Stabil containertrafikk, men store forskjeller mellom havnene

Norsk havnedrift gikk inn i 2025 med høye ambisjoner om grønn omstilling, elektrifisering og styrket rolle i logistikk-kjedene. Året endte med tilnærmet uendrede containervolumer nasjonalt, men bak totalen skjuler det seg store regionale forskjeller.

Mens havner som Oslo, Bergen og Kristiansund og Nordmøre økte containertrafikken, opplevde blant annet Stavanger og Ålesund nedgang målt i TEU. Samtidig fortsatte investeringene i terminaler, energiinfrastruktur og nye logistikkområder.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en total vekst på 0,3 prosent i antall TEU over norske havner, og en økning i 0,7 prosent i containertrafikk målt i tonn. Tallene fra SSB avviker i mange tilfeller noe fra det havnene selv oppgir, men egner seg best til å sammenligne utviklingen.

Fra sør til nord peker havnene på mange av de samme utfordringene: behov for mer areal, grønn omstilling, beredskap og langsiktig finansiering.

Moss: Fossilfri drift og tung satsing på utslippskutt

Moss Havn kan se tilbake på et aktivt år både operasjonelt og økonomisk. Fra 1. januar overtok Westport terminaldriften, og containerterminalen ble samtidig Norges første fossilfrie containerterminal.

Westport håndterte i løpet av året 66.671 TEU og 17.446 RoRo-enheter. Havna beskriver seg selv som en sentral logistikkmotor for en region i vekst, med over 1100 arbeidsplasser direkte og indirekte knyttet til virksomheten og en beregnet omsetning i havnerelatert næringsliv på over 2,3 milliarder kroner.

Miljøarbeidet sto sentralt også i 2025. Helelektriske containertrucker og elektrisk transport mellom havna og innlandshavna skal redusere utslippene med mer enn 338 tonn CO₂ årlig.

Årsregnskapet endte med et positivt netto driftsresultat på 6,7 millioner kroner.

Oslo vokser videre

Oslo befestet posisjonen som landets største containerhavn i 2025. Samtidig var sikkerhet, beredskap og grønn omstilling blant de viktigste temaene.

Hovedstadshavna peker på at geopolitisk uro og endrede sikkerhetsforhold gjør havnene stadig viktigere som kritisk infrastruktur. Bedre sikring av Sjursøya trekkes frem som et konkret tiltak.

Parallelt fortsatte arbeidet med utslippsfri sjøtransport. Oslo Havn jobber med landstrømløsninger for tankskip, ny infrastruktur i Sydhavna og utvikling av den grønne korridoren mellom Oslo og Rotterdam for containerskip.

Arbeidet med reetablering og utvidelse av kai på Kneppeskjær Øst ble også satt i gang. Her planlegger Hafslund Celsio fremtidig utskiping av CO₂.

I tillegg deltar havna i pilotprosjekter for trygg hydrogenbunkring og samarbeider med øvrige Oslofjordhavner om felles miljøkrav og standardiserte løsninger.

Stavanger utvikler kapasitet – tross fallende volum

I Stavangerregionens Havn var det 3.534 gods- og bulkanløp i løpet av året. Container utgjorde rundt 70 prosent av trafikken, mens RoRo sto for de resterende 30 prosentene, i tillegg til trafikken fra Fjord Line.

Samtidig fortsetter utviklingen i Risavika. Etter oppkjøpet i 2019 er det etablert om lag 8.000 kvadratmeter bygningsmasse, hovedsakelig til innendørslagring og terminalaktivitet.

Energibransjen trekkes frem som en viktig vekstdriver, og store deler av utearealene var allerede utleid ved inngangen til 2026.

I løpet av 2025 startet arbeidet med en omfattende masterplan for Risavika. Planen skal kartlegge nye markedsmuligheter, optimalisere arealbruk og se på plassering av fremtidige energibærere.

Bergen satser på ny godshavn

Mener å ha funnet løsningen på godsknuten i Bergen – men er den for god til å være sann?

Bergen Havn leverte et av sine sterkeste økonomiske år på lenge. Overskuddet før skatt økte til 88,7 millioner kroner, opp fra 48,1 millioner året før.

Den samlede lastemengden i eierkommunenes område steg til 69,6 millioner tonn. Gods over offentlig kai økte med 3,7 prosent til 456.000 tonn, mens containertrafikken vokste kraftig.

Havna peker samtidig på at videre vekst forutsetter mer kapasitet. Ambisjonen er å etablere en effektiv godshavn med tilhørende arealer for lagring og logistikk.

Investeringene i konsernet endte på 38,3 millioner kroner i 2025. Den største enkeltposten var kjøp av ytterligere arealer på Ågotnes som del av planene om ny godshavn.

Kristiansund og Nordmøre bygger videre

Kristiansund og Nordmøre Havn rapporterer om økning i både anløp og godsmengder i 2025, samtidig som flere utviklingsprosjekter er løftet videre.

Et av årets viktigste prosjekter var ferdigstillelsen av nykaia på Vikan på Smøla. Kaia er utstyrt med landstrøm og skal betjene industriparken med virksomhet innen fiskeri og havbruk.

Ved Fiskeribasen i Kristiansund fortsetter utviklingen av arealer for volumkrevende gods. Samarbeidet med Sea-Way Logistics innebærer etablering av en ny lagerhall på 1.600 kvadratmeter som skal stå ferdig sommeren 2026.

Samtidig skaper situasjonen rundt Høgset-terminalen usikkerhet. Gjemnes kommune har vedtatt å trekke seg ut av havnesamarbeidet for å kunne selge området og hente kapital. Det kan få betydning for videre investeringer.

Tromsø peker på beredskap og kapitalbehov

Lengst nord fortsatte Tromsø Havn veksten. Omsetningen nådde 178 millioner kroner i 2025, noe som innebærer nær 70 prosent vekst siden 2020. Driftsresultatet endte på syv millioner kroner.

Samtidig peker havna på økende finanskostnader og behov for oppgradering av eldre kaier og terminalanlegg.

Geopolitisk uro og økt interesse for nordområdene påvirker også havnas rolle. Etterspørselen etter havnetjenester er økende, samtidig som fartøybildet endrer seg.

Tromsø deltok i 2025 i to piloter under Grønt Skipsfartsprogram sammen med Bodø og Harstad. Her er godsstrømmer, markedskrav og fremtidige behov for havneinfrastruktur kartlagt.