinesund da et dataangrep mot Digdir slo ut digitale tollsystemer og tvang transportører over på manuelle rutiner.
Dataangrep skapte tolltrøbbel: – Bilene stoppet ved grensen
Cyberangrepet mot Digitaliseringsdirektoratet gjorde det tidvis umulig å sende meldinger gjennom Digitoll. Transportører måtte gå tilbake til manuelle prosedyrer, mens enkelte vogntog ble forsinket med flere timer. – Det er betenkelig at det ikke finnes bedre nødløsninger, sier Kenneth Hansen i PostNord.
Dataangrepet mot Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) fikk direkte konsekvenser for varetransporten inn til Norge. Da Digdirs identifikasjonsløsning Maskinporten ble rammet, mistet speditører og transportører i perioder muligheten til å kommunisere med Tolletatens Digitoll-løsning på vanlig måte.
Maskinporten brukes til å identifisere virksomheter og gi systemene deres tilgang til offentlige programmeringsgrensesnitt, såkalte API-er. For speditørene innebærer det at bedriftens sertifikat benyttes til å hente et digitalt tilgangsbevis – et token – før opplysninger kan sendes til Digitoll.
– Identifikasjonsløsningen var nede. Dermed fikk vi ikke tokenet vi trenger for å kommunisere med API-et i Digitoll. For oss var meldingstjenestene i praksis hundre prosent utilgjengelige, sier Kristoffer Eriksen, Senior Customs Consultant i Customs Support Group Norway (CSG).
Ifølge Eriksen gikk meldingstrafikken tregt gjennom store deler av mandagen, før det ble full stans utpå ettermiddagen. Først rundt klokken 11.30 tirsdag fungerte løsningen igjen for selskapets del.
Samtidig opplevde CSG problemer med TVINN, Tolletatens system for elektronisk overføring av tolldeklarasjoner. Det bidro ifølge Eriksen til ytterligere forsinkelser i meldingstrafikken.
Dette er Digitoll:
Digitoll er et konsept som gjør det mulig for aktørene i vareførselen å oppfylle de fire informasjonspliktene med digital og automatisk informasjonsbehandling. Dette gir Tolletaten grunnlag for rask og automatisk vurdering av behovet for oppfølging.
Når all informasjon er levert digitalt før eller ved grensepasseringen, vil det i de fleste tilfeller ikke være behov for stopp, og varene kan umiddelbart fristilles for valgt tollprosedyre ved grensen.
Oppfølgingstiltak, som fysisk fremlegging av varer, kontroll, veiledning osv. kan da gjøres målrettet og i mest mulig grad kun når det er nødvendig.
De fire informasjonspliktene er pliktene til å forhåndsvarsle varer fra utenom sikkerhetssonen, deklarering, melde- og opplysning og fremleggelse.
To viktige datoer:
Digitoll er allerede tatt i bruk av en rekke bransjeaktører, men frivillighet vil avløses av pålegg. Og de to tidsfristene å merke seg:
Den første milepælen kommer 15. september 2026. Fra denne datoen blir digital melde- og opplysningsplikt obligatorisk. Det innebærer at transportørene må sende inn strukturert informasjon om transporten og lasten før grensepassering.
Den andre milepælen kommer 1. mars 2027. Da avvikles den såkalte direktekjøringsordningen, også kjent som ti-dagersregelen. I dag kan mange virksomheter sende inn tolldeklarasjonen i etterkant av grensepasseringen. Fra mars neste år må deklarasjonen være sendt inn senest ved grensepassering.
Biler måtte vente
Problemet var ikke nødvendigvis at selve tolldeklarasjonene ikke kunne utarbeides, men at nødvendige opplysninger ikke kunne meldes digitalt inn til Tolletaten før kjøretøyene kom til grensen.
– Stort sett kunne vi gjennomføre fortollingene, men vi fikk ikke meldt dem inn til Tolletaten gjennom Digitoll. Da stopper bilene ved grensen, sier Eriksen.
Digitoll er lagt opp som en papirløs løsning der opplysningene om transporten og varene skal være sendt inn før grensepassering. Da den digitale kommunikasjonen sviktet, måtte transportørene og tollmyndighetene falle tilbake på mer manuelle rutiner.
Ifølge Eriksen måtte sjåførene blant annet legge fram deklarasjons-ID for hver enkelt deklarasjon ved grensen. I enkelte tilfeller ble det også etterspurt fysisk dokumentasjon.
