Rapport: Prekært behov for logistikk-kompetanse i nord

En ny rapport utarbeidet av Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet, på oppdrag fra det nasjonale kompetansesenteret for samferdsel, Konnekt, advarer om et kompetansegap på 50.000 personer i nord. Dette truer beredskap, forsyningssikkerhet og næringsutvikling i transportsektoren.

Nord-Norge, Nord-Sverige og Finland mangler tilstrekkelig kompetanse til å møte fremtidens krav innen transport, logistikk og infrastruktur. Samlet er underskuddet på rundt 50.000 personer med høyere utdanning for at regionen skal kunne holde tritt med utviklingen i resten av Norden. Dette fremkommer i sluttrapporten fra forprosjektet Arctic Mobility, som ble presentert under Arendalsuka.

Analysen er basert på dybdeintervjuer med ledere fra næringsliv, akademia og forsvaret, samt innspill fra et norsk ekspertverksted.

Økt geopolitisk betydning

Ifølge rapporten er behovet for et kompetanseløft prekært, ettersom nordområdenes strategiske betydning for både Norden og Europa er i sterk vekst. Den geopolitiske utviklingen, økte forsvarsinvesteringer og nye næringsmuligheter stiller høyere krav til robuste forsyningslinjer og effektiv logistikk. Transportkorridorene gjennom de nordligste delene av Norge, Sverige og Finland får dermed større strategisk verdi, både i fredstid og i krisesituasjoner.

– Nordområdene står foran store endringer drevet av geopolitisk utvikling, klimaendringer, økte forsvarsinvesteringer og nye næringsmuligheter. Skal vi lykkes, må vi bygge sterkere kompetansemiljøer og samarbeide langt tettere på tvers av landegrensene, sier daglig leder og prosjektleder Kjell Stokvik i CHNL, i en pressemelding.

Foreslår nordisk kompetanseløft

Som et svar på utfordringene foreslår rapporten etableringen av «Arctic Mobility» – et langsiktig, nordisk fond eller program for å styrke utdanning, forskning og innovasjon i nord. Målet er å bygge bro mellom universiteter, fagskoler, myndigheter, næringsliv og forsvarssektoren i de tre landene for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

Rapporten ble overlevert til statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet, som anerkjenner problemstillingen.

– Utenriksdepartementet takker for rapporten om Kompetanse Nord i Norden og til alle som har vært involvert. Rapporten inneholder mange viktige momenter og interessante forslag om å løse kompetansebehov som vi tar med som nyttige innspill til regjeringens nordområdepolitikk, uttaler statssekretær Eivind Vad Petersson.

Etterlyser kritisk spisskompetanse

Forfatterne peker på at eksisterende fagmiljøer i nord er små og sårbare, samtidig som flere relevante utdanningstilbud innen transport og logistikk har blitt redusert eller lagt ned de siste årene. Rapporten identifiserer en rekke kompetanseområder som blir spesielt viktige fremover.

Dette inkluderer sivil-militær logistikk, beredskap, kunstig intelligens og digitalisering, autonom teknologi, havne- og jernbanekompetanse, transportplanlegging og intermodale løsninger. I tillegg trekkes geoteknikk, cybersikkerhet og forsyningssikkerhet for energi frem som kritiske fagfelt.

Anbefaler hovedprosjekt i 2026

Den konkrete anbefalingen er at Arctic Mobility-initiativet går over i en ny fase. I løpet av 2026 bør det etableres et hovedprosjekt for å forankre satsingen politisk og utvikle en konkret modell for finansiering og organisering. Konklusjonen er at investeringer i infrastruktur alene ikke er tilstrekkelig for å sikre regionens fremtid.

– Nordområdene trenger mer enn investeringer i vei, bane, havner og flyplasser. Vi må investere i mennesker og kompetanse. Arctic Mobility kan bli et viktig verktøy for å bygge den kapasiteten som kreves for å sikre beredskap, vekst og bosetting i nord, heter det i rapportens konklusjon.

Last ned rapporten her.