REMA krever nullutslipp av transportørene innen 2030
Skal du kjøre varer for REMA Distribusjon i 2030, må transporten være utslippsfri. Kravet er allerede bakt inn i avtalene med transportørene. Samtidig erkjenner dagligvaregiganten at omstillingen må være økonomisk mulig også for de små aktørene.
For transport i egen regi er målet å ha nullutslippskjøretøy på plass allerede i løpet av inneværende år.
– I 2030 skal alle innleide transportører som kjører for oss være over på nullutslippsalternativer, sa transportdirektør Anders Hustoft i REMA Distribusjon under Arendalsuka tirsdag.
Anders Hustoft, transportsirektør i REMA Distribusjon.Arkivfoto: Øyvind Ludt
Ifølge Hustoft har REMA allerede sikret seg gjennom kontraktene med transportørene, som forpliktes til å kjøre utslippsfritt innen 2030.
Det er ingen liten transportoperasjon som skal legges om. REMA Distribusjon leverer daglig varer til rundt 700 REMA 1000-butikker, med rundt 270 biler i sving. Selskapet er også en stor jernbanebruker, med rundt 11.000 semitrailere på tog årlig
Må få med de små
Hustoft understreket samtidig at kravene ikke kan skyves nedover i verdikjeden uten at transportørene får reelle muligheter til å gjennomføre omstillingen.
For det handler om mer enn å erstatte en diesellastebil med en elektrisk. Ifølge Hustoft krever overgangen både ny teknologisk kompetanse og endrede driftsopplegg, der transportplanleggingen må ta høyde for blant annet rekkevidde, ladetid og tilgang på ladeinfrastruktur.
For de mindre transportørene kan omstillingen bli særlig krevende. Dagligvaregiganten arbeider derfor blant annet med kontraktslengde, tilstrekkelig utnyttelse av kjøretøyene og kostnader for å gjøre investeringene mulige også for disse transportørene.
Utfordringen blir særlig tydelig i Nord-Norge. Hustoft viste til at en transportør vanskelig kan forventes å investere 4–5 millioner kroner i en elektrisk lastebil uten å vite at nødvendig ladeinfrastruktur finnes langs rutene.
Salg- og markedsdirektør Micke Rydbeck i Volvo Norge bekreftet at økonomien fortsatt er en betydelig barriere. Elektriske lastebiler kan allerede være konkurransedyktige i blant annet bydistribusjon, men bildet er et annet på de lange rutene.
– Hvis du er på tung langkjøring, så er det fortsatt billigere å kjøre diesel, sa Rydbeck.
Han mener det fortsatt er behov for incentiver som balanserer kilometerkostnaden mellom elektrisk drift og diesel.
Rydbeck pekte også på en annen økonomisk utfordring: restverdien. Norske dieselbiler blir gjerne eksportert etter tre til fem år. For elektriske lastebiler finnes foreløpig ikke det samme annenhåndsmarkedet i Europa, og Volvo mener det derfor må utvikles et marked for brukte elektriske lastebiler.
Tegner elektrisk transporttriangel
REMA vil samtidig bruke sine egne varestrømmer til å få fart på utbyggingen av ladeinfrastruktur.
Sammen med Uno-X, som også er en del av Reitan-konsernet, arbeider selskapet med det Hustoft omtaler som «grønne korridorer». Førsteprioritet er aksen Trondheim–Oslo–Stavanger. Deretter står Trondheim–Bergen for tur.
Til sammen skal rutene danne det Hustoft omtaler som et «elektrisk triangel». Ladeinfrastrukturen skal plasseres ut fra hvor REMAs transporter faktisk trenger den, men vil også kunne komme andre transportører til gode.
REMA mener elektrifiseringen allerede er moden nok i store deler av Sør-Norge. Nord for Saltfjellet er situasjonen en annen, med langt dårligere tilgang på ladeinfrastruktur.
Uno-X har på sin side som ambisjon at ladeinfrastruktur om to år ikke lenger skal være en bekymring for transportører som kjører mellom de store norske byene.
Advarer mot beredskapshull
Men elektrifiseringen skaper også en utfordring REMA mener må løses parallelt: beredskap.
Hustoft viste til raset i Levanger i fjor, der transportforbindelsene gjennom Trøndelag ble kuttet tvers av på E6 og Nordlandsbanen, og der gods måtte flyttes over på vei. Med en helelektrisk bilpark kunne REMA i en tilsvarende situasjon fått problemer med å opprettholde vareforsyningen nordover.
– Vi skal ha elektrifisert. Men vi må ha de beredskapsplanene på plass, påpekte Hustoft.
Planene må ifølge transportdirektøren både øves og testes, slik at distribusjonen fungerer også ved strømbortfall. ZERO, som var representert i paneldebatten med fagsjef Anne Marit Post-Melbye, påpekte på sin side at elektrifisering også kan styrke beredskapen gjennom Norges desentraliserte kraftproduksjon, men var enig i at de nye energiløsningene må innarbeides bedre i beredskapsplanene.