Godsmengdene på den såkalte Midtkorridoren mellom Asia og Europa har vokst kraftig de siste årene. Nå mener aktørene bak et nytt EU-finansiert utviklingsprogram at korridoren kan ta et nytt sprang innen de neste to til tre årene.
– Dersom dagens arbeid med koordinering, tariffgjennomsiktighet og operasjonell effektivitet lykkes, forventer vi en mer synlig oppskalering av volumene i løpet av de neste to til tre årene, sier Emrecan Erdogan i Expertise France til bransjenettstedet RailFreight.
Midtkorridoren, også kjent som Trans-Caspian International Transport Route (TITR), går fra Kina via Kasakhstan, Kaspihavet, Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia til Europa.
Korridoren har fått økt oppmerksomhet og relevans etter Russlands invasjon av Ukraina. I 2024 økte godsmengdene med 62 prosent til 4,5 millioner tonn, mens containertrafikken vokste med 170 prosent til 56.500 TEU. Tradfikken økte også kraftig i 2025 som følge av begrenset skipstrafikk via Suezkanalen.
Sterk vekst, men fortsatt liten totalt sett
Til tross for veksten er korridoren fortsatt relativt liten. Verdensbanken har tidligere anslått at volumene kan tredobles til rundt 11 millioner tonn innen 2030 dersom nødvendige investeringer og reformer gjennomføres.
Det nye EU-programmet skal ikke bygge ny infrastruktur, men forsøke å løse flere av utfordringene som fortsatt begrenser veksten. Blant problemene som trekkes frem er ulike tariffsystemer, manglende koordinering mellom landene, ineffektive grensepasseringer og begrenset forutsigbarhet i transportene over Kaspihavet. At last må overføres til sjø på deler av korridoren har vært en flaskehals.
I dag brukes korridoren hovedsakelig til containerisert gods, bulkvarer og transittgods mellom Asia og Europa. Aktørene bak programmet forventer samtidig økende transport av høyverdiprodukter, energirelaterte varer og kritiske råvarer i årene som kommer.
Selv om flere europeiske logistikkaktører og vareeiere har tatt korridoren i bruk etter 2022, har norske vareeiere så langt i begrenset grad benyttet ruten. For mange vil fortsatt regularitet, ledetider og forutsigbarhet over Kaspihavet være avgjørende for om Midtkorridoren kan utvikle seg til et reelt alternativ i større skala.
