Fra januar 2020 kjøpte Samsung integrerte transporter fra CMA CGM. Rederiet skulle stå for både sjøtransporten og frakten videre fra amerikanske havner til Samsungs lagre og kunder.
Ifølge klagen til Federal Maritime Commission (FMC) sviktet dette leddet fra midten av 2020. Containere ble stående på havne- og jernbaneterminaler, avtalte dørleveranser ble gjort om til henting på Samsungs regning, og elektronikkgiganten måtte betale demurrage, detention og jernbanelagring som Samsung mener forsinkelsene utløste.
Eksemplene i klagen er konkrete. Én container skal alene ha samlet 162.799 dollar i lagerleie på jernbane etter at CMA CGM endret leveringsvilkårene.
Klagen gjelder mer enn 26.000 demurrage-gebyrer, over 94.000 detention-gebyrer og en rekke andre kostnader. Samsung hevder også at CMA CGM holdt tilbake containere – også last uten direkte tilknytning til de omstridte fakturaene – for å presse frem betaling.
Kravet består av 148 millioner dollar i demurrage, detention, jernbanelagring og andre gebyrer Samsung mener var ulovlige. I tillegg krever selskapet minst 8,1 millioner dollar i merkostnader fordi det måtte overta transportoppgaver og sette inn andre avbøtende tiltak, samt minst 30 millioner dollar i renter. Tapte inntekter, tidsbruk og advokatkostnader kommer i tillegg.
Dette er Samsungs påstander. FMC har ennå ikke tatt stilling til dem.
«En kommersiell tvist»
CMA CGM sier til nettstedet Splash247 at saken gjelder transporter under de ekstraordinære forholdene under pandemien, og at rederiet handlet i tråd med kontraktene og gjeldende regelverk. Selskapet vil ikke kommentere saken videre så lenge den pågår.
Ifølge Splash247 var det per 9. september ikke registrert noe formelt tilsvar fra CMA CGM. Fristen løper ut i slutten av september.
FMC er ikke en domstol, men et amerikansk forvaltningsorgan som fører tilsyn med containerrederiene etter loven Shipping Act. Vareeiere som mener seg urimelig behandlet, kan klage dit i stedet for å gå til domstolene. Saken behandles da av en forvaltningsdommer, uten jury, etter regler som er mer vennlige for klageren enn en ordinær kontraktsrettssak.
Samsung har derfor rammet inn saken som brudd på Shipping Act – altså urimelig praksis fra et rederi – og ikke som kontraktsbrudd. CMA CGMs formulering peker motsatt vei: Er dette bare en tvist om hva som står i kontrakten, hører den hjemme i en domstol, ikke hos FMC.
Nettopp det argumentet prøves nå i en annen sak. OOCL, som eies av kinesiske Cosco, ble i april pålagt av FMC å betale 45,6 millioner dollar til konkursboet etter kjeden Bed Bath & Beyond – den største summen FMC noen gang har tilkjent. OOCL har svart med å saksøke FMC i føderal domstol og hevder blant annet at kommisjonen har gjort en ren kontraktstvist til en sak etter Shipping Act, og at slike saker skal avgjøres av domstoler med jury.
Får OOCL medhold, kan det begrense hvilke tvister FMC kan behandle – og dermed også ramme deler av Samsungs sak mot CMA CGM.
Partene har forsøkt å finne en løsning siden Samsung sendte et formelt krav i juli 2024. De møttes flere ganger i fjor og tidligere i år, men kom ikke til enighet. FMC forkynte klagen 1. september. Etter den foreløpige tidsplanen skal en første avgjørelse foreligge innen september 2027.
Pandemiens lange hale
Rederienes gebyrpraksis fra 2020 til 2022 er fortsatt et betent tema mellom rederier og vareeiere – en slags «long covid» som preger relasjonene flere år etter at de verste forsyningsproblemene ga seg.
I USA bidro konflikten til Ocean Shipping Reform Act i 2022, som skjerpet regelverket og ga FMC nye oppgaver. Fra 28. mai 2024 gjelder også detaljerte krav til hva fakturaer for demurrage og detention skal inneholde. Mangler fakturaen obligatorisk minimumsinformasjon, har mottakeren etter hovedregelen ingen plikt til å betale gebyret.
Samsungs tvist med CMA CGM er del av en serie parallelle saker. En administrativ FMC-dommer tilkjente i 2025 Samsung 3,68 millioner dollar i saken mot ZIM, mot et krav på 12,2 millioner dollar. Avgjørelsen er ikke endelig: Samsung har reist innsigelser, og kommisjonens endelige avgjørelse er utsatt flere ganger.
Samsungs saker mot Wan Hai og OOCL er avsluttet med konfidensielle forlik, mens tvistene med blant andre HMM, Cosco og SM Line ikke er endelig avgjort.
På ett sentralt punkt har rettsutviklingen gått i vareeiernes favør. En føderal ankedomstol slo i april fast at detention-gebyrer må bidra til å få last og utstyr i bevegelse. Dersom rederiet i stedet begrunner gebyret med kostnadsdekning, må det kunne dokumentere dette.
ZIM-saken viser samtidig at beviskravene er strenge. Årsaken til forsinkelsene må dokumenteres for de enkelte containerne og gebyrene. Det er derfor langt fra gitt at FMC vil godta hele Samsungs krav på minst 186 millioner dollar.
Hva betyr det for norske vareeiere?
Rent juridisk er betydningen begrenset. I Europa finnes ingen direkte parallell til FMCs særskilte regime for demurrage og detention. Slike tvister avgjøres i hovedsak etter kontraktsvilkårene og nasjonal rett.
Norske eksportører og vareeiere kan likevel være omfattet av de amerikanske reglene når de er kontraktspart eller fakturamottaker i transporter til eller fra USA.
Den prinsipielle problemstillingen stopper heller ikke ved den amerikanske grensen. Rederiene selger stadig mer integrert logistikk, der sjø, bane, terminal og lastebil samles i én transportavtale. Da blir ansvarsfordelingen avgjørende når ett av leddene svikter:
Hvem skal betale når kunden har kjøpt transport helt frem til døra – men containeren blir stående på kaia?
