Et ferskt intervju med Rail Balticas teknologidirektør, Emilien Dang, hos bransjenettstedet RailFreight.com gir et nytt innblikk i hva det enorme jernbaneprosjektet vil bety for fremtidens logistikk i Nord-Europa.
Ambisjonen er klar: Koble Baltikum direkte til det europeiske transportnettverket med europeisk standardspor, og dermed bryte den historiske avhengigheten av østlige korridorer mot Russland og Belarus.
Slutt på omlasting
I dag preges togtrafikken i regionen av ulike sporvidder, noe som gjør godstransporten både komplisert og kostbar på grunn av behovet for omlasting ved grensene. Med Rail Baltica forsvinner dette hinderet.
– Dette skaper forutsetninger for et kraftig skifte mot intermodal transport, sier Dang i intervjuet.
Han peker på at nye og oppgraderte terminaler langs korridoren vil gjøre det sømløst å flytte gods mellom skip, vei og jernbane. Dette forventes å tiltrekke seg selskaper som ønsker å etablere nye logistikk-knutepunkter i skjæringspunktet mellom nord og sør.
Strategisk omdreining mot vest
Rail Baltica er ikke bare et samferdselsprosjekt, men også et sikkerhetspolitisk grep. Ved å bygge ut en nord-sør-akse mellom Finland, Baltikum, Polen og Tyskland, styrkes den økonomiske robustheten i regionen.
Prosjektet har en foreløpig prislapp på rundt 15,3 milliarder euro for første fase, som etter planen skal stå ferdig i 2030. I tillegg til sivil godsfrakt, er banen kritisk for militær mobilitet i NATO-regi.
Sikter mot 9 millioner tonn gods i året
Analyser viser at banen har et stort potensial. Innen 2046 forventes det at Rail Baltica kan frakte rundt 9,2 millioner tonn gods årlig.
Selv om bulkvarer som råmaterialer vil utgjøre den største mengden i tonn, er det forventet at containere og semi-trailere (enhetslast) vil stå for de største inntektene. Dette skyldes at denne typen gods ofte fraktes over lengre distanser og har høyere verdi, noe som gjør jernbanen til et konkurransedyktig alternativ til langtransport på vei.
Realitetsorientering siden vår forrige omtale
Logistikk Inside omtalte det gigantiske jernbaneprosjektet første gang i september 2023, og det hører med til historien at utbyggingen har støtt på betydelige økonomiske humper de siste tre årene.
Der man tidligere opererte med mer moderate budsjetter, viser oppdaterte analyser fra 2024 og 2025 at totalkostnaden for det fullstendige prosjektet kan overstige 24 milliarder euro. Denne voldsomme prisveksten, drevet av inflasjon og tekniske utfordringer, har tvunget frem en strengere prioritering.
For å sikre at togene faktisk begynner å rulle i 2030, har man valgt en trinnvis utbygging. Dette betyr at enkelte stasjoner og sidearmer er skalert ned eller utsatt, slik at hovedlinjen – den kritiske korridoren mellom Polen og Baltikum – kan prioriteres først. Selv om de økonomiske rammene er under press, anses prosjektet i dag som «too big to fail», spesielt fordi den sikkerhetspolitiske verdien av en europeisk jernbanelinje veier tyngre enn de rene regnearkene.
