Våre profilerte samarbeidspartnere:
Fra teknologisk risiko til lønnsom drift
Bedre batterikapasitet og tilgjengelig lading har gjort elektriske betongbiler konkurransedyktige. Nå øker antallet betydelig fra Oslo havn.
Publisert
Sist oppdatert
Elektrifiseringen av tungtransporten i hovedstadsområdet tar et nytt steg. Hos betongprodusenten Heidelberg Materials på Sjursøya i Oslo er nå tre elektriske betongbiler i drift, og ytterligere fire er ventet i løpet av høsten 2026. Det betyr at nær en fjerdedel av flåten på rundt 30 biler ved anlegget snart vil være utslippsfri. Overgangen markerer et skifte hvor teknologien ikke lenger anses som en kostbar risiko, men som et konkurransedyktig alternativ i ordinær drift, ifølge en pressemelding fra Oslo Havn.
Nå går regnestykket opp
For transportøren TKT Transport, som kjører for Heidelberg Materials, har modenheten i teknologien vært avgjørende. For bare få år siden var regnestykket et helt annet.
– Vi ble spurt av Heidelberg Materials om å investere i elektriske betongbiler for tre år siden, men da opplevde vi at teknologien var for dårlig og for dyr. Risikoen ble for stor. Nå er elektriske betongbiler konkurransedyktige i ordinær drift, sier John Edvin Tornes, arbeidende styreleder i TKT Transport.
Et sentralt element er den forbedrede batterikapasiteten. Den nye betongbilen fra kinesiske Sany, som nå tas i bruk, er utstyrt med en batteripakke på 350 kWh. Dette gir en helt annen operasjonell rekkevidde enn tidligere modeller.
– Første generasjon elektriske betongbiler klarte to, maks tre lass uten å lade. Nå klarer vi fire, som tilsvarer en full arbeidsdag lokalt i Osloområdet, utdyper Tornes.
Sjåfør Georgi Stoyanov, som har kjørt en av de nye bilene, bekrefter kapasiteten.
– Jeg kan greie fem lass nå, skyter han inn.
Tornes fremhever også at komfort og utstyr nå er på nivå med europeiske standarder, med funksjoner som 360-graders kamera og luftfjæring bak, noe som er en fordel på krevende anleggsplasser.
Infrastruktur som forutsetning
En kritisk forutsetning for den vellykkede overgangen er tilgangen på robust ladeinfrastruktur. Oslo Havn har gjort strategiske investeringer i landstrøm, batteripakker og offentlige hurtigladere for tungtransport i Sydhavna, noe som har senket terskelen for aktørene.
– Transport- og industrivirksomheter må ha tilgang på nok strøm og gode lademuligheter for å lykkes med overgangen til utslippsfrie løsninger. De elektriske betongbilene viser hvordan investeringer i energi- og ladeinfrastruktur kan bidra til dette i praksis, forklarer Jens Eirik Hagen, fagsjef for energiomstilling i Oslo Havn.
For Heidelberg Materials er nærheten til lading helt sentral. I tillegg til felles ladeanlegg i området, har fabrikken installert en egen lader hvor bilene kan lade mens de venter på fylling av betong.
– Tilstrekkelig ladeinfrastruktur rett ved fabrikken er avgjørende for at vi skal lykkes med elektrifiseringen, understreker Peter Holiman Kermit, regionsjef for Oslo i Heidelberg Materials.
Markedet krever utslippsfrie løsninger
Utover teknologi og infrastruktur, er det en sterk kommersiell driver bak investeringene: markedets etterspørsel. Stadig flere bygge- og anleggsprosjekter, spesielt i byområder, stiller strenge krav til utslippsfrie leveranser. For leverandører som Heidelberg Materials er elektrifisering dermed i ferd med å bli en forretningskritisk nødvendighet.
– På flere byggeplasser er det krav om utslippsfrie leveranser. Hvis vi ikke har elektriske løsninger, kan vi i enkelte tilfeller ikke levere betong, påpeker Kermit.
Elektrifiseringen av bilparken er det siste leddet i en større miljøsatsing ved betongfabrikken på Sjursøya, som er Norges største. Anlegget mottar allerede råvarer sjøveien, benytter landstrøm til skipene ved kai, og bruker biogass til oppvarming.
– Elektriske betongbiler er et naturlig neste steg i arbeidet med å redusere utslippene fra virksomheten vår, avslutter Kermit.
