Prognosesenteret oppjusterer forventningene til byggemarkedet i 2026. Det er først og fremst nye yrkesbygg som gir sterkere vekst enn tidligere antatt – mens boligbyggingen fortsatt går tregt.
Klaus EriksenKlausEriksenArtikkelen ble først publisert hos vår søsterpublikasjon AT.no
Byggemarkedet hadde en volumvekst på 1,5 prosent i 2025, etter den kraftige nedgangen i 2023 og 2024. I år ventes aktiviteten å ta seg videre opp, før veksten flater ut i 2027 og tiltar igjen i 2028.
Selv etter oppgangen vil produksjonsverdien ved utgangen av prognoseperioden fortsatt ligge under toppnivået fra 2022, målt i faste priser, ifølge Prognosesenteret.
Oppjusteringen siden prognosen i mai kommer nesten utelukkende fra nye yrkesbygg. Igangsettingen i andre kvartal ble høyere enn ventet, noe som har løftet anslagene for enkelte byggtyper og regioner. Utsiktene for Oslo-regionen og Vestlandet er også oppjustert.
Samtidig begrenses oppgangen av høye renter og stigende byggekostnader. Prognosesenteret venter ytterligere én renteheving i år, før rentene gradvis reduseres fra midten av 2027. Byggekostnadene stiger fortsatt raskere enn både bruktboligprisene og konsumprisene, noe som særlig svekker lønnsomheten i nye boligprosjekter.
– Byggemarkedet utvikler seg litt sterkere i år enn vi ventet i mai, men oppjusteringen er i stor grad drevet av nye yrkesbygg. Stigende renter og byggekostnader, og svak bruktboligprisutvikling på Østlandet, demper nyboligetterspørselen, sier David Lund, seniorøkonom i Prognosesenteret.
Yrkesbyggene drar lasset
PROGNOSE: Prognosesenterets ferske analyse viser oppjusterte vekstutsikter for byggemarkedet i 2026, med store forskjeller mellom regionene. Grafikk: Prognosesenteret.
Nybyggmarkedet samlet ventes å vokse med mer enn 7 prosent i 2026. Produksjonsverdien vil likevel fortsatt ligge omkring 26 prosent under 2022-nivået i 2028.
For nye yrkesbygg anslås veksten til over 12 prosent i år. De store sykehusprosjektene ved Rikshospitalet og Aker i Oslo er blant de viktigste driverne.
Aktiviteten innen yrkesbygg ventes å avta i 2027, før den igjen øker i 2028. Den forventede byggestarten for Mjøssykehuset er én av forklaringene på den nye oppgangen.
Fortsatt lav boligbygging
Boligbyggingen ventes først å ta seg gradvis opp fra 2027. Prognosen viser 20 000 igangsatte boliger i 2026, 22 000 i 2027 og 24 000 i 2028.
Produksjonsverdien for nye boligbygg ventes å øke med 1,9 prosent i år, 5,7 prosent neste år og 8,6 prosent i 2028.
Regjeringens mål er å sette i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030. Prognosesenteret mener utviklingen i nye og ombygde boliger tilsier at målet ikke blir nådd.
ROT-markedet stabiliserer
Markedet for rehabilitering, ombygging og tilbygg – ROT-markedet – er vesentlig større for boliger enn markedet for nybygg. Det bidrar til å holde aktiviteten oppe gjennom prognoseperioden.
Prognosesenteret venter svak, men positiv vekst i boligmarkedet for ROT-arbeider. Det skyldes blant annet at det svake nybyggmarkedet flytter noe etterspørsel over til brukte boliger, samtidig som en større boligmasse øker vedlikeholdsbehovet.
For yrkesbygg ventes svakere ROT-vekst i 2026, men sterkere utvikling i 2027 og 2028.
Vestlandet vokser sterkest
Prognosesenteret venter sterkest volumvekst i Hordaland, etter de tidligere fylkesgrensene, med 13,2 prosent i 2026. Deretter følger Oslo med 8,6 prosent, tidligere Hedmark med 6,9 prosent og Akershus med 5,9 prosent.
Seks fylkesområder ventes å få nedgang. Trøndelag ligger svakest an, med en forventet nedgang på 4 prosent.
For perioden 2026–2028 samlet ventes den sterkeste gjennomsnittlige årsveksten i tidligere Hedmark, Akershus og tidligere Hordaland. Finnmark ligger an til den svakeste utviklingen.