– Når transporten er lagt opp for en papirløs prosess, har ikke sjåføren nødvendigvis dokumentene med seg. Da må vi først forklare nødløsningen til transportøren, som igjen må få informasjonen ut til den enkelte sjåføren. Det skaper svært mye ekstraarbeid, sier han.
CSG håndterte i hovedsak hele billaster under driftsproblemene. Eriksen påpeker at konsekvensene kan bli enda mer omfattende for stykkgodstransporter, der én bil kan ha mange forsendelser og et stort antall deklarasjoner.
Tilbake til papir hos PostNord
Også PostNord ble rammet av nedetiden.
– Et slikt angrep kan få store konsekvenser for vareflyten. Det er derfor litt betenkelig at det ikke finnes bedre nødløsninger, sier Kenneth Hansen i PostNord.
– Dette fikk store konsekvenser. Maskinporten er løsningen vi bruker for å kommunisere med Tolletaten, og når den var nede, ble også Digitoll-trafikken vår berørt, sier Kenneth Hansen, Manager of Customs Operations i PostNord Norway.
PostNord måtte gjøre endringer i driften og gå tilbake til tidligere, manuelle prosedyrer.
– Vi opplevde forsinkelser fordi vi måtte gå tilbake til papirhåndtering. Da må kjøretøyene innom for manuell behandling, og det gir naturligvis forsinkelser, sier Hansen.
Alt PostNord frakter fra Sverige til Norge, håndteres allerede gjennom Digitoll. Fra månedsskiftet skal selskapet etter planen også ta løsningen i bruk for trafikken fra Danmark. PostNord har bygget systemintegrasjoner for den nye tollprosessen og er i utgangspunktet positiv til omleggingen.
– Digitoll innebærer at mer informasjon må være på plass på forhånd. Tidligere kunne varer sendes til Norge uten at alt var forhåndsgodkjent. Nå må opplysningene være i orden før bilen kan lastes og sendes. Vi er likevel ganske positive til løsningen, sier Hansen.
Samtidig mener han at angrepet viser behovet for mer robuste reserveprosedyrer.
– Et slikt angrep kan få store konsekvenser for vareflyten. Det er derfor litt betenkelig at det ikke finnes bedre nødløsninger. Samtidig må det sies at Tolletaten var svært løsningsorientert mens dette pågikk, sier Hansen.
Holdt vareflyten i gang
– De manuelle prosedyrene innebar imidlertid en betydelig ekstra arbeidsinnsats, sier Anders Egeberg Olesen i Color Line Cargo.Copyright Fotografen Hirtshals/HENRIK RISAGER
Color Line Cargo opplevde også problemer med den elektroniske melde- og opplysningsplikten, som er en sentral del av Digitoll-prosessen ved transport til Norge.
– Dette påvirket muligheten vår til å gjennomføre de digitale tollprosessene som planlagt, sier Anders Egeberg Olesen, Freight and Customs Manager i Color Line Cargo.
Ifølge Olesen var TVINN utilgjengelig i lengre perioder. Enkelte tolldeklarasjoner ble behandlet sporadisk, men driften var ustabil.
– Vi kunne fortsatt sende inn data gjennom systemleverandøren vår, men utfordringen oppsto i kommunikasjonen mellom systemleverandøren og Tolletatens systemer, sier han.
Problemene førte ikke til kaotiske tilstander ved Color Lines grensepasseringer. Ved å skrive ut og legge fram dokumentasjon ved grensen klarte selskapet i stor grad å opprettholde vareflyten.
– De manuelle prosedyrene innebar imidlertid en betydelig ekstra arbeidsinnsats. Vi har ikke konkrete eksempler eller dokumentasjon på forsendelser som ble holdt tilbake som en direkte følge av driftsforstyrrelsene, sier Olesen.
Color Line Cargo har heller ikke utarbeidet noen samlet oversikt over hvor mange kjøretøy eller forsendelser som ble berørt.
Etterlyser tydeligere beredskap
Dataangrepet førte til mye ekstraarbeid for logistikkselskaper som benytter Digitoll, her fra Color Line Cargos lokaler.
Olesen mener hendelsen har synliggjort utfordringer ved beredskapen rundt Digitoll.
– En av de største utfordringene har vært mangelen på klare retningslinjer for hvilke nødprosedyrer som skal benyttes ved langvarige systembrudd. I praksis måtte vi basere oss på manuelle arbeidsprosesser for å sikre at transportene kunne fortsette, sier han.
