Autonomt gjennombrudd: Internasjonalt regelverk på plass

Et første internasjonalt regelverk for autonome skip, vedtatt gjennom FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), representerer et vesentlig fremskritt for implementering av ny teknologi i maritim logistikk. Regelverket anses som en forutsetning for å kunne ta i bruk autonome fartøy i større skala.

– Dette er fremtiden for effektiv maritim transport, og vi er et viktig steg nærmere kommersiell bruk, uttaler Vegar Johansen, administrerende direktør i SINTEF Ocean, i en pressemelding.

Regelverksendringen sammenfaller med en demonstrasjon av autonom teknologi i Horten denne uken, hvor norske og europeiske aktører er samlet. Arrangementet er en del av det europeiske samarbeidsprosjektet «Seamless», som har som mål å utvikle teknologi for en helautomatisert transportkjede til sjøs. Prosjektet har 27 partnere, inkludert sentrale norske aktører som SINTEF Ocean, MacGregor og Kongsberg Maritime.

I Norge er teknologien allerede i drift. Skip som Yara Birkeland og Asko Maritimes fartøy i Oslofjorden opereres og overvåkes fra et landbasert kontrollsenter i Horten i regi av Massterly, som er et joint venture mellom Kongsberg Maritime og rederiet Wilhelmsen Group.

- Bygger tillit

Systemet er designet slik at ett mannskap kan følge flere skip samtidig, hvorpå systemene varsler operatørene om hendelser som krever menneskelig inngripen. Kongsberg Maritime understreker viktigheten av å vise frem at løsningene fungerer i praksis.

– Å se teknologien i bruk er avgjørende for å bygge tillit hos både kunder og myndigheter, påpeker teknologidirektør Bjørn Jalving i Kongsberg Maritime.

Ifølge forskningsmiljøene kan økt autonomi flytte arbeidsoppgaver fra skip til land, noe som kan muliggjøre drift av mindre og mer energieffektive fartøy. Dette kan redusere både energiforbruk og utslipp, samtidig som det åpner for at flere kan jobbe i næringen fra landbaserte posisjoner.

Vedtatt i mai

Det nye regelverket, kjent som MASS-koden (Maritime Autonomous Surface Ships Code), er det første internasjonale rammeverket som regulerer autonome og fjernstyrte skip. Koden fastsetter krav til blant annet sikkerhet, fjernstyring, kommunikasjon, cybersikkerhet og beredskap, og skal gjøre det mulig å ta i bruk autonome fartøy på tvers av landegrenser. Frem til nå har slik virksomhet i stor grad vært basert på nasjonale forsøksordninger og dispensasjoner.

Regelverket ble vedtatt av IMO i mai og skal gjelde som en frivillig standard fra 1. juli 2026. Koden etablerer krav til blant annet sikker drift, fjernstyring fra land, kommunikasjonssystemer, cybersikkerhet, risikovurderinger og beredskap. Formålet er å sikre at autonome fartøy kan operere på en sikker og forutsigbar måte på tvers av landegrenser.

Fire autonomi-nivåer

IMO opererer med fire nivåer av autonomi, fra fartøy med avanserte automatiserte systemer og mannskap om bord til fullt autonome skip som kan ta egne beslutninger uten menneskelig involvering. Regelverket skal gjelde for alle disse kategoriene og legger til rette for at autonome løsninger kan integreres gradvis i den eksisterende skipsfarten. Koden er utformet som et såkalt målbasert regelverk, der myndighetene fastsetter hvilke sikkerhetsnivåer som skal oppnås, mens næringen selv kan velge teknologiske løsninger for å oppfylle kravene.

Vedtaket markerer slutten på flere års internasjonalt arbeid med å tilpasse sjøfartsregelverket til ny teknologi. Frem til nå har autonome fartøy i stor grad vært avhengige av nasjonale dispensasjoner og pilotordninger. Med et felles internasjonalt rammeverk får rederier, teknologileverandører, klasseselskaper og myndigheter et tydeligere grunnlag for videre kommersialisering av autonome fartøy.