CBAM skal legge en karbonpris på utslippene fra produksjon av enkelte varer som importeres fra land utenfor EUs kvoteområde. Ordningen omfatter i første omgang utvalgte produkter innen jern og stål, aluminium, sement, gjødsel, hydrogen og elektrisitet.
EU startet den økonomiske delen av ordningen i januar 2026. Selve sertifikatkjøpet begynner likevel først i 2027. EU-importørene skal da kjøpe sertifikater og gjøre opp for utslippene fra varer importert i 2026.
Norge sikter mot full innføring 1. januar 2027, men flere brikker må fortsatt på plass.
Det kom frem da Miljødirektoratet og Tolletaten arrangerte webinar om den norske gjennomføringen onsdag 2. september.
Regelverket er ikke i kraft
Stortinget vedtok CBAM-loven i juni, men EU-forordningen er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Loven har derfor ikke trådt i kraft, og den norske CBAM-forskriften er heller ikke vedtatt.
Myndighetene utvikler nå regelverket og IT-systemene med utgangspunkt i ordningen som gjelder i EU. Liv-Elisif Kalland, seniorrådgiver for industri og klimaomstilling i Miljødirektoratet, understreket derfor at presentasjonen ikke var en gjennomgang av et ferdig norsk regelverk.
– Det dere ser her i dag, er basert på hvordan CBAM-regelverket er i EU, og slik de norske reglene skal bli, sa Kalland.
Regjeringen anslår at rundt 350 norske virksomheter vil bli omfattet av den fulle CBAM-plikten. For jern og stål, aluminium, sement og gjødsel går hovedgrensen ved mer enn 50 tonn samlet nettovekt per kalenderår. Elektrisitet og hydrogen omfattes fra første importerte mengde.
Importører over grensen må autoriseres som CBAM-deklaranter, levere en årlig CBAM-erklæring og kjøpe sertifikater som dekker utslippene fra produksjonen. Dersom 50-tonnsgrensen passeres, omfattes hele den aktuelle importen det året – ikke bare mengden over grensen.
Også importører under grensen må etter myndighetenes plan registrere seg hos Tolletaten og rapportere CBAM-varene i tolldeklarasjonen.
– For å kunne importere CBAM-varer til Norge vil det være krav om å registrere seg hos Tolletaten, sa Torbjørn Vesthagen Myhre i Tolletaten.
Registreringsløsningen er planlagt åpnet i løpet av høsten. Norske importører skal få et eget CBAM-nummer, som i praksis blir organisasjonsnummeret med «NO» foran. Også virksomheter som allerede har EORI-nummer, må registrere seg. CBAM-nummeret erstatter ikke EORI-nummeret.
Nye opplysninger i tolldeklarasjonen
Tolletaten arbeider med en egen norsk oversikt over varekodene som omfattes av CBAM. Kodene skal bygge på EUs varenomenklatur og blir i hovedsak åttesifrede. Enkelte produkter kan få tisifrede koder som tilsvarer kodene i EUs integrerte tolltariff, Taric.
CBAM gjelder ikke bare råvarer. Også enkelte bearbeidede produkter av jern, stål og aluminium, blant annet rør, tanker, skruer og bolter, kan være omfattet.
Ved fortolling skal det etter planen legges inn nye opplysninger i rubrikk 44 i tolldeklarasjonen. Importøren skal blant annet oppgi CBAM-varekode, opprinnelsesland, relevant dokumentkode og CBAM-kontonummeret til importøren eller representanten som er ansvarlig CBAM-deklarant.
– Detaljene om hvordan dette skal oppgis i rubrikk 44, jobber vi med i disse dager. Det kommer vi tilbake til med mer informasjon om, sa Vesthagen Myhre.
CBAM-forpliktelsen oppstår normalt når varen går over til fri disponering. Transitt og midlertidig innførsel utløser derfor ikke i seg selv plikten. Det kommer særregler for blant annet innenlands bearbeiding og varer som føres til norsk kontinentalsokkel eller den eksklusive økonomiske sonen.
Importøren må oppgi opprinnelsen etter CBAM-regelverket i tillegg til etter vareførselsregelverket. Her brukes reglene for varens ordinære, ikke-preferensielle opprinnelse. Det betyr at opprinnelseslandet kan være et annet enn landet varen sendes fra – og et annet enn opprinnelsen som oppgis for å få redusert toll gjennom en handelsavtale.
For transportører og speditører betyr CBAM flere opplysninger i dokumentflyten. Importøren har i utgangspunktet ansvaret for at opplysningene er riktige, men en direkte tollrepresentant kan etter det foreslåtte norske regelverket påta seg rollen som ansvarlig CBAM-deklarant. Det innebærer både en mulig ny tjeneste og et betydelig ansvar.
Ber importørene kontakte fabrikkene nå
CBAM-kostnaden beregnes ut fra utslippene ved produksjonsanlegget, ikke bare ut fra varen eller leverandøren. To partier med samme varenummer kan derfor få forskjellig kostnad dersom de er produsert ved ulike fabrikker.
Importørene kan benytte faktiske, verifiserte utslippstall eller standardverdier fastsatt av EU. Standardverdiene får et påslag som skal gjøre det mer attraktivt å hente inn faktiske data. For de fleste varegruppene er påslaget planlagt til 20 prosent i 2027 og 30 prosent fra 2028. For gjødsel er påslaget én prosent.
Miljødirektoratets råd er derfor at importørene begynner å kontakte produksjonsanleggene allerede nå.
– Som importør bør du ta kontakt med operatøren og anlegget som produserer varen du importerer, for å etterspørre mulighetene for verifisert dokumentasjon på utslippene, sa Kalland.
Importørene bør blant annet undersøke om produsenten vil ha en CBAM-overvåkingsplan, utarbeide utslippsrapport for 2027 og benytte en akkreditert verifikatør.
Tilgangen på slike verifikatører kan bli en praktisk flaskehals.
– Dette er helt nytt, og systemet har først kommet i gang i år. Det er derfor ikke mange, eller kanskje ingen, verifikatører på plass ennå. Men de er på vei, sa Kalland.
Sertifikatsalget skal åpne i februar
Sertifikatsalget skal etter planen starte 1. februar 2027. Den autoriserte deklaranten skal legge inn kjøpsordren i CBAM-registeret, mens betalingen håndteres gjennom en egen, felles salgsplattform som etableres og forvaltes av EU-kommisjonen. Når betalingen er bekreftet, blir sertifikatene opprettet på deklarantens konto i registeret.
Prisen skal følge den ukentlige gjennomsnittsprisen på auksjonerte kvoter i EU ETS. I tillegg legger EU-kommisjonens utkast til detaljerte regler opp til et fast gebyr per sertifikat for å finansiere salgsplattformen. Rettsakten er ennå ikke endelig vedtatt.
Importører som omfattes av sertifikatplikten, må ved utgangen av hvert kvartal ha sertifikater på konto tilsvarende minst 50 prosent av de beregnede utslippene fra årets import. Det innebærer at sertifikater må kjøpes gjennom året og kan binde arbeidskapital lenge før det endelige oppgjøret.
Den første årlige norske CBAM-erklæringen skal etter planen leveres innen 30. september 2028 og dekke importen i 2027.
Myndighetenes beskjed er at virksomhetene ikke bør vente på den endelige forskriften. Berørte importører bør allerede nå kontrollere varekodene, følge importvolumene og finne ut hvilke produksjonsanlegg varene kommer fra.