Color Line Cargo fulgte utviklingen gjennom de offentlige driftsstatussidene. Etter selskapets vurdering var informasjonsflyten likevel begrenset.
– Det kom få oppdateringer og manglet informasjon gjennom de vanlige kommunikasjonskanalene og nyhetsbrevene, sier Olesen.
Han påpeker at næringslivet forventes å kunne håndtere vareflyt døgnet rundt. Når de digitale løsningene blir utilgjengelige og må erstattes med manuelle rutiner, kan dette være krevende uten bemanning utenfor ordinær åpningstid.
– Det skaper risiko for flaskehalser i logistikkjeden. Det bør etableres tydelige nødprosedyrer som er kjent og utprøvd på forhånd, slik at transportører, speditører og tollrepresentanter raskt kan opprettholde vareflyten uten unødvendige forsinkelser, sier Olesen.
Når myndighetene stiller krav om fullt digitaliserte prosesser, mener han at det også må finnes robuste alternativer når de digitale systemene ikke er tilgjengelige.
Flere timers forsinkelse
Tolletaten bekrefter at angrepet skapte problemer med tilgjengeligheten og stabiliteten i systemene for innsending av informasjon om innførsel av varer, inkludert Digitoll.
Maskinporten benyttes til å autorisere næringslivsaktører som sender inn melde- og opplysningsinformasjon digitalt. Da løsningen ble ustabil eller utilgjengelig, fikk aktørene ikke autentisert seg og dermed heller ikke sendt informasjon til Tolletaten.
Etaten opplevde i tillegg perioder med treg datakommunikasjon i forbindelse med innsending og behandling av deklarasjoner i TVINN og NCTS.
Tolletatens nødrutiner ble iverksatt mandag 24. august. Alle transporter på vei og ferge ble behandlet manuelt når de ankom tollstedet.
En del transportører valgte også å vente ved tollstedet til de fikk bekreftet at informasjonen var mottatt av Tolletaten. Dette førte til kø og økt ventetid ved de største tollstedene, særlig på Svinesund.
Ifølge Tolletaten ble enkelte vogntog forsinket med opptil noen timer tirsdag formiddag.
– Hovedfokuset vårt er å sikre vareflyten og samle informasjon slik at systemene våre fungerer som forventet, og vi får fulgt opp varer som er sendt inn under nødrutinen når vi er tilbake i en normalsituasjon, skriver Tolletaten i sitt svar til Logistikk Inside.
Maskinporten var igjen tilgjengelig tirsdag ettermiddag. Da fungerte pålogging og digital innsending av melde- og opplysningsinformasjon igjen, og det var ikke unormal kø i meldingstrafikken for TVINN eller NCTS.
Selv om angrepet mot Digdir fortsatte, opplyste Tolletaten onsdag at tiltak gjennomført sammen med Digdir gjorde at etatens løsninger ikke lenger ble påvirket.
– Skapte svært mye støy
Hos CSG var en av de største belastningene den løpende kommunikasjonen med transportørene. Disse ventet på bekreftelser fra tollsystemene før bilene kunne passere grensen.
– Transportørene etterlyser og purrer på bekreftelser flere ganger om dagen. Når det gjelder samtlige transportører og samtlige forsendelser, blir det svært mye støy og oppfølging, sier Eriksen.
Feil og avvik som oppsto under nedetiden, måtte dessuten følges opp i etterkant. I enkelte tilfeller måtte deklarasjonene ferdigstilles eller korrigeres etter at varene hadde passert.
– Det blir kø og merarbeid både for Tolletaten, speditørene og sjåførene ved grensen. I tillegg kommer all oppfølgingen av avvikene etterpå, sier han.
Eriksen mener også at informasjonen om hvilke reserveprosedyrer som skulle benyttes, kunne vært tydeligere.
– Tilbakefallsløsningene til Tolletaten er litt svakt beskrevet. På et tidspunkt opplevde vi også at de som satt ved grensen, ikke var klar over at løsningen fortsatt var nede. Selve ordningen med å levere deklarasjons-ID over skranken kan fungere, men det er krevende å kommunisere den raskt ut gjennom flere ledd, sier han.
Tolletaten erkjenner at hendelsen har gitt viktig læring, og varsler at nødrutinene skal forbedres.
