Norge rigger transportberedskapen – skal stresstestes i september

Lastebilnæringen vil ha en norsk beredskapsmodell inspirert av Finland, der transportørene på forhånd vet hva de skal gjøre når krisen rammer. Statens vegvesen erkjenner at Norge fortsatt har en vei å gå. I september skal den nye beredskapsstrukturen settes på prøve.

– Transport er egentlig beredskap i praksis, sa administrerende direktør Knut Gravråk i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) under Arendalsuka tirsdag. Forbundet arrangerte programposten "Når krisen rammer - hvor robust er transportberedskapen?"

Han beskrev lastebilnæringen som «førstelinja på hjul». Mat, medisiner, drivstoff og andre nødvendige varer må fortsatt fram når ekstremvær, ras, flom eller andre kriser rammer. Problemet er at det er for sent å begynne å fordele ansvar når hovedveien allerede er stengt.

– Vi er nødt til å lage planer og prioriteringer og fordele ansvar på en sånn måte at når det oppstår et problem, så vet man hvem som gjør hva når, sa Gravråk.

Vil lære av Finland

NLF mener Norge har mye å lære av Finland, som ifølge Gravråk aldri bygget ned beredskapssystemene etter den kalde krigen.

Han viste til at finske transportbedrifter i langt større grad har konkrete planer for en krisesituasjon: De vet hvor de skal møte opp og hvilke varer som skal transporteres hvor.

Gravråk etterlyser en mer forpliktende rolle for transportnæringen i norsk beredskapsplanlegging – både nasjonalt, regionalt og lokalt.

Statens vegvesen er allerede i gang med å etablere en struktur som skal samle aktørene. Et sektorvist beredskapsråd er etablert med blant andre fylkeskommunene, vareeiere og transportnæringen.

– Vi skal ha første store øvelse allerede i september. Vi er veldig spente på hvilke svakheter vi avdekker, sa Bjørn Laksforsmo, som leder beredskapsarbeidet i Statens vegvesen.

Alternativene forsvinner nordover

En sentral utfordring er selve veinettet. Laksforsmo mener transportberedskap krever både robuste veier, alternative ruter og evne til raskt å gjenopprette forbindelser når infrastrukturen rammes.

– Her på Sør- og Østlandet har vi mye redundans. Du skal ikke lenger nord enn til Værnes, så begynner det å bli tynt, sa han.

Gravråk pekte samtidig på det store vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Når en hovedvei stenges, kan store trafikkmengder bli tvunget over på fylkes- og kommuneveier som verken er dimensjonert eller forberedt på belastningen.

Han etterlyser derfor tydeligere ansvar og bedre koordinering mellom stat, fylke og kommune.

– På vei mot robust beredskap

For Vegvesenet handler beredskap heller ikke bare om krig. Etaten håndterer ifølge Laksforsmo mellom 3000 og 5000 hendelser i uken gjennom landets fem veitrafikksentraler. De samme ressursene og systemene skal kunne skaleres opp dersom en større sivil eller militær krise oppstår.

– Vi er egentlig på vei mot en robust transportberedskap. Men vi kommer ikke til å klare det alene, sa Laksforsmo.

Gravråks budskap var tilsvarende klart: Kapasiteten kan ikke først skaffes når krisen er et faktum.

– Beredskap er ikke bare planer. Det er framkommelighet, konstaterte han.