Fra 15. september ble den digitale melde- og opplysningsplikten obligatorisk for varer som føres inn i Norge. Likevel opplever Aksel Wingaard, daglig leder i Alf Andersen Spedisjon, at mange aktører fortsatt ikke vet hva de selv skal gjøre.
– Det er ganske mange som ikke kjenner sin egen rolle. Tolletaten kunne med fordel vært enda tydeligere på hvem som bærer ansvaret, og hvem som ikke gjør det, sier han.
Wingaard mener uroen er blitt større enn nødvendig fordi det ikke er kommunisert tydelig nok at ansvaret følger rollen i vareflyten.
– Det koker ned til om du har den grenseoverskridende transporten eller ikke. Mange tror at fordi de har én sending på en bil fra Tyskland, må de levere hele transportmeldingen. Men det stemmer ikke, sier han.
Har speditøren bare en delsending på bilen, er oppgaven normalt en annen: å sørge for at opplysningene om nettopp den sendingen kommer korrekt og tidsnok frem til transportøren eller den som håndterer selve transportmeldingen.
Sjette generasjon ved roret
Da Wingaard overtok som daglig leder i Alf Andersen Spedisjon i 2022, ble han sjette generasjon i familiebedriften.
Selskapet har ti ansatte og driver med internasjonal transport og fortolling. Selskapet har hovedkontor og terminal på Langhus, og tollkontor ved Svinesund, hvor det bistår både norske og utenlandske transportører.
– Vi er frie og uavhengige og har ingen koblinger til andre selskaper, verken i Norge eller utlandet. For selvstendige aktører som oss er Digitoll en stor mulighet, mener Wingaard.
Selskapet har vært med gjennom tidligere teknologiske skifter i tollbehandlingen, og var tidlig ute med å ta Digitoll i bruk. Han er spent på den nye tollhverdagen, og minner om at det gjerne tar tid å innarbeide nye rutiner. Wingaard minner om at også innføringen av TVINN krevde en lang tilvenningsperiode før transportører over hele Europa kjente systemet.
Selv er han klar på at selskapet er vel forberedt på en ny tollhverdag.
– Vi hadde ikke vært her i sjette generasjon dersom vi ikke hadde klart å holde tritt med den teknologiske utviklingen. Man må være på tærne, sier han.
Krever informasjonen tidligere
Digitoll innebærer at opplysninger om transporten og varene må sendes digitalt til Tolletatens systemer før eller senest ved grensepassering. Det krever tettere informasjonsflyt mellom vareeier, speditør, transportør og tollrepresentant.
Wingaard mener særlig vareeierne må venne seg til at opplysningene må foreligge på et tidligere tidspunkt enn før.
– Man kan ikke lenger bare bestille varer uten å ta et aktivt ansvar. Vareeierne må være tidligere ute med informasjonen, påpeker han.
Mange vareeiere har allerede vært med på Digitoll-løsningen lenge og har opparbeidet seg praktisk erfaring. Men Wingaard legger til at det hersker spenning rundt hvordan bildet vil se ut når ordningen går fra å være frivillig til å bli obligatorisk.
Han forventer fortsatt barnesykdommer etter hvert som volumene øker, men påpeker at norsk logistikkbransje har vist stor evne til å håndtere omstillinger og ta i bruk ny teknologi tidligere.
– En grunn til at skip har vanntette skott
Bare et par uker før Digitoll ble obligatorisk, kom en påminnelse om hva som står på spill. Et dataangrep mot Digitaliseringsdirektoratet i slutten av august ga problemer med Maskinporten, og dermed med å sende meldinger til Tolletaten på vanlig måte. Enkelte kjøretøy ble forsinket ved grensen.
Hendelsen endrer ikke Wingaards tro på digitaliseringen, men illustrerer etter hans mening behovet for robuste reserveløsninger.
– Det er en grunn til at skip har vanntette skott. Et problem i ett system må ikke få spre seg slik at hele vareflyten rammes, sier han.
Med små norske varelagre og tett organiserte forsyningskjeder kan selv kortvarige avbrudd få merkbare følger.
– Teknologien er helt nødvendig. Men da må vi også være forberedt på at den ikke alltid virker, sier Wingaard.
