– Jeg kan ikke jobbe som styreleder i strid med loven. Så enkelt er det.
Det sier styreleder Trond Blattmann (Ap) i Kristiansand Havn til Fædrelandsvennen. Han varsler at han går av dersom kommunen lander på forslaget som nå ligger på bordet.
Blattmann tiltrådte ledervervet i 2023.
Han begrunner avgangsvarslet med at han mener kommunens forslag strider mot lovverket. Havne- og farvannsloven åpner for at kommunen kan ta ut verdier fra havnevirksomheten, men krever at det er avsatt tilstrekkelige midler til drift, vedlikehold og investeringer direkte knyttet til tjenester for fartøy, gods og passasjerer. Partene er uenige om oppgjøret oppfyller lovens krav.
Ordføreren: – Styret må følge våre vedtak
Kristiansand Havn IKS eies av Kristiansand kommune med 80 prosent og Lindesnes kommune med 20 prosent. Konflikten setter forholdet mellom eierstyring og styrets selvstendige ansvar på spissen.
Til NRK fastholder ordfører Mathias Bernander (H) at havnestyret må følge kommunens vedtak i saken.
– Hvis en bedriftseier ønsker at styret skal gå i én retning, kan ikke styret bare velge å gå i en annen. Da vil bedriftseieren bytte ut styret, og det må også kommunen gjøre med sine selskaper hvis vi opplever et styre som jobber på tvers av vedtakene våre, uttaler Bernander til NRK.
Strid om pris og tilbakeleie
Kommunen vil betale 400–450 millioner kroner for Caledonien-området og Lagmannsholmen. Containerterminalen skal flyttes til Kongsgård/Vige, og dagens havneområder skal gi plass til byutvikling. Oppgjøret skal etter planen behandles i bystyret i november.
Blattmann understreker at havna fullt ut støtter flyttingen. Striden gjelder prisen, tidspunktet for overtakelsen og om kommunens forslag er lovlig.
Havna mener prisen ligger godt under markedsverdi og i realiteten innebærer et skjult utbytte i strid med havne- og farvannsloven. Bernander avviser lovbrudd og viser til at kommunen har brukt to uavhengige selskaper til å finne riktig takst.
Kommunen vil overta hele eiendommen samlet og leie deler tilbake til havna. Havna vil heller beholde de ytterste feltene på Lagmannsholmen i minst ti år og gi kommunen opsjon på å kjøpe dem til markedspris senere.
Ifølge havnas egne beregninger vil kommunens modell gi havna et tap på opp mot 100 millioner kroner over ti år.
Havna vil heller ikke at prisen skal fastsettes i november, siden overtakelsen først skal skje 1. januar 2028. Havna mener også at Lindesnes kommune trenger mer tid. Bernander avviser utsettelse og fastholder at styret må følge eierens vedtak.
Frykter dyrere havnetjenester
I en orientering publisert 16. oktober opplyser havna at den har varslet brukerne om mulige konsekvenser av flyttingen.
Et svakt oppgjør, kombinert med tap av inntektsbringende aktivitet, kan ifølge havna gi økte priser. Containerdriften vil fortrenge deler av offshorevirksomheten og annen maritim aktivitet i Kongsgård/Vige.
I første tertial 2026 hadde havna over 50 anløp og mer enn 200 liggedøgn knyttet til offshore og maritim industri i området. Havna understreker at beregningene av konsekvensene fortsatt er under arbeid.
I forordet til en konsekvensanalyse fra Menon Economics fra 2024 oppgis en kapasitetsreduksjon på rundt 45 prosent i de minst omfattende utbyggingsalternativene, målt i tilgjengelige kaimeter. Ferge- og cruisevirksomheten er holdt utenfor beregningene.
Bekymringen for økte kostnader fikk Glencore Nikkelverk og Elkem Carbon til å reagere. I bystyret 28. oktober spurte Glencore-sjef Nils Gjelsten hvordan kommunen vil sikre at flyttingen ikke svekker industriens konkurransekraft.
Bernander svarte at han ikke vil godkjenne budsjetter som lånefinansierer investeringer utenfor havnas kjernevirksomhet uten solide regnestykker. De må vise lønnsomhet og sikre at regningen ikke sendes videre til industrien, ifølge Fædrelandsvennen.
Han anslo kompensasjonen til rundt 450 millioner kroner og viste i tillegg til kontantstrøm fra Kanalbyen og cruiseinntekter. Ifølge Bernander ønsker havnedirektør Atle Johannessen rundt 700 millioner kroner for også å kunne investere i blant annet havvind, hydrogen og en grønn energihub.
– Jeg kan ikke akseptere å gi en ekstra sjekk på 300 millioner fra bykassa til havna for å investere i andre havnefunksjoner enn containervirksomheten de faktisk skal kompenseres for, sa Bernander til avisen.
Gjelsten mente svaret var godt. Han understreket at industribedriftene ikke kan overprøve summene, og at havna og kommunen må bli enige.
Utbyggingen er allerede i gang. I juli signerte havna en kontrakt med Risa på anslagsvis 250 millioner kroner for infrastruktur og terminalarealer på Kongsgård/Vige.
