Da fjorårets vareeierundersøkelse ble gjennomført våren 2025, kom den kort tid etter at Trump-administrasjonen varslet omfattende tolløkninger og en langt mer aggressiv handelspolitikk. Signalene utfordret spillereglene mange vareeiere og internasjonale forsyningskjeder hadde navigert etter i flere tiår.
Den gang svarte over 90 prosent av vareeierne at de var bekymret for konsekvensene av en internasjonal handelskrig. Ett år senere er bildet i stor grad det samme.
Hele 94 prosent oppgir nå at de er bekymret for konsekvensene av en internasjonal handelskrig. Flertallet - 81 prosent - svarer at de er «litt bekymret», mens 13 prosent er «veldig bekymret».
Selv om de økonomiske konsekvensene hittil ikke har blitt så dramatiske som mange fryktet, opplever vareeierne fortsatt stor usikkerhet rundt hva som kommer videre.
Tilbakemeldingene fra vareeierne viser at bekymringen handler om langt mer enn bare tollsatser isolert sett. Flere peker på økte transportkostnader, dyrere råvarer, mer uforutsigbare ledetider og større usikkerhet rundt tilgang på varer.
– På alle måter. Økte priser på råmaterialer og varer, dyrere transport og mer uforutsigbare transittider, skriver en av respondentene om hvorvidt de frykter konsekvensene av en internasjonal handelskrig.
Frykter uforutsigbare rammevilkår
Mange vareeiere peker ikke nødvendigvis på dagens tollsatser alene, men på usikkerheten rundt framtidige spilleregler. USA har innført flere tolltiltak på omdiskutert juridisk grunnlag, enkelte er blitt utfordret i amerikanske domstoler, mens nye tollrunder samtidig er varslet som erstatning.
Samtidig brukes toll og handelspolitikk i økende grad som utenrikspolitiske pressmidler. Handelsrestriksjoner kobles tettere til sikkerhetspolitikk, teknologi, energi og geopolitiske konflikter.
Også i Europa strammes handelspolitikken inn. EU har varslet økte tiltak mot blant annet kinesiske elbiler og andre strategiske varer. For Norge – som står utenfor EU, men samtidig er en liten og svært åpen økonomi – skaper dette ekstra usikkerhet.
Flere respondenter peker særlig på hvor krevende det er å planlegge langsiktig når både tollsatser, valutakurser, fraktrater og geopolitikk kan endre seg raskt.
– Helt uforutsigbare fraktrater, valutakurser, tollsatser og kapasitet på frakt, skriver en vareeier.
En annen peker på at det blir stadig vanskeligere å prise prosjekter langt frem i tid.
Frykter høyere kostnader og svakere konkurransekraft
Mange vareeiere beskriver også hvordan handelskonflikter og økte barrierer slår direkte inn i økonomien.
Flere trekker frem økte transportkostnader, svakere tilgang på råvarer og høyere priser på innsatsvarer som konkrete konsekvenser.
Andre frykter at norske selskaper kan tape konkurransekraft i et stadig tøffere internasjonalt marked.
– Vi lever i et høykostland der beskatningen av norske bedrifter hemmer oss fra å vinne anbud når vi konkurrerer internasjonalt, skriver en vareeier.
Flere peker også på at tollbarrierer kan gjøre enkelte produkter vanskeligere å selge internasjonalt.
– Tollbarrierer vil gjøre produktene våre for kostbare i enkelte markeder og redusere marginene kraftig, er tilbakemeldingen fra en vareeier.
Frihandelens epoke utfordres
I flere tiår har globale forsyningskjeder vært bygget rundt stabile handelsavtaler og friest mulig vareflyt. Nå opplever mange vareeiere at denne modellen utfordres fra flere kanter samtidig.
Flere peker på at verden i større grad beveger seg mot regionale og bilaterale handelsavtaler, der politiske hensyn får større betydning enn tidligere.
Samtidig skaper geopolitisk uro og nye handelsbarrierer større usikkerhet rundt alt fra vareflyt og råvaretilgang til investeringer og eksportmuligheter.
For vareeiere med stor importandel og internasjonale leverandørkjeder betyr dette først og fremst økt behov for fleksibilitet, risikostyring og beredskap i en stadig mer uforutsigbar handelsverden.