– Tolletaten vil bruke denne læringen til å gjøre systemene mer robuste, forbedre nødrutinene og informere transportører, speditører og importører godt om hvordan de bør forholde seg i slike situasjoner, skriver etaten.
Tredje angrep på kort tid
Tjenestenektangrepet mot Digdir startet klokken 3.38 natt til mandag og fortsatte i bølger gjennom mandag og tirsdag. Onsdag morgen pågikk angrepet fortsatt, men de berørte løsningene var da i drift og stabile, opplyste Digdir til NTB.
Ti tjenester ble berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn. Maskinporten ble også rammet. Digdir har omtalt angrepet som omfattende og opplyst at det var to til tre ganger større enn det foregående angrepet.
Dette var det tredje angrepet mot Digdir på kort tid. Ifølge direktoratet var hensikten å ramme tilgjengeligheten til tjenestene. Det var onsdag ingen indikasjoner på at uvedkommende hadde brutt seg inn i løsningene, eller at personopplysninger var kommet på avveie.
Frykter sårbarhet etter full innføring
Eriksen i CSG mener hendelsen synliggjør en sårbarhet som blir særlig viktig når Digitoll blir obligatorisk og den tradisjonelle direktekjøringsordningen avvikles.
– Digitoll-løsningen viser seg å være svært sårbar når dette skal bli det eneste løpet inn i Norge. I dag finnes det fortsatt tilbakefallsløsninger, men vi er bekymret for hva som skjer dersom systemene blir utilgjengelige etter at den nye ordningen er fullt innført, sier han.
Han understreker at toll- og transportbransjen fortsatt er preget av manuelle arbeidsprosesser. Dokumenter overleveres ofte direkte til sjåføren, og opplysningene som Digitoll krever, finnes ikke nødvendigvis samlet i ett system.
– Datakravet er langt mer omfattende enn tidligere. I mange tilfeller må noen hente opplysninger fra flere aktører og registrere dem manuelt. For en full bil mener vi arbeidet minst kan bli doblet når Digitoll er fullt implementert, sier Eriksen.
Tidligere kunne varedeklarasjonen i mange tilfeller leveres inntil ti dager etter at varene var innført. Med Digitoll skal nødvendige opplysninger om transporten og varene som hovedregel være sendt inn før kjøretøyet kommer til grensen.
– I praksis går vi fra å ha flere dager på oss til at alt må gjøres før bilen ankommer. Kommer bilen fra Sverige, kan tidsvinduet være bare noen timer. Lastes den på ettermiddagen eller i helgen, må noen være tilgjengelige for å utføre arbeidet der og da, sier Eriksen.
Han tror dette vil tvinge mange tollrepresentanter og speditører til å øke bemanningen, utvide åpningstidene og etablere vaktordninger på kvelder og i helger.
– To øyne ved grensen blir erstattet av en digital flyt der bilen i utgangspunktet kan kjøre rett forbi. Men mye av arbeidet og kostnadene blir skjøvet over på bransjen. Jeg ser ikke bort fra at prisen på en deklarasjon kan bli doblet, sier Eriksen.
CSG har i likhet med de fleste andre enn så lenge en relativt liten andel av sine forsendelser i Digitoll, men Eriksen forteller at innføringen har skutt fart de siste ukene. Han er særlig spent på hvor godt utenlandske transportører og aktører vil være forberedt når ordningen blir obligatorisk.
– Vi mener datamodellen Digitoll er bygget på, er for omfattende. Bransjen har ikke kapasiteten og bemanningen som kreves for å håndtere dette uten betydelige endringer. Vi er svært spente på fortsettelsen. Krystallkulen er ganske mørk, sier Eriksen.
Fristen blir stående
Til tross for problemene vil Tolletaten ikke utsette fristen for innføring av digital melde- og opplysningsplikt 15. september.
Etaten viser til at nødrutinene er ett av flere tiltak som skal forhindre at driftsproblemer får betydelige konsekvenser for vareforsyningen eller forsyningsberedskapen.
– Både for næringslivet og Tolletaten har dette likevel gitt viktig læring opp mot fristen 15. september, skriver etaten.
Tolletaten svarer ikke konkret på CSGs anslag om doblet arbeidsmengde og mulig dobling av deklarasjonsprisen. Etaten opplyser imidlertid at erfaringene fra angrepet skal brukes til å gjøre både systemene og reserveprosedyrene mer robuste før den digitale melde- og opplysningsplikten blir obligatorisk.
