Color Line har utforsket hvordan fergetrafikken mellom Norge og Danmark skal bli utslippsfri. Imidlertid gjør endringer i den forventede innføringen av internasjonale rammebetingelser at rederiet har måttet forskyve prosjektet.
EU ETS
· EU ETS står for EU Emissions Trading System, et europeisk kvotemarked for CO2.
· Kvotemarkedet opererer i EU og EØS-landene.
· Målsettingen med kvotemarkedet er todelt: Å redusere utslipp og å trigge grønne investeringer.
· Regelverket påvirker energi- og produksjonsindustrien, luftfart og ble fra januar 2024 gjeldende for maritim sektor.
· Det vil også på sikt påvirke byggenæringen og veitransporten.
Under Business HUB i Larvik 4. juni fortalte konserndirektør for cargo, Trond Tønjum, at rederiet fortsatt har kurs mot nullutslipp, men at endringer i internasjonale rammevilkår gjør tidspunktet for de store investeringene mer usikkert. Der selskapet tidligere så for seg omstilling tidlig på 2030-tallet, ser det nå i større grad mot midten av neste tiår.
– Vi har en klar plan og en strategi om at vi på sikt skal bli et nullutslippsrederi. Men det er veldig viktig at vi treffer riktig timing, sa Tønjum.
Å treffe riktig på hoppkanten er kritisk når man skal kontrahere skip i milliardklassen. Og da er det naturligvis kjedelig når hoppkanten stadig er i bevegelse.
ETS-regningen vokser
Samtidig som investeringsbeslutningene vurderes, merker Color Line allerede konsekvensene av skjerpet klimapolitikk.
Ifølge Tønjum hadde rederiet ingen kostnader knyttet til EUs kvotesystem (ETS) i 2023. I år er regningen vokst til om lag 300 millioner kroner – for en flåte på fem skip.
Tønjum gikk ikke nærmere inn på konkurranseflaten mot veitransport, men utfordringen er velkjent i næringen. Sjøfarten er allerede inkludert i EUs kvotesystem, mens ETS2 for veitransport er utsatt til 2028. Flere aktører i shippingbransjen har pekt på at dette gir en periode med skjeve konkurransevilkår mellom transportformene.
Tønjum viste imidlertid til at både EU-regelverk og internasjonale klimakrav er i endring, samtidig som deler av det globale regelverket har blitt forsinket. Som kjent håpet mange at IMO skulle innføre et nytt regime for klimagassutslipp globalt i fjor. Det skjedde ikke. Og det har satt bremsene på i hele skipsfartøkosystemet.
For rederiene handler utfordringen om å finne riktig tidspunkt for investeringene – og rommet for å trå feil er lite.
– Hvis vi er for tidlig ute, betaler vi dyrt for å omstille oss. Hvis vi er for sent ute, går avgiftene i taket, sa Tønjum.
Tror på elektrifisering
Color Line ser i dag elektrifisering som hovedsporet for fergerutene mellom Norge og Danmark. Det er ikke nødvendigvis en overraskende konklusjon: Rederiet har allerede seks års erfaring med Color Hybrid, som fortsatt er blant verdens største hybridferger – og bak den grønne omstillingen ligger et logistikkapparat av betydelig størrelse. Bare på ruten mellom Larvik og Hirtshals fraktes rundt 170.000 trailerenheter i året. Totalt håndterer Color Line om lag 320.000 trailerenheter på sine ruter.
Erfaringene har gitt selskapet tro på at neste steg er innen rekkevidde.
Planen er å kombinere batteridrift med reservekapasitet, som også kan gå på biodrivstoff.
Samtidig har synet på alternative drivstoff endret seg kraftig de siste årene.
– Ingen som driver med seriøs shipping nå vil satse på hydrogen, sa Tønjum, med henvisning til utviklingen i markedet. Han viste til rapporten til Norges Rederiforbund som vi omtalte i Logistikk Inside i mars – den som viste hvordan hydrogen på få år har stupt fra å være teknologien flest rederier hadde troen på, til nærmest å bli avskrevet. Et tydelig eksempel på hvor vanskelig det er å navigere i ukjent teknologisk farvann.
Skipene er klare – men hva med land?
Elektrifisering av ferger i denne størrelsen krever også betydelige investeringer på land. Color Line ser for seg storskala batteripakker om bord – noe som igjen krever store batteribanker, økt nettkapasitet og ny ladeinfrastruktur i havnene.
Larvik og Kristiansand trekkes frem som nøkkelprosjekter, og Tønjum understreker at rederiet ikke kan løse dette alene. I Larvik er kapasiteten på veinettet rundt havnen allerede en utfordring – og det vil ikke bli enklere når nye skip med større kapasitet settes inn.
Derfor etterlyser Tønjum tettere samarbeid mellom rederier, havner, energiselskaper og myndigheter.
– Det mest frustrerende for oss nå er den uforutsigbarheten som ligger i rammeverket, sa han.
For Color Line er spørsmålet ikke lenger om overgangen til utslippsfri sjøtransport kommer. Spørsmålet er når det er riktig å ta det neste store steget.
