Fotos: Kystverket og Istockphoto. Montasje: Logistikk Inside
Mer eksport – men sjøveksten drives av råvarer
Verdien av norsk fastlandseksport har økt kraftig, men sjøtransporten vokser langt mer beskjedent. Det er særlig stein, grus og tømmer som står for veksten – ikke varene fra det grønne industriløftet.
Norge eksporterer for stadig større beløp, men bak tallene skjuler det seg et annet bilde av varestrømmene. Når Kystverket går gjennom utviklingen i sin artikkelsamling Status 2026, finner etaten at veksten i sjøtransporten først og fremst kommer fra råvarer med lav bearbeidingsgrad.
Det er interessant fordi ambisjonene med norsk eksportpolitikk ikke bare har vært å selge mer, men også å bygge nye næringer og skape større verdier i Norge. Godset som går ut gjennom havnene, tyder foreløpig på at utviklingen ikke nødvendigvis følger den oppskriften.
Stor forskjell på kroner og tonn
Da satsingen "Hele Norge eksporterer" ble lansert i 2022, var målet å øke verdien av fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030. Ifølge Kystverkets gjennomgang har eksportverdien økt med 46 prosent i løpende priser, men justert for prisutviklingen er veksten rundt 15 prosent.
Samtidig har sjøverts fastlandseksport målt i tonn bare økt fire prosent siden 2022. Tallene måler forskjellige størrelser, men viser at høyere eksportinntekter ikke automatisk betyr tilsvarende vekst i godsmengdene som fraktes sjøveien.
Bulk vokser – industrivarer faller
Bak den moderate volumveksten er det særlig grus, stein og mineralske byggeråstoffer som trekker opp.
Samtidig har metaller og papirvarer hatt en svak negativ utvikling i transporterte tonn. Dette er varegrupper som knyttes til næringer som skulle spille en viktig rolle i Grønt Industriløft.
Utviklingen er også tydelig i skognæringen, der eksporten av tømmer og trelast har økt både på sjø og med andre transportformer.
Vekst med to fortegn
Mer gods på skip og jernbane har lenge vært et transportpolitisk mål. Samtidig peker seniorrådgiver Alexander Frostis i Kystverket på at når mer tømmer eksporteres som råvare, skjer mindre av videreforedlingen i Norge.
Dermed oppstår et paradoks: En utvikling som gir mer å frakte og bedre kapasitetsutnyttelse for transportnæringen, kan samtidig utfordre ambisjonen om å skape større industriverdier her hjemme.
Kystverket understreker at fire år er kort tid for å lese strukturtrekk i produksjon, handel og godstransport, og at næringspolitiske initiativer godt kan sette tydeligere spor på sikt. Etaten peker samtidig på en todelt utfordring: lavere verdiskaping enn ønskelig, kombinert med behovet for grønn omstilling av en økende sjøtransport.
