Torsdag 11. juni vedtok Stortinget endringer i markedsføringsloven som gjennomfører EUs direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet. Formålet er å gi forbrukere bedre beskyttelse mot villedende miljøpåstander og useriøse bærekraftsmerker.
I lovvedtaket defineres en miljøpåstand som ethvert budskap eller enhver framstilling som uttrykker eller antyder at en ytelse, et merke eller en næringsdrivende har positiv miljøpåvirkning eller er mindre skadelig for miljøet enn andre. Definisjonen omfatter blant annet tekst, bilder, symboler, firmanavn og merkenavn.
Det innebærer at regelverket ikke bare retter seg mot produkter, men også mot hvordan virksomheter markedsfører seg selv.
Krever dokumentasjon
De nye reglene innebærer at generelle miljøpåstander uten dokumentasjon kan bli ulovlige.
Formuleringer som «grønn», «miljøvennlig» eller «bærekraftig» må kunne underbygges. Lovendringen innfører også strengere krav til bærekraftsmerker og sertifiseringsordninger.
NHO Service og Handel omtaler endringene som omfattende.
– Kan du ikke dokumentere det, skriv det ikke, skriver organisasjonen i en gjennomgang av det nye regelverket.
Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med bestemmelsene. Ved alvorlige eller gjentatte brudd kan virksomheter ilegges betydelige overtredelsesgebyrer.
Reiser spørsmål for transportnæringen
For transport- og logistikknæringen kan lovendringen skape nye problemstillinger.
Mange aktører bruker i dag formuleringer som «grønn transport», «bærekraftig logistikk» og «klimavennlige leveranser» i markedsføringen. Siden loven også omfatter miljøpåstander knyttet til tjenester og næringsdrivende, kan det oppstå spørsmål om hvilke krav til dokumentasjon som vil gjelde for slike påstander fremover.
Hvor grensene vil trekkes i praksis, er foreløpig uklart. Det vil i stor grad avhenge av hvordan Forbrukertilsynet velger å håndheve regelverket etter at det trer i kraft.
