Verdens containerhandel har overrasket positivt i år. Til tross for geopolitisk uro, tollbarrierer og økonomisk usikkerhet fortsetter volumene å vokse.
Men bak veksten skjuler det seg en stadig større ubalanse. Asia, og særlig Kina, sender langt mer gods vestover enn Europa og andre markeder sender tilbake. Containerne må likevel hjem igjen.
Resultatet er at stadig mer kapasitet brukes på å flytte luft, melder Freightwaves.
Fire prosent blir til åtte
Maersk-sjef Vincent Clerc satte nylig tall på problemet i forbindelse med konsernets resultatfremleggelse for andre kvartal.
Maersk anslår en markedsvekst på rundt 4 prosent målt i lastede containere. For terminalene kan den faktiske veksten i antall containerbevegelser derimot være på 7–8 prosent.
Forklaringen er de tomme containerne.
Når en full container med varer fra Asia losses i Europa, er det langt fra sikkert at det finnes en tilsvarende eksportlast som kan fylle den på returen. Den tomme boksen må likevel lagres, flyttes, løftes og før eller siden fraktes tilbake til et sted der den trengs.
Det gir terminalene mer arbeid uten at tilsvarende mengder betalende gods blir fraktet.
Europa på mottakersiden
Rico Luman, seniorøkonom i ING, peker på den sterke kinesiske eksporten som en viktig drivkraft. Han mener ubalansen på øst–vest-rutene har økt ytterligere i år.
Utviklingen er godt synlig i Europa. Rotterdam, Europas største containerhavn, har over flere år registrert en økende ubalanse mellom import og eksport. Flere containere kommer inn med varer, mens flere må ut igjen tomme.
Dermed blir kapasitet som på papiret burde være tilstrekkelig, satt under større press enn veksten i varehandelen skulle tilsi.
Mer enn et havneproblem
Konsekvensene stopper heller ikke ved kaikanten. Tomcontainerne krever depotplass og transport til og fra terminalene, og opptar kapasitet på skip, lastebiler og tog.
For nordiske vareeiere er dette relevant selv om containeren aldri fysisk står i Rotterdam. Store deler av de nordiske varestrømmene fra Asia er koblet til de store nordeuropeiske havnene gjennom feedertrafikk og landtransport.
Når disse knutepunktene blir mindre effektive, kan konsekvensene forplante seg videre i forsyningskjeden gjennom dårligere regularitet, kapasitetsproblemer og økte kostnader.
Containertrafikken vokser altså fortsatt. Utfordringen er at logistikksystemet må jobbe stadig hardere for å håndtere veksten.
