Etter nesten tre år uten politisk gjennombrudd får EUs reform av reglene for kombinert transport en ny sjanse.
Kommisjonen satte i fjor høst forslaget på den formelle listen over lovforslag den aktet å trekke, med manglende fremdrift som begrunnelse. På kommissærkollegiets siste møte før sommerferien snudde den. En talsperson bekreftet overfor tyske DVZ-Brief 30. juli at forslaget fra november 2023 likevel blir stående.
Kommisjonen viste til uttalelser fra Europaparlamentet og Rådet. Parlamentsgruppene tok i vår til orde for å arbeide videre. I Rådet var det Malta som på transportministermøtet i juni ba om at forslaget ikke ble trukket – Rådet tok aldri offentlig stilling.
Vil kutte dør-til-dør-kostnadene
Medlemslandene skal etter forslaget etablere nasjonale rammeverk med økonomiske, regulatoriske eller administrative virkemidler. Målet er minst 10 prosent lavere kostnader for kombinerte transporter innen 90 måneder – sju og et halvt år – etter at direktivet trer i kraft.
Samtidig snus dagens definisjon på hodet. I dag må bane-, sjø- eller innlandsvannveietappen være over 100 kilometer i luftlinje. Det nye kriteriet er samfunnsbelastning: transporten må normalt gi minst 40 prosent lavere eksterne kostnader enn et kommersielt realistisk alternativ med lastebil hele veien.
Har strandet før
Det er nettopp denne modellen medlemslandene ikke har klart å enes om. I juni ba seks europeiske jernbane- og intermodalorganisasjoner om en «plan B»: behold om nødvendig dagens definisjon, og gå videre med resten av reformen. Veitransportorganisasjonen IRU mener på sin side at 40-prosentmodellen gjør regelverket unødvendig komplisert.
Skepsisen til et raskt gjennombrudd er forstålig. Kommisjonen forsøkte å revidere 1992-direktivet i både 1998 og 2017. Det første ble trukket i 2001 etter resultatløse forhandlinger, det andre i 2020, etter at lovbehandlingen hadde vannet forslaget så kraftig ut at Kommisjonen heller skrinla det.
Norge følger allerede reglene
Dagens kombitransportdirektiv er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk forskrift. I EØS-notatet fra 2024 vurderer Samferdselsdepartementet det nye forslaget som EØS-relevant og akseptabelt, men skriver at forholdet til den norske godsstøtteordningen må vurderes nærmere. Ordningen er notifisert frem til juni 2028, med 101 millioner kroner i året innenfor en ramme på 124 millioner.
NHO Logistikk og Transport, Bane NOR, Jernbanedirektoratet, Jernbanetilsynet og Kystverket støttet forslaget i en foreløpig høring. Kystverket tok ett forbehold: det er ikke gitt at kombinerte transporter alltid har lavere samfunnskostnader enn ren veitransport.
Neste steg ligger i Parlamentet, der UIRR venter at behandlingen skyter fart etter sommeren med en offentlig høring. Det irske formannskapet hadde ikke planlagt å ta direktivet opp igjen i Rådet, men ventes nå å snu.
