Våre profilerte samarbeidspartnere:

Klimaregningen for sjøtransport stiger – og den havner hos vareeierne

EU-kommisjonen vil myke opp kvotesystemet og føre penger tilbake til maritim sektor. Men Rederiforbundet anslår at den foreslåtte rammen bare tilsvarer 15 prosent av det skipsfarten betaler inn – og på land mangler fortsatt mye av infrastrukturen.

Publisert

Color Line betalte ingenting i EUs kvotesystem i 2023. I år anslår rederiet kostnaden til rundt 300 millioner kroner.

– Teknologiutviklingen og mulighetene til å omstille har gått saktere enn innfasingen av skipsfarten i ETS, sa Erik Brynhildsbakken, konserndirektør for kommunikasjon og samfunn i Color Line, under Arendalsuka onsdag.

Det er kjernen i utfordringen: Kvoteregningen kommer raskere enn løsningene.

Regningen sendes videre

Skipsfarten ble innlemmet i kvotesystemet i 2024. Fra utslippsåret 2026 må rederiene levere kvoter for 100 prosent av utslippene som omfattes av ordningen.

Karbonanalyseselskapet Veyt venter at kvoteprisen kan stige fra 82 euro tonnet under Arendalsuka til rundt 150 euro i 2030.

For vareeierne vil dette slå ut som en transportkostnad. Bergensrederiet Utkilen fakturerer kvotekostnaden videre til kundene, som hovedsakelig er europeiske industriprodusenter. Kundene betaler dermed ETS både for egen produksjon og gjennom sjøtransporten.

– Det hjelper ikke at vi sitter med en elektrisk båt hvis vi ikke har noe å skipe, sa administrerende direktør Siri-Anne Mjåtvedt.

Sjø møter vei

Color Line konkurrerer både om prissensitive passasjerer og mot veitransport i godsmarkedet. Dermed er muligheten til å sende hele kostnaden videre begrenset.

Rederiet fikk heller ingen frikvoter da skipsfarten ble tatt inn i ETS. Ifølge Brynhildsbakken betaler Color Line netto mer i kvotesystemet enn flere norske industrigiganter, som mottar frikvoter og CO₂-kompensasjon. Veitrafikken betaler foreløpig ikke ETS-kvoter, noe som foreløpig gir veitransporten et fortrinn i kvotesystemet. Veitransport skal etter planen omfattes av EUs andre kvotesystem, ETS2, fra 2028.

Flaskehalsen ligger på land

Rederiene mener mye av teknologien allerede finnes på skipssiden. Problemet er drivstofftilgang, strøm og infrastruktur i havnene.

– Vi kan bygge en ammoniakkbåt i morgen. Men hvordan skal den operere? sa Mjåtvedt.

Utkilen har installert landstrømanlegg på fire skip, men har ifølge Mjåtvedt ikke kunnet koble dem til i de norske havnene skipene benytter.

Color Lines plug-in-hybrid mellom Sandefjord og Strömstad har samtidig gått i sju år uten at ladestrøm er kommet på plass på svensk side.

EU vil gi mer tid

Kommisjonens revisjonsforslag fra 17. juli gir de kvotepliktige sektorene mer tid. Ifølge Veyts beregninger vil tilførselen av nye kvoter gå mot null rundt 2048, mot rundt 2040 med en videreføring av dagens bane.

Samtidig foreslås utvalgte laste-, tank- og offshorefartøy mellom 400 og 5000 bruttotonn innlemmet fra 2031. Reglene mot omgåelse gjennom omlasting i havner utenfor EU/EØS skal også strammes inn.

Vil tilbakeføre midler til sjøfarten

Kommisjonen vil dessuten reservere inntil 110 millioner kvoter til bærekraftige drivstoff, elektrisk og vindassistert fremdrift og annen grønn maritim teknologi.

Rederiforbundet anslår at dette, med dagens kvotepris, tilsvarer rundt 15 prosent av skipsfartens innbetalinger til ETS.

– Prinsippet om at midler tilbakeføres til klimatiltak i skipsfarten, er veldig bra. Så kan man se på størrelsen og fleksibiliteten, sa Tom Oddgeir Johnsen, rådgiver i Norges Rederiforbund.

Forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og EUs medlemsland. Både størrelsen på støtteordningen og de øvrige endringene kan derfor bli justert før et endelig vedtak.


Powered by Labrador CMS