Plus Automation, som opererer under navnet PlusAI, kunngjorde forrige uke en fusjonsavtale med Texas Ventures Acquisition III (TVA). Avtalen verdsetter selskapet til 800 millioner dollar før ny kapital tilføres. Det fremgår av selskapets egen kunngjøring og av dokumentene SPAC-en har levert til det amerikanske finanstilsynet SEC.
Det er tredje gang selskapet forsøker å komme på børs.
Første forsøk kom i 2021 med Hennessy Capital. Det ga PlusAI en beregnet markedsverdi etter fusjonen på rundt 3,3 milliarder dollar. Det forsøkte strandet høsten 2021.
I juni 2025 signerte selskapet med Churchill Capital IX til 1,2 milliarder. Den ble hevet 20. april i år, med henvisning til markedsforholdene. Drøyt fire måneder senere er prisen ytterligere en tredel lavere.
Den oppgitte verdsettelsen er nå under en fjerdedel av den beregnede markedsverdien ved børsforsøket i 2021. Tallene bygger riktignok på ulike verdibegreper og er derfor ikke direkte sammenlignbare.
En snarvei til børs
SPAC - Special Purpose Acquisition Company - er et børsnotert tomt selskap som har hentet penger fra investorer med mandat om å finne noe å fusjonere med. Når fusjonen er gjennomført, overtar PlusAI i praksis noteringen. Fordelen er en forhåndsforhandlet pris og at det gjerne går raskere enn å gjennomføre en ordinær børsnotering.
Men kapitalen er mindre sikker enn overskriftene antyder. PlusAI kan få inntil 300 millioner dollar. Bare drøyt 60 millioner er fullt forpliktet. Resten ligger i SPAC-ens fond, og de investorene kan kreve pengene tilbake før fusjonen.
I sitt eget regnestykke forutsetter selskapene at bare 100 millioner av fondets rundt 236 millioner dollar blir stående – tilsvarende en innløsningsgrad på nær 56 prosent.
Før fusjonen kan gjennomføres, må registreringsdokumentene tre i kraft hos SEC, ventetiden etter amerikansk konkurranselovgivning utløpe og aksjonærene godkjenne avtalen.
Det europeiske innslaget
Kina har kommet langt med kommersiell bruk av autonome lastebiler, mens utviklingen i Vesten i stor grad drives fra USA. Aurora, Kodiak, Waabi og Gatik konsentrerer seg hovedsakelig om det amerikanske markedet. Amerikanske PlusAI skiller seg ut gjennom tette forbindelser til europeisk lastebilindustri. PlusAI er dermed en av de tydeligste broene mellom amerikansk autonomiteknologi og europeisk lastebilindustri.
For Logistikk Insides lesere er det nok først og fremst partnerlisten som gjør PlusAi interessant. Selskapets tyngste samarbeid går gjennom Traton-konsernet - som eier både Scania og MAN. Også Iveco er inne som en sentral samarbeidspartner. Det samme er DSV.
Selskapet utvikler programvare til lastebilprodusentene og lar dem stå for produksjon og distribusjon. Fordelen er at modellen binder forholdsvis lite kapital. Det kommer riktignok med en pris: lanseringen i 2027 avhenger også av produsentenes utviklings-, produksjons- og godkjenningsplaner.
Uansett er PlusAI en spennende aktør å følge med på, da det i øyeblikket virker å være det sterkeste "europeisk veddemålet" innen autonom veifrakt.
Teknologien går fremover - verdiene faller
I likhet med øvrige aktører innen autonomi-feltet, har også PlusAI merket at euforien har lagt seg hos investorene. Og det er noe av et paradoks. Verdsettelsen av selskapet er en fjerdedel av det den var i 2021, mens teknologien er mer moden og kunde- og partnerlisten har økt. PlusAI frakter nå betalende gods i Texas med sikkerhetssjåfør. Selskapet oppgir samtidig 25 millioner dollar i inntekter fra HyperFoundry-plattformen, som stammer fra én avtale med Traton.
Mønsteret er ikke selskapsspesifikt. Einride gikk på Nasdaq-børsen i juni til en verdsettelse på 1,35 milliarder dollar, ned fra 1,8 milliarder i den opprinnelige avtalen. Transaksjonen ble gjennomført med en referansepris på ti dollar per aksje. I begynnelsen av september var kursen falt til rundt 4,40 dollar.
Aurora hadde samme mønster. Aurora-aksjen handles rundt 37 prosent under tikronersnivået som ble brukt i SPAC-fusjonen i 2021. Selskapets samlede markedsverdi er likevel omtrent på samme nivå som ved noteringen, fordi Aurora siden har utstedt et stort antall nye aksjer for å finansiere utviklingen. For de opprinnelige eierne betyr det både lavere aksjekurs og en utvannet eierandel.
Investormarkedet er langt strammere enn under SPAC-boomen i pandemien. Høyere kapitalkostnader rammer særlig selskaper der lønnsomheten ligger langt frem i tid. Samtidig konkurrerer autonomiselskapene om kapital og oppmerksomhet med den bredere AI-boomen.
Men utviklingen handler også om at forventningene møter virkeligheten. Tidligere ble selskapene i stor grad priset etter teknologi og markedsmuligheter. Nå krever investorene i større grad dokumentasjon på sikker drift, industriell skalering og lønnsomhet.
Mange av selskapene skal nå begi seg ut på den mest krevende reisen. Som vi skrev i februar, følger investeringscaset for autonomi den tradisjonelle "J-kurven": å tåle kostnadene helt frem til man har klart å skalere og tjene penger. Flere av de mest lovende selskapene fra noen år tilbake, som TuSimple og Embark, kom aldri gjennom denne "dødsdalen".
