Fortsetter bilimport via Oslo havn til 2048

Bilimportøren Harald A. Møller har inngått en langsiktig leieavtale med Oslo Havn som strekker seg over de neste 20 årene. Avtalen, som løper frem til 2048, befester selskapets posisjon på Søndre Bekkelagskai og sikrer forutsigbarhet for begge parter, ifølge en pressemelding fra Oslo Havn.

Harald A. Møller, som har importert biler via hovedstadshavnen siden 1960-tallet, er i dag den eneste bilimportøren med fast virksomhet i dette havneområdet. Den nye avtalen omfatter utearealer der bilskipene anløper ukentlig, samt Skur 90 og 91 hvor bilene klargjøres for distribusjon.

– Harald A. Møller er en av våre største og mest langsiktige kunder, og vi er veldig glade for at de velger å satse i Oslo havn i ytterligere 20 år, sier Einar Marthinussen, kommersiell direktør i Oslo Havn.

Han påpeker at avtalen gir havnen stabile inntekter og et solid grunnlag for videre investeringer.

– Vi er veldig fornøyde med å signere en 20-års kontrakt og fortsatt importere biler via Oslo havn. Vi har vært til stede i Oslo i snart 60 år og ønsker å være her med så mye som mulig så lenge som mulig, forteller logistikkdirektør i Harald A. Møller, Arne Lorvik.

Utløser investeringer i havneinfrastruktur

Et sentralt aspekt ved den langsiktige avtalen er at den gir begge parter den nødvendige tryggheten til å investere i oppgradering av eksisterende infrastruktur. Fasilitetene på kaia, spesielt Skur 90 og 91, står overfor et betydelig moderniseringsbehov.

– Langsiktighet er avgjørende når vi skal investere i eksisterende havneinfrastruktur. Denne avtalen gir begge parter trygghet til å gjennomføre oppgraderinger av fasilitetene, understreker Marthinussen.

Behovet for oppgradering skyldes blant annet den betydelige vektøkningen på moderne biler, spesielt med overgangen til elektriske kjøretøy. Dette stiller nye krav til bygningsmassenes bæreevne og brannsikkerhet.

– Skurene ble bygget i en tid da en Volkswagen Boble veide 850 kilo. Dagens biler er langt tyngre. De største investeringene handler om brannsikkerhet og om å sikre at byggene tåler belastningene over tid, utdyper Lorvik.

Et strategisk logistikk-knutepunkt

For Harald A. Møller representerer Søndre Bekkelagskai et effektivt logistikk-knutepunkt. Lorvik fremhever kombinasjonen av kaifront, lagringsplass og klargjøringsfasiliteter på ett og samme sted som en avgjørende fordel.

– I Oslo havn har vi veldig god kontroll på egen logistikk med anløp av bilskip til det som for oss fungerer som en egen kai. Vi har full kontroll på inngående volumer, noe som er en stor fordel for effektiviteten, sier Lorvik.

Kapasitet på over 40.000 biler i året

Rundt 60 prosent av bilene som ankommer havnen blir klargjort i Skur 90 og 91. Denne prosessen inkluderer teknisk og kosmetisk klargjøring, noe som betyr at bilene er leveringsklare når de ankommer forhandlerne. Dette reduserer antall transportetapper og bidrar til en mer effektiv verdikjede.

Hovedhavn i en elektrisk fremtid

Selv om avtalen sementerer Oslo som selskapets hovedhavn, understreker logistikkdirektøren at de også benytter andre havner for å sikre fleksibilitet i møte med høye volumer. I fjor åpnet Harald A. Møller et stort importanlegg i Drammen havn, med kapasitet til å ta imot 40.000 biler i året. 

Planen er likevel at rundt 80 prosent av bilimporten skal gå via Oslo de neste 20 årene.

Importen er i stor grad preget av overgangen til elektrisk mobilitet. I dag er så godt som alle personbiler selskapet importerer elektriske, mens andelen for nyttekjøretøy ligger på rundt femti prosent.

– For to år siden kuttet vi ut all import av fossile Volkswagen personbiler til Norge. Det var et strategisk valg for å være tidlig ute i møte med de politiske målene om utslippsfri transport, forklarer Lorvik.

Samarbeidet mellom de to aktørene har en lang historie, og siden starten har Harald A. Møller importert totalt 1,7 millioner biler over kai i Oslo. Den nye avtalen sikrer at dette samarbeidet fortsetter i et marked som er i fundamental endring.

– Sammen har vi funnet gode løsninger når behov og rammevilkår har endret seg. Det har gitt et samarbeid preget av tillit, fleksibilitet og gjensidig forståelse, avslutter Marthinussen.