I 2021 ble hydrogen vurdert som best egnet drivstoff for å oppnå klimanøytralitet i 2050 innen skipsfart. Siden har troen på drivstoffet stupt til en 10. plass i 2026.Faksimile fra rapporten: Klimarapport 2026
Under NHO Logistikk og Transports konferanse for faggruppen Sjø og Havn i Oslo 4. mars presenterte Gabrielle Legrand Gjerdset, direktør for politikk og kommunikasjon i Norges Rederiforbund, hovedfunn fra forbundets ferske Klimarapport 2026 (utarbeidet sammen med BDO). Der viste hun hvordan rederienes vurdering av fremtidens drivstoff har endret seg betydelig på få år.
En graf i rapporten illustrerer utviklingen fra 2020 til 2026. Den viser hvordan ulike drivstoff og energibærere vurderes av rederiene i arbeidet mot klimanøytralitet i 2050. Bildet som tegnes er tydelig: enkelte alternativer styrker posisjonen, mens andre faller kraftig i vurderingene. Mest markant er utviklingen for hydrogen.
Hydrogen faller i rangeringen
I grafen går hydrogen fra å være blant drivstoffene rederiene tidligere hadde høyere forventninger til, til å ligge nær bunnen i den siste rangeringen. Utviklingen illustrerer hvordan synet på ulike teknologier har endret seg etter hvert som næringen har fått mer erfaring med både kostnader, teknologi og praktisk gjennomføring.
Samtidig viser rangeringen at andre alternativer vurderes som mer aktuelle i dag enn for få år siden. Grafen peker særlig på økt tro på drivstoff som biofuel, el-hybride løsninger og metanol.
Flere drivstoff – ikke én løsning
I rapporten understrekes det samtidig at fremtidens flåte neppe vil basere seg på ett enkelt drivstoff. Tvert imot forventer rederiene at skip i fremtiden vil operere med en kombinasjon av ulike energibærere.
Hvilken løsning som velges vil i stor grad avhenge av fartøystype, operasjonsmønster og hvor skipene seiler. For enkelte segmenter kan batteri- eller hybridløsninger være aktuelle, mens andre vil være avhengige av flytende drivstoff.
Målet i Rederiforbundets klimastrategi er at medlemsrederiene skal redusere utslippene med 50 prosent per enhet innen 2030 sammenlignet med nivået i 2008. Fra 2030 er ambisjonen at det kun skal bestilles skip som er tilrettelagt for nullutslippsteknologi, mens målet på lengre sikt er en klimanøytral flåte i 2050.
Troen på klimamålene svekkes
Samtidig viser rapporten at troen på hvor raskt målene kan nås har blitt mer dempet de siste årene.
Kun tre av ti rederier oppgir at de tror de vil være klimanøytrale i 2050. Når det gjelder utslippsmålet for 2030, er det også mange som ikke tror målet vil bli nådd.
Ifølge rapporten henger dette blant annet sammen med usikkerhet rundt rammevilkår og manglende fremdrift i internasjonale klimaregler for skipsfarten.
Store barrierer for nye drivstoff
Rapporten peker også på flere barrierer for omstillingen til lav- og nullutslipp.
Blant de viktigste utfordringene trekkes høye investeringskostnader, drivstoffpriser, begrenset tilgjengelighet og manglende infrastruktur på land frem. I tillegg oppgir mange rederier at manglende betalingsvilje i markedet gjør det vanskelig å ta investeringsbeslutninger.
Usikkerhet rundt hvilke teknologier som vil bli dominerende fremover bidrar også til at investeringer i nye drivstoff og løsninger blir mer krevende.
Samtidig er omstillingen i gang. Over 90 prosent av medlemsrederiene har allerede investert i klima- og miljøteknologi om bord i skipene sine. Tiltakene spenner fra batteripakker og landstrømtilkobling til tekniske forbedringer på propell, varmegjenvinning og ulike rensesystemer.
Også operasjonelle tiltak brukes for å redusere utslippene, blant annet tilpasning av seilingsmønster, hastighetsreduksjoner og mer effektiv drift av skipene.
Tallene i rapporten viser dessuten at norske rederier allerede ligger foran verdensflåten i bruk av alternative drivstoff. Mens rundt to prosent av verdensflåten bruker slike løsninger, er andelen i Rederiforbundets medlemsflåte 17 prosent.
Samtidig peker rapporten på at skipsfarten er en global næring, og at effektive klimaregler derfor må utvikles internasjonalt. Næringen er i stor grad avhengig av felles globale rammeverk for å sikre både utslippskutt og like konkurransevilkår.