Våre profilerte samarbeidspartnere:

Vareeierundersøkelsen 2026:

UUTNYTTET POTENSIAL: – Vareeierne må vite at vi har et tilbud til dem, også om de ikke har enorme og regelmessige volumer, sier Olsen, administrerende direktør i CargoNet.

Godset vender tilbake til jernbanen

Høyere bilpriser, sjåførmangel og bedre regularitet sender mer gods over på bane. CargoNet har allerede passert pandemivolumene fra 2021 og nærmer seg tidvis nivåene fra jernbanens toppår i 2008.

Publisert Sist oppdatert

Vår vareeierundersøkelse viser et tydelig mønster: De største vareeierne er også de mest lojale jernbanekundene. For selskaper med store og stabile volumer fremstår bane stadig mer attraktivt – både økonomisk og klimamessig.

Administrerende direktør Robin Olsen i CargoNet mener flere forhold nå trekker markedet mot jernbanen samtidig.

– Det er mer gods på banen nå. Vi ser vekst hos alle de store kundene våre, og vi vet også at Onrail har vekst, sier Olsen til Logistikk Inside.

Han peker blant annet på høyere transportkostnader på vei, sjåførmangel og kapasitetsutfordringer i lastebilmarkedet.

I vareeierundersøkelsen svarer 31 prosent av de som bruker jernbane for innenriks godstransport at lavere kostnader enn lastebil er en viktig årsak til at de velger bane.

Klimahensyn veier imidlertid tyngst. Hele 45 prosent oppgir at de ønsker en mer klimavennlig transportløsning.

Passerer pandemitoppen

CargoNet opplever nå sterkere volumvekst enn under pandemiårene, da vareforbruket skjøt fart og godsmengdene nådde rekordnivåer.

– Mot samme periode i fjor har vi en volumvekst på 13 prosent. Vi ligger over nivåene fra 2021, som var et toppår under pandemien, sier Olsen.

Selskapet melder om fulle tog på flere strekninger, og enkelte steder begynner kapasiteten å bli presset.

– Vi har faktisk ventelister på noen avganger. Det er en stund siden vi har sett det, sier han.

Likevel er jernbanen fortsatt et stykke unna markedsandelene fra toppåret 2008.

– Hvis vi hadde hatt samme markedsandel som den gang, måtte vi opp 30–40 prosent fra dagens nivåer, sier Olsen.

Han viser til at det totale godsvolumet i markedet har økt kraftig siden 2008, samtidig som konkurransen fra veitransporten har blitt stadig skarpere – ikke minst som følge av økt innslag av kabotasjetransport med utenlandske vogntog.

Færre avvik – men større konsekvenser

Veksten kommer etter flere år med store infrastruktursjokk for norsk jernbane.

Randklev bru på Dovrebanen kollapset etter ekstremværet «Hans» i 2023. Senere fulgte problemene ved Otta bru og kvikkleireskredet ved Levanger som stengte Nordlandsbanen for gjennomgangstrafikk.

Ifølge Olsen er situasjonen likevel i ferd med å stabilisere seg.

– Vi ser at antall infrastrukturavvik har gått vesentlig ned. Samtidig har de nevnte avvikene som faktisk har kommet vært veldig store og dramatiske, sier han.

Han mener investeringene i klimatilpasning og forebygging begynner å gi effekt. I årsrapporten for 2025 opplyser Bane NOR at selskapet brukte over én milliard kroner på klimatilpasningstiltak.

– Vann er hovedfienden for jernbanen. Det er vann som skaper ras og flom. Det er brukt mye penger på drenering og forebygging, og vi begynner å se effekten av det, mener Olsen.

Vil lokke små vareeiere over på bane

I vareeierundersøkelsen ser vi samme tendens som tidligere år: Det er først og fremst de største vareeierne som benytter jernbane. Samtidig viser undersøkelsen et betydelig uutnyttet potensial blant små og mellomstore vareeiere.

47 prosent av vareeierne som ikke bruker jernbane peker på behovet for dør-til-dør-transport som hovedårsak. 41 prosent mener bane ikke passer inn i deres forsyningskjede, mens 22 prosent svarer at de ikke kjenner godt nok til togtilbudet.

Mens mange av de store vareeierne allerede har bygget logistikksystemer rundt bane, velger mange mindre vareeiere fortsatt lastebil nærmest på autopilot.

Ifølge Olsen handler det ofte om manglende kjennskap til tilbudet – og en oppfatning av at jernbane er komplisert.

– Det «enkleste» er å velge veitransport. Mange vet rett og slett ikke godt nok hvilke muligheter som finnes, påpeker han.

Han erkjenner samtidig at godsoperatørene selv har en viktig jobb å gjøre.

– Vareeierne må vite at vi har et tilbud til dem, også om de ikke har enorme og regelmessige volumer, sier Olsen.

CargoNet jobber nå med å gjøre tjenestene enklere tilgjengelige gjennom digitale løsninger, API-er og tettere kundedialog.

– Når et logistikkoppsett først er etablert på bane, så går det på skinner. Men terskelen kan oppleves høy for små og mellomstore kunder, sier han.

Tror på jernbanen igjen

Det er nå et drøyt år siden Robin Olsen tiltrådte som CargoNet-sjef etter mange år i PostNord og Tollpost Globe.

Da han startet i rollen møtte han kunder som var usikre på om gods på bane hadde en fremtid i Norge. I dag beskriver han stemningen annerledes.

– Jeg opplever at flere har fått tro på jernbanen igjen. Vi ser optimismen både hos kundene våre og internt hos oss selv, sier han.

Han mener utviklingen viser at gods på bane fortsatt har et betydelig vekstpotensial i Norge.

Ser frem mot Nordlandsbanen

Den 20. juni starter CargoNet opp trafikken igjen på Nordlandsbanen etter den langvarige stengningen ved Levanger.

CargoNet har opprettholdt trafikken mellom Steinkjer og Bodø gjennom stengningsperioden ved hjelp av en midlertidig terminal i Steinkjer. Nå skal gjennomgangstrafikken mellom Trondheim og Bodø gradvis bygges opp igjen.

Oppstarten blir viktig – ikke minst for å bygge opp igjen tilliten hos sjømatkundene i nord.

– Vi gleder oss virkelig til å komme i gang igjen for fullt. Nå jobber vi tett sammen med både Bane NOR og kundene for å bygge en mer robust drift, sier Olsen.

Etter ett år i jobben mener han signalene fra markedet er tydelige:

– Jeg opplever at flere har fått tro på jernbanen igjen.

 

 

Powered by Labrador CMS